torsdag 27. august 2009

Kunnskapstjenester og finanskrise

Statistisk Sentralbyrå har i dag lagt fram tall som forteller hvordan ulike tjenestenæringer har utviklet seg under finanskrisen. Tallene viser utviklingen i omsetning i året mellom andre kvartal 2008 (rett før krisen) og andre kvartal 2009.

Innenfor området SSB kaller næringslivstjenester finner vi to hovedgrupper. Den ene er forretningsmessig tjenesteyting som har falt med 1,8 prosent siste året. En undergruppe her er arbeidskraftstjenester som har falt med hele 14,1 prosent. Ellers er bildet ganske blandet. Vakttjenester har for eksempel økt med tre prosent siste året.

Den andre hovedgruppen kaller SSB faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, et området som dekker svært mange rådgivnings- og kunnskapsbedrifter. Dette hovedområdet har vokst hele 4,2 prosent i omsetning siste år. Men det er store forskjeller. Blant bransjene som har falt kraftig er annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser som er ned med 14,5 prosent og hovedkontortjenester og administrativ rådgivning som har falt med 3,9 prosent. Men noen områder har bra vekst, for eksempel forsknings- og utviklingsarbeid som har vokst med 3 prosent, arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet som har vokst med 10,7 prosent og juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting som har vokst med 3,1 prosent.

I en annen tilsvarende statistikk har SSB sett på tallene for informasjon og telekommunikasjon. Hovedtallene (her er hele tabellen) viser at mens forlagsvirksomhet (bøker, aviser og tidsskrifter) har falt i omsetning med 12,8 prosent, virksomhet innen film, video og TV-programmer har falt 10 prosent, fjernsynskringkasting har falt 6,4 prosent og produksjon av musikk har falt 20 prosent, så har telekommunikasjon økt med 3,7 prosent, databehandling økt med 3,1 prosent og utgivelse av programvare økt med 4,1 prosent.

Det er vel i hvert fall to generelle konklusjoner vi kan trekke av hvordan finanskrisen har rammet disse tjenesteytende næringene. Den ene er at mye av det kunnskapsbaserte næringslivet klarer seg litt bedre enn næringsliv generelt. Og de mest kunnskapsintensive sektorene ser ut til å klare seg best. Den andre konklusjonen er at næringer som hadde store utfordringer også før finanskrisen, blant annet på grunn av store teknologiske skift, rammes ekstra hardt når det er krise. Skal disse komme ut av krisen igjen er det ikke nok med bedre tider. De må også finne fram til forretningsmodeller som kan skape lønnsomhet.