Syv rødgrønne punkter

De tre rødgrønne regjeringspartiene la i dag fram et slags miniprogram i syv punkter de er enige om å jobbe sammen om de neste fire årene (foto: Arbeiderpartiet).

Medieomtalen kan tyde på at pressekonferansen var en litt kjedelig seanse. Kanskje ikke så rart når dokumentet er så generelt. Da er det jo mye mer spennende at de er dundrende uenige om oljevirksomhet i nord og om skattene skal øke i neste periode.

Men hva skal man si om dokumentet som ble lagt fram? På den positive siden er det veldig bra at de to første punktene vektlegger verdiskaping og kunnskap. Det første handler om næringsliv og verdiskaping. Det andre handler om utdanning og forskning. Og begge vektlegger at kompetanse og kvalitet er nøkkelen i forhold til fremtidens utfordringer. Det er bra.

Men så er det noen spørsmål som dukker opp når man leser dette nokså minimalistiske dokumentet. Hva er de store prosjektene de skal gå løs på nå? Siden fattigdom ikke er nevnt med et ord er den jobben kanskje gjort? Men hva er neste store oppgave? På dokumentet kan det virke som det ikke er noen størrre reformprosjekter i neste periode, men mer snakk om å beskytte Norge mot større endringer.

Og så er det noe rart med språkbruken et par steder som gjør at man får flere spørsmål enn svar:

For det første brukes formuleringer som "...satse særskilt på områder hvor vi har spesielle forutsetninger" (om næringspolitikken) og "Norsk forskning skal ligge i front på områder hvor vi har særlige forutsetninger." Men hva er disse særlige forutsetningene regjeringen tenker på? Er det noe man ikke kan si høyt? Er det egentlig en ny måte å si olje- og gass? For det er vel innen olje og gass vi har helt særlige forutsetninger i Norge. Eller er det noe helt annet de tenker på?

For det andre er det ganske pussig at overskriften i punkt to er "Mer kunnskap - nei til privatisering av skolen", som skaper et inntrykk av at motstand mot privatisering er et viktig prinsipp når det gjelder barna våre. Men allerede i andre setning heter det at regeringen vil: "... trappe opp bevilgningene til ikke-kommunale barnehager". "Ikke-kommunale" barnehager er vel private barnehager? Så prinsippet er ja til noen private tilbud og nei til noen andre.

For det tredje dukker begrepet "hele landet" opp på stadig nye og litt underlige steder i dette dokumentet. Vi kan jo prøve å gjette hvilket parti som står bak. En overskrift lyder: "Ta hele landet i bruk". Og så skal det skal være landbruk over hele landet, likeverdige levekår over hele landet og det skal være et godt helsetilbud over hele landet. Man kan jo lure på hva som ikke skal være i hele landet og hva som skiller disse områdene (landbruk, levekår og helse) som skal være i hele landet fra de andre. Hva med veier i hele landet? Kunnskap i hele landet? Olje- og gass i hele landet?

For det fjerde er det litt pussig at punktet om kultur sier at kulturbudsjettet skal være 1 prosent av BNP i 2014, et år etter at nest stortingsperiode er slutt. Men dette er i hvert fall et løfte man ikke kan bryte i neste periode.

Så kan man jo lure på om dette er offensivt nok og klart nok til å møte de store utfordringene globaliseringen, kunnskapssamfunnet og eldrebølgen skaper. Næringslivet skal i følge regjeringen være både grønt, framtidsrettet og drive med omstilling, men nøkkelnæringer skal eies av staten. Det kan bli en vanskelig kombinasjon å få til. Og offentlig sektor skal, rent bortsett fra at den ikke skal bli privat, være stor og i hele landet. Men hva skal offentlig sektor egentlig gjøre for å bli bedre? Som visjonært og offensivt program for fornyelse blir dette svært tynt.