mandag 24. mai 2010

Sosiale medier, nyludditter og Morgenbladet

I følge senere beretninger knuste Ned Ludd to strikkemaskiner utenfor Leicester i 1779 i protest mot at han ble arbeidsledig. Ingen vet helt sikkert hvem han var, kanskje er det bare en god fortelling. Men fortellingen inspirerte i hvert fall Luddittene som rundt 1811-13 angrep og brant ned tekstilfabrikker og bomullsmøller i England fordi de mente maskinene tok fra dem jobbene og bare skapte elendighet. Siden har det med jevne mellomrom dukket opp bevegelser som er generelt skeptiske til alt det ny teknologi bringer med seg. I følge Wikipedia er nyluddisme i dag særlig knyttet til skepsis til alt som har med datamaskiner og informasjonsteknologi å gjøre:

"Neo-luddism may also be expressed as doubts as to whether new computer and internet based technology really brings benefits, or the belief that we were better off before its advent. (...) Neo-luddism may express itself in stark predictions about the effect of new technologies. John Philip Sousa for example regarded the introduction of the phonograph with suspicion, predicting: "- a marked deterioration in American music and musical taste, an interruption in the musical development of the country, and a host of other injuries to music in its artistic manifestation, by virtue - or rather by vice, - of the multiplication of the various music-producing machines."

Marit K. Slotnæs ga oss over to sider i fredagens Morgenbladet en fascinerende innsikt i hvordan denne skepsisen til ny teknologi, og i dette tilfellet i særdeleshet sosiale medier, er levende også i dag. Nå har skribenten visstnok aldri brukt sosiale medier selv, men hun har brukt e-post og vet derfor hva det handler om. Selv må jeg innrømme at jeg bruker sosiale medier ganske mye etter hvert, og synes likevel jeg sliter med å fullt ut se konsekvensene det etter hvert vil få for både kunderelasjoner, virksomheters interne samhandling og samhandling i privatsfæren. Det er jo fortsatt ganske nytt for de fleste av oss. Men da er det godt vi har folk som Marit K. Slotnæs som allerede vet svaret og ser at det undergraver selve demokratiet.

Men midt oppe i all denne voldsomme pessimismen kan det kanskje være et lite poeng å peke på at artikkelen er så full av feil, manglende dokumentasjon og selvmotsigelser at det kan være grunn til å ta opp et par ting. Slotæs skriver (teksten i kursiv er høydepunkter fra hennes innlegg):

"Jeg har aldri vurdert å opprette en egen Facebook-profil, hva skal jeg med det? Jeg svarer på e-post og tar telefonen når den ringer. De som vil meg noe, vet hvor jeg treffes."

Tja, hva skal man si til det? Det vitner jo om en viss prinsippfasthet å aldri ha vurdert å prøve Facebook som snart passerer 500 millioner brukere globalt. Man trenger jo ikke like det, men det er kanskje litt rart å være journalist og skrive om sosiale medier når man aldri har prøvd. Men på den annen side, ikke alle som skriver om mord har prøvd det. Det som kanskje er mer bekymringsfult er hvis man tror historien tok slutt med telefon og e-post. Siste mediabarometer fra SSB viser at det i aldersgruppen under 25 er langt flere som bruker sosiale medier hver dag enn som sender e-post hver dag. Man kan nok gå glipp av en del ting i årene som kommer hvis man insisterer på å få alt via e-post.

"Karakteristisk for de sosiale mediene, er at de bryter ned skillet mellom offentlig og privat. Eller: De sosiale mediene privatiserer offentligheten og profesjonaliserer privatlivet."

Interessant påstand. Nå har det for så vidt blitt flere teknologiplattformer som brukes om hverandre offentlig og privat, som for eksempel nettopp den mobiltelefonen og e-posten som er nevnt tidligere. Men det som er helt sikkert er at sosiale medier bidrar ytterligere til å rive ned skiller mellom arbeid og privatliv, skiller som har vært opprettholdt av at det er noen bestemte fysiske steder der vi bruker tid på arbeid, og andre fysiske steder der vi er private og bruker tid på familie, venner og fritidsaktiviteter. Men er det en naturtilstand? Da luddittene knuste fabrikker var det for å protestere mot at arbeidet ble flyttet fra hjemmene deres og inn i fabrikkene. Historisk har skillet mellom arbeid og privatliv vært mindre enn det er i industrisamfunnet og kontorsamfunnet. Det var mange praktiske grunner til at arbeid og privatliv flyttet fra hverandre og arbeidet endte opp i industrien og på kontorene, i fabrikkene var maskinene og i kontorene var dokumentene. I et kunnskapssamfunn er det annerledes. Der jobber flere med informasjon eller med kreative jobber og vi bruker informasjonsteknologi uavhengig av tid og sted. Da vil skillet mellom arbeid og privat måtte finne noen nye grenser. Det er vel noe av denne grensedragningen som er i ferd med å skje, på en litt uryddig måte muligens, akkurat nå på Facebook og Twitter.

"De sosiale mediene er en naturlig forlengelse av narsissismens kultur, der de forpliktelsene man eventuelt påtar seg, er noe som bare gjelder for en selv. Punktum. Det heter som kjent ikke «vi» nå lenger, men «jeg». Dette er så selvsagt at det knapt er verdt å nevne."

Dette er helt feil. Sosiale medier handler også om å fortelle om ting man er opptatt av, men det handler enda mer om å lytte og om å dele. For hele logikken er ganske enkel. De som lytter til deg kan slutte å gjøre det hvis du er for masete eller ikke har noe interessant å si. Da hører de heller på noen andre. Derfor må du behandle folk med respekt og du må samtale på likeverdig basis hvis du skal fortjene å bli hørt på. Nå er det mulig Slotnæs tror alle sosiale medier er en slags personlig radiosending der vi bombarderer andre med støy hele tiden. Sannheten er at MySpace, som lenge var verdens største sosiale medie, oppstod som en arena for å dele musikk med andre. D&B (Del og bruk) der lærere i norsk skole deler erfaringer og diskuterer fag med hverandre på tvers av alle skolene i Norge, er så vidt jeg kan se ikke særlig preget av narsissister. Og slik må det være, det er fortsatt lettere å få et unormalt stort ego i de gamle mediene enn i de nye.

"Mer alvorlig er det at de sosiale mediene også er som skreddersydd for borderline-personligheter: Det vil si en personlighet som mottar sin identitet utenfra, og som skifter med omgivelsene. En borderline-personlighet er uten kjerne, og mangler rett og slett et apparat for å vurdere hva som er sant og riktig, uten kontinuerlig respons fra omverdenen."

Denne påstanden skjønner jeg ikke helt. Slike personligheter finnes nok i sosiale medier også, men er det flere der enn ellers? Og hva er det som gjør at en person som mangler et apparat for å vurdere hva som er sant og riktig skal ta større skade av å bruke sosiale medier enn å ikke gjøre det? Sosiale medier er tross alt ganske transparente, så det kan jo være noen fordeler ved at folk opererer der, og ikke i det skjulte.

"De sosiale medienes infrastruktur, med «venner» på Facebook og «followers» på Twitter, oppmuntrer til en kultur der man først og fremst oppsøker og diskuterer med dem man allerede er enig med. Gevinsten i demokratiske fora er jo nettopp å bli motsagt".

Jeg tror alle som er aktive i sosiale medier kan forsikre Marit Slotnæs om at man blir motsagt i sosiale medier når noen er uenige. Høyt og tydelig, og av mennesker du ellers aldri ville diskutert med hadde det ikke vært for bloggene eller Twitter. Og heldigvis i en konstruktiv tone mesteparten av tiden, for folk liker å diskutere. Både blogger og Twitter har jo en infrastruktur som nettopp muliggjør det å kommentere og diskutere med alle du ønsker å diskutere med. Ved å skrive på en blogg inviterer jeg til kommentarer fra alle som ønsker å kommentere. Jeg tror Morgenbladets papirbaserte infrastruktur utgjør et langt større problem for debatten, for å si det slik. Og merkelig nok legger Morgenbladet ut artikkelen på nett, men uten mulighet til å kommentere.

"Det gir mening å hevde at de såkalt sosiale mediene undergraver fundamentet demokratiet står på. Det er en grunn til at politikk er «kjedelig», i betydningen rituell og langtekkelig. Den innebygde tregheten i de politiske prosessene er en garantist for at viktige avgjørelser ikke tas etter innfallsmetoden."

Det er mulig det er av hensyn til demokratiet Morgenbladet bare gis ut en gang i uken og ikke hver dag. Da kan de tenke litt lengre før de må mene noe. Men vanlige samtaler mellom mennesker har en tendens til å foregå i sanntid (bortsett fra de som foretrekker å skrive brev til hverandre, men det tror jeg er ganske få). Derfor vil nok de fleste være enige om at teknologi som fjerner noe av behovet for å reise fysisk for å delta i samtalen er et gode. Det er også et gode dersom myndigheter og virksomheter kan svare på spørsmål med en gang. Dessuten tror jeg alle som har sett politikere på TV de siste årene er klar over at muligheten til å tenke seg om lenge ikke er så veldig stor. At enkelte prosesser er mer krevende og trenger lengre tid er ikke noe argument for å erstatte e-post med brevpost. Det er et argument for å bruke lengre tid der den demokratiske prosessen eller rettsikkerheten krever tid, ikke for at alt skal ta like lang tid.

"Det er interessant å merke seg at Obama, kort tid etter at bildene av Stoltenberg og hans splitter nye iPad gikk verden rundt, nå nærmest erklærer krig mot den nye teknologien: I en tale til 1100 avgangsstudenter ved Hampton University i Virginia nylig, advarte han mot å bruke for mye tid på teknologi der informasjon blir «en distraksjon og en avledning, en form for underholdning i stedet for et nyttig instrument".

Dette er bare surr. Så vidt jeg kan se er Obama aktiv både på Twitter, Facebook og på blogg fortsatt. Og jeg er overbevist om at hans neste presidentvalgkamp vil være enda mer preget av sosiale medier enn den forrige. Det Obama snakket om, med god grunn etter min mening, er at det ikke er bra hvis vi bare bruker teknologi til å la oss underholde og være passive konsumenter. Vi må tilpasse den og skape innhold og tjenester som bidrar til å frigjøre oss og gjøre verden til et bedre sted. Og da trengs unge folk som vil ta utdanning og ha den kunnskapen som kreves for å forme teknologien. (Ved hjelp av sosiale medier kan man faktisk finne og lenke til Obamas tale slik den faktisk ble holdt). Her er et lite uttdrag):

"And with iPods and iPads; and Xboxes and PlayStations — none of which I know how to work - information becomes a distraction, a diversion, a form of entertainment, rather than a tool of empowerment, rather than the means of emancipation. So all of this is not only putting pressure on you; it’s putting new pressure on our country and on our democracy. Class of 2010, this is a period of breathtaking change, like few others in our history. We can’t stop these changes, but we can channel them, we can shape them, we can adapt to them. And education is what can allow us to do so.

Nå er det sikkert vanskelig å vite forskjellen på en Xbox og Facebook hvis man ikke bruker noen av delene. Men sosiale medier er jo nettopp en slik plattform Obama snakker om, som man kan være med på å forme selv. Der barrierene for å være produsent og ikke bare konsument er mye lavere enn i tradisjonelle medier. Obama har helt rett i sin advarsel. Nettopp derfor håper jeg Obama vil fortsette med å oppfordre folk til å gripe de mulighetene sosiale medier gir.

19 kommentarer :

  1. Vi får være greie og ønske Mari Slotnæs når hun kommer etter om et år eller to. Vi var også riktig hyggelige mot Dag Solstad da han kommenterte i bloggen til en http://rolerblogge.blogspot.com et halvt år etter å ha bedyret at han aldri kom til å lese en blogg.

    Pussig nok satte Solstad pris på en diskusjon om bøker han snublet over. Alle blogger var ikke «bloggen» han visste hvordan var da han skrev i Samtiden.

    Ellers synes jeg utsagnet om borderline og narsissime er de merkeligste. Jeg trodde ikke det var vanlig å henvise til psykoanalysen lenger når man skulle forklare fenomener i samfunnet.

    SvarSlett
  2. @Virrarr: Jeg er prøver alltid å være hyggelig, så det skal jeg nok klare. Blir bare litt forbauset når noen mener at fundamentet for demokratiet rives ned hvis vi bruker Facebook.

    SvarSlett
  3. Articles like the one you discuss here, Paul, remind me of my grandfather, who was very skeptical about color TV. It's knee-jerk conservativism and I'm not sure it's worth the bother. A related contemporary debate here is about Store Norske Leksikon where the old guys are arguing against Wikipedia on the basis of such bad information (e.g. that the articles are anonymous!) that it's almost embarrassing to confront it. One wonders why Morgenbladet publishes such stuff, although I guess there is a certain extent to which social media undermine the role of traditional newspapers, so perhaps they have an interest i saken?

    SvarSlett
  4. I artikkelen hennes står det veldig mye jeg er uenig i....men hun treffer en nerve, selvom hun selv ikke fremhever dette. Skillet mellom blogger/mikroblogger og facebook. Mange bruker facebook som en ny arena for politisk debatt, og dette har ikke helt funnet formen.

    SvarSlett
  5. Veldig enig med deg. Mye her som ikke stemmer med virkeligheten. Paradokset blir dog at i akkurat denne debatten får Mari S antakeligvis rett i en ting. Man diskuterer med folk man er enig med. Mange av skeptikerne til sosiale medier kommer ikke til å lese kommentaren din (eller forsåvidt andres kommentarer om temaet i andre sosiale medier), sikkert ikke Mari S heller. Jeg fant den for eksempel gjennom meldingen din på twitter. Mari S innrømmer jo at hun ikke bruker twitter og facebook. Kanskje på sin plass å sende kommentaren din per e-post eller brev til Morgenbladet?

    SvarSlett
  6. @cato: Du har rett i at akkurat debatten for og mot sosiale medier kan bli litt ensidig i sosiale medier. Men jeg synes ikke det er noe generelt problem at alle debatter i sosiale medier er ensidige. Folk har vel en tendens til å oppsøke de mediene de finner støtte for verdisynet sitt. Men det gjelder jo i alle medier, nye og gamle. Og i de nye er det lettere å diskutere.

    SvarSlett
  7. Teknopessisme er aldri morsomt. Nye medier demokratiserer debatten, informasjonen og kommunikasjonen. Det er grunnleggende bra. Men det tar mye tid å henge foran dataskjermen, nesten like mye som foran fjernsynsskjermen...

    SvarSlett
  8. Bra og velskrevet Paul. Angående Morgenbladet, som i likhet med Klassekampen, har begge ingen planer om å "go digital" fordi de da ville miste mye av mediestøtten - (utalelse fraKlassekampen på Mediestøttemøte hos fritt ord tidligere i vår). Jeg synes det avsløres ikke bare en uvitenhet, men også en holdning som jeg stusser over. Nå tror ikke jeg at det nødvendigvis er så ille for noen medieaktører å velge å være kun i et printmarked med sitt produkt, men de er i ferd med å utelukke seg selv fra den demokratiske diskurs ved de holdningene som artikkelen til Marit K. Slotnæs gir utrykk for. Og det må da være et alvorlig problem for Morgenbladet? Nuvel som Willoch sa, dem om det.

    En annen ting jeg stusser over er at MKS i Morgenbladet åpenbart ikke har satt seg inn i hva Bordeline er, Wikipedia (det frie encyklopedia på internett)sier det her http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline og om en er litt mer analogt anlagt, Store Norske leksikon sier: http://www.snl.no/borderline Peker på det, ganske enkelt fordi jeg forventet mer av Morgenbladet som sier at de "...vekt på politikk, kultur og forskning. Avisen er riksdekkende og globalt orientert, og arbeider for å øke interessen for kritikk og meningsutveksling." http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/99999999/MORGENBLADET/41201002

    Hadde MKS hatt elementær kunnskap om hva som foregår i internetts pågående og radikale utvikling, ville hun - og Morgenbladet- nok ha uttrykt seg anerledes, både med hensyn til sin lempfeldige bruk at psykiatriske diagnoser og samfunnsutviklingen The World wide web i dag representerer.

    Takker for gode og reflekterte kommentarer i dette blogginnlegget ditt!

    SvarSlett
  9. Det uslåelige argumentet mot Mari Slotnæs er det samme som jeg møtte da jeg (for ikke lenge siden) påsto at Facebook var dumt og skummelt: Hvordan kan du vite det når du ikke er der? Jeg fant ikke noe godt motargument, fomlet meg ut i det og skiftet veldig fort syn både på FB og andre sosiale medier. Så du er litt for snill mot MS når du gir henne mord-argumentet. Bare dumt å gå offentlig til angrep på sosiale medier uten å ha undersøkt selv. Skuffende, Mogenbladet! Og velsagt, Mr. Chaffey.

    SvarSlett
  10. Godt. De fleste er vel enige i at dette var en liten flause. Ser imidlertid at hun har ett eneste lite poeng som kunne vært omtalt mer enn de tre linjene det faktisk fikk; Når begynner og hvor slutter journlistgjerningen, eller kommentatorrollen? Dette viser dog at sosiale medier er mer sosiale enn "analoge" medier, ergo er de ikke usosiale. Men uansett - kunne vært interessant å diskutere dette ytterligere.

    Forøvrig stilles det et spørsmål innledningsvis, allerede i ingressen, som hun velger å ikke besvare. #venstrehånds

    SvarSlett
  11. Teknologien vil aldri kunne erstatte en god journalist, men journalister som benytter seg av teknologien vil snart erstatte journalister som ikke benytter seg av teknologien ...

    SvarSlett
  12. Gode kommentarer, og systematisk gjennomgått.

    Dette minner om min tippoldefar, som var ordfører i Evje i Setesdal. Han likte ikke ny teknologi, heller ikke fotoapparater. Så det finnes ingen bilder av ham, heller ikke på ordførerveggen. Det gjelder å være prinsippfast!

    SvarSlett
  13. Edgar Valdmanistirsdag, 25 mai, 2010

    Takk Paul, jeg kunne knappest sagt det bedre selv. Nå slapp jeg å forsøke.

    SvarSlett
  14. Liker innlegget ditt!

    Jeg reagerte også veldig på at det ikke var noe kommentarfelt under artikkelen til Slotnæs. Var det et bevisst valg mon tro?

    Forvaltningen sliter også litt med bruk av sosiale medier. Difi lager for tiden en veileder om nettopp dette. Det er opprettet en blogg som inviterer til innspill om temaet. Jeg ser her at flere av kommentarene som kommer gjenre kunne blitt utbrodert på en slik blogg. Så kom gjerne med det der!
    http://sosialemedier.difi.no/

    Uansett hva Slotnæs skriver, så er det vel viktig å ha en debatt om noen grenseganger og rolleforståelser?

    SvarSlett
  15. @Ellen: Mari Slotnæs er etter mitt syn i nærheten av flere interessante og viktige problemstillinger. En av dem er saksbehandling og rettssikkerhet når ting skal gå så fort. En annen er forholdet til eksperter og autoriteter som endres. Det er bare så synd at hun totalt roter til et spennende utgangspunkt ved å verken kunne noe om det hun skriver om eller være spesielt konsekvent på hva hun mener. Men slike innspill må ikke avskrekke Difi og andre fra å jobbe videre med temaet og holde debatten i gang.

    SvarSlett
  16. Dine refleksjoner er spennende å følge. Som deg opplever jeg at menneskelige reaksjonsmønstre ikke har endret seg mye på alle disse årene. Jeg vil sågar hevde at lite har skjedd siden Aleksander den Store kom til Gordium i Lilleasia i 334 a.d. Her tok han som kjent sverdet å hugget over den "gordiske knuten". Som en parentes bemerket har få reflektert over at tauet ble ødelagt i prosessen. Slik ble utrykket "å skjære igjennom" født. Hvor mange ledere, styrer, medarbeidere har ikke ropt på noen som kan skjære igjennom. I denne sammenhengen er det vel avskaffelsen av sosiale medier som er ønskelig? Når en ytre trussel utfordrer menneskenes tankesett faller vi tilbake til noen faste mønstre, - dessverre.

    SvarSlett
  17. En fantastisk god kommentar til/om forfatteren Mari Slotnæs: http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100528/ODEBATT/705289979/-1/DEBATT

    SvarSlett
  18. Enig i det Jeanette. Men det som er litt rart er at ikke flere innlegg i papirutgaven fredag tok opp tråden. Det har tross alt vært noen reaksjoner i uken som gikk. Jeg ble også oppringt av en journalist fra Morgenbladet og kommenterte debatten. Regner med at de har snakket med flere. Men merkelig nok kom ikke noe av det på trykk. Og ekstra merkelig fordi en sentral påstand i den opprinnelige artikkelen var at sosiale medier ødelegger den demokratiske debatten.

    SvarSlett
  19. Ja. Man kan kanskje si at de har skrevet seg inn i et hjørne ...

    SvarSlett