Tjenestedesign for et bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær

Kan tjenestedesign brukes som verktøy for et bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær og frafall? Det mener i hvert fall kommunenes interesseorganisasjon KS og Halogen som sammen her utarbeidet metoder og verktøy for å jobbe med et inkluderende arbeidsliv i sykehjem. 

Litt kontekst først: Partene i arbeidslivet og staten har i over 20 år hatt avtaler om inkluderende arbeidsliv - IA-avtaler - som har introdusert ulike tiltak for å redusere sykefravær og frafall, og lagt til rette for ulike inkluderingstiltak i arbeidslivet. Den siste IA-avtalen gjelder fra 2019 og skulle gjelde ut 2022, men på grunn av pandemien ble dette arbeidet nokså annerledes enn planlagt og avtalen ble nylig forlenget til 2024.

Det overordnet målet for IA-avtalen er at "så mange som mulig kan arbeide så mye så mulig, så lenge som mulig". Og den slår fast at det viktigste arbeidet for å oppnå disse målene skjer lokalt, i den enkelte virksomheten. Det er virksomhetenes egen innsats for et bedra arbeidsmiljø som best bidrar til å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legger til rette for inkludering. Så skal trepartsamarbeidet nasjonalt understøtte dette arbeidet.

Et viktig virkemiddel i IA-avtalen i inneværende periode har vært egne bransjeprogrammer for bransjer og sektorer  med et særlig potensial for å redusere sykefravær og frafall, og bransjer som vurderes som særlig utsatt for omstilling. Felles for bransjene som har egne bransjeprogrammer er også at de ikke er typiske kontorarbeidsplasser med fast arbeidstid, men for eksempel bransjer med turnusordninger som gjør det vanskelig å samle alle ansatte samtidig, eller andre forhold ved virksomheten som gjør at man må finne tilpassede arbeidsmåter og virkemidler. 

En av disse bransjene med et eget IA-bransjeprogram er sykehjem der KS og Halogen har utviklet et opplegg sammen med ansatte og ledere i virksomhetene som beskriver utfordringene, skape skreddersydde løsninger, og teste hva som virker og ikke virker. Opplegget som gjennomføres som fem verksteder, er beskrevet på denne nettsiden til KS: Oss og vårt- verksteder for et bedre arbeidsmiljø. 

På den samme nettsiden til KS finner man også heftet "Tjenestedesign for en bedre arbeidshverdag - Rapport fra arbeidet med å bruke tjenestedesign for å styrke arbeidsmiljøet og redusere sykefravær i sykehjem." som beskriver tjenestedesignernes erfaringer med å jobbe med bransjeprogram sykehjem.  I innledningen skriver de:

Ett av tiltakene bransjeprogram sykehjem har benyttet er tjenestedesign. Tjenestedesign er en åpen, systematisk og eksperimenterende tilnærming for å designe helhetlige, forståelige og attraktive brukersentrerte tjenester. Tjenestedesign er godt egnet for å forstå opplevelsene og perspektivet til de som yter tjenestene. Bransjeprogrammet har hatt to hovedmål med å bruke tjenestedesign: 1) tilføre programmet kunnskap om hvordan det står til hos sykehjemmene (både generelt og spesielt under en pandemi), og 2) utvikle et konsept for “morgendagens IA-arbeid i sykehjem”. Denne rapporten dokumenterer tjenestedesignernes erfaringer fra arbeidet med å nå de to målene."

Ti sykehjem i fire kommuner ønsket å bruke tjenestedesign til å utvikle tiltak gjennom bransjeprogrammet. Designerne fikk komme innenfor dørene og oppleve hverdagen i sykehjemmene, også under pandemien og testet metoder som kunne gi ansatte på sykehjem bedre måter å arbeid med eget arbeidsmiljø og erfare hva som fungerte godt og mindre godt. Målet med dette arbeidet var ikke bare å lage noe som fungerer på ti sykehjem, men å bruke erfaringene til å lage noe som kan brukes og deles av langt flere:

"For at verdien fra innsikten og erfaringene skulle komme flere til nytte, fikk vi også i oppdrag å utvikle noe som kunne spres og tas i bruk av alle sykehjem i Norge. Resultatet har blitt verktøyet "Oss og vårt", en lavterskel og klart definert prosess for at ansatte i sykehjem skal arbeide med eget arbeidsmiljø. Oss og vårt består av 5 arbeidsmøter med tilhørende arbeidsark og veiledere, og kan lastes ned og tas i bruk av alle som ønsker."

Jeg tenker at noe av verdien i dette arbeidet også bør være å spre kunnskap og dele erfaringer enda bredere, og helst også på tvers av ulike bransjer og mellom de ulike bransjeprogrammene. Det er naturligvis forskjeller mellom sykehjem, sykehus, barnehager, busstransport og næringsmiddelindustri, men sannsynligvis er det også mange fellestrekk, noen utfordringer som ligner på hverandre og mye man kan lære av hverandre. Og gevinstene ved å finne de gode svarene i IA-arbeidet er enormt store, både for den enkelte, for virksomhetene og for norsk økonomi.

Yrkesfag, studieforberedende og utenforskap

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert en interessant ny statistikk om sammenhengen mellom utdanningsnivå og det å være utenfor arbeidsliv eller ytterligere utdanning . Den har særlig et interessant funn.

Men først til hovedbildet, som burde være svært kjent: Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og utenforskap. Totalt var det 508 000 personer i alderen 20–61 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2020. Det tilsvarer 16,9 prosent av alle i denne aldersgruppen.

Deler vi de som er utenfor opp etter hvor lang utdanning de har er det slik at hele 36 prosent av de som bare har utdanning på grunnskolenivå er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. For de som har fagskole som lengste fullførte utdanning er tallet 12 prosent og for de som har en fullført høyere utdanning er tallet 10 prosent. 

Men det mest interessante funnet handler om de som har videregående skole skole som lengste fullførte utdanning. Her er det nemlig slik at utenforskapet er lavere blant de som har fullført en yrkesfaglig utdanning enn blant de som har fullført en studieforberedende utdanning. 13 prosent mot 15,3 prosent. Og som grafen viser finnes dette forskjellen i alle aldersgrupper bortsatt fra 20-24 år, der vi kanskje må anta at de veldig mange av de som går ut av studieforberedende er i gang med en høyere utdanning. For i gruppen 25-29 år er det brått helt motsatt. SSB skriver:

"I aldersgruppen 25–29 år var derimot hele 16,8 prosent utenfor blant de med studieforberedende som høyeste fullførte utdanning, mens det samme gjaldt for 8,2 prosent blant de med yrkesfaglig utdanning.  Forskjellen mellom de to utdanningsgruppene var størst i aldersgruppen 30–39 år på hele 10,8 prosentpoeng. I de eldste aldersgruppene reduseres forskjellen betraktelig."

Topplederkonferanse og inkluderingsdugnad

Statens årlige topplederkonferanse ble arrangert tidligere denne uken. Der samler vi lederne i alle de ulike statlige virksomhetene, på tvers av sektorer og departementsområder, for å diskutere felles utfordringer. Og hvilke forventninger vi har til ledere i staten, utover det som gjelder selve kjernevirksomheten. Sist jeg blogget om statens topplederkonferanse var for to år siden da Jan Tore Sanner formulerte de generelle forventningene han og regjeringen har til statens ledere.

Nå er en ny regjeringsplattform på plass og det var naturlig å bruke tid på årets topplederkonferanse på en noen punkter i plattformen der ledere i hele staten blir svært viktige for å lykkes med ambisjonene. Det gjelder for eksempel underkapitlet om arbeidsgiverpolitikk, som for første gang er med i en regjeringsplattform

Det gjelder også punktet i plattformen om at det skal lages en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Lederne i staten har en helt avgjørende rolle for å skape handlingsrom og kultur for innovasjon. Derfor handlet en del av topplederkonferansen i år handlet om hva man kan gjøre for å få det til. Og om hvordan vi kan bli flinkere til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre, på tvers av de siloveggene som for ofte begrenser samarbeid i offentlig sektor.

Og så handlet årets topplederkonferanse om Jeløya-plattformens punkter om en inkluderingsdugnad som skal sikre at flere med nedsatt funksjonsevne, eller med hull i CVen, skal komme i arbeid. Mannen på bildet over er Steinar Olsen i bedriften Stormberg som snakket til statens toppledere om hvordan han gjorde rekruttering av de som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet til en sentral del av virksomhetens strategi, og i dag har som mål at dette skal utgjøre 25 prosent av nyrekrutteringen.

Stormberg er et gode eksempel på at noen virksomheter i privat sektor har vist vei og kan fungere som en inspirasjon og kilde til ideer for mange i stat og kommune. Og ideer og inspirasjon kommer vil til å trenge nå når det er satt klare målsettinger for statens arbeid med å rekruttere flere ansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen inn i faste stillinger. Dagen etter statens topplederkonferanse var Erna Solberg på fagkonferansen til NHO Arbeid og Inkludering og snakket om "Behov for en inkluderingsdugnad", og sa dette om statlige virksomheters bidrag i dugnaden:

"Og så er det noe som heter å feie for egen dør. Staten har ikke alltid vært noe eksempel til etterfølgelse når det gjelder å ansette de som strever med å komme inn i arbeidslivet. Her vil jeg ta grep. Regjeringen har satt som mål at 5 prosent av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne, eller hull i CVen. Mitt håp er at dette skal gi enda flere en sjanse til å få den jobben de ønsker seg. Inkluderingsdugnaden omfatter eller berører mange pågående prosesser, på tvers av ulike sektorer, og er fortsatt i støpeskjeen. Det gjelder blant annet forhandlinger om en eventuelt ny IA-avtale, og en ny strategi for integreringsarbeidet, og for funksjonshemmedes rettigheter. Vi har også nedsatt et sysselsettingsutvalg og et kompetansepolitisk råd. Alle disse prosessene skal gjøre oss bedre til å inkludere flere i arbeidslivet!"