KI i strategiprosesser

På forsiden av siste nummer av Harvard Business Review finner vi overskriften "How AI is Reshaping Strategy".  Og det er helt sikkert sant, i hvert fall for noen bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Men hva betyr det egentlig når disse to ordene KI og strategi dukker opp i samme setning?

Jeg tenker at ordkombinasjoner med både KI og strategi i samme setning kan handle om minst tre forskjellige ting. Aller oftest handler det om at en virksomhet vil lage en såkalt "KI-strategi", det vil si en beskrivelse av hvordan den har tenkt å anvende kunstig intelligens i noen av sine kjerneområder, og helt sikkert i noen støtteprosesser. Mange gjør det for tiden, men der er ikke det Harvard Busines Review er opptatt av her.

Andre mulighet er når KI og strategi kombineres er at det handler om ytre ting. Hvordan skal virksomheten forholde seg til det andre andre tar i bruk KI, for eksempel konkurrenter, kunder eller i samfunnet rundt? Har et universitet en strategi for hvordan man håndterer studentenes bruk av KI? Hva med eksamen? Hva gjør vi med søknader om stønader som skrevet med KI?  Kanskje utvikle en KI for å lese og behandle dem? Og slik vil den ytre utviklignen når det gjelder bruk av KI måte møtes med indre tiltak, kanskje i form av en KI-strategi.

KI som verktøy i strategiprosesser

Harvard Business review skriver om begge disse måtene å forholde seg til kunstig intelligens stadig vekk, og stadig oftere, men det er ingen av disse to tingene artikkelen i Harvard Business siste nummer handler om. Den handler om en tredje måte å koble ordene KI og strategi. Problemstillingen er hvordan vi kan bruke KI som verktøy i en virksomhets strategiprosess. Hvor er den i så fall nyttig og verdifull? Det er temaet i artikkelen "AI is Revolutionizing Strategic Decision-Making"

Akkurat begrepet revolusjonere er nok litt i overkant foreløpig, men artikkelen peker på i hvert fall tre områder der KI kan tilføre større større utsynsbredde, større dybde, og hjelpe oss håndtere flere mulige kombinasjoner i strategiarbeidet enn det mennesker klarer alene. Den kan hjelpe oss se at menyen kan være lengre, før vi eventuetl bestemmer at vi velger de mulighetene bort.

Er ikke en virksomhetsstategi et så grunnleggende menneskelig, erfaringsbasert og brukerinnsiktsbasert arbeid i en virksomhet at det må være mennekser som holder i det? Uansett hvor god teknologien blir så kan det jo ikke kjenne på verdier og holdninger? Og slik vil det helt sikkert være også i fortsettelsen, men spørsmålet her er om noen deler av denne oppgaven kan gjøres enda bedre med støtte fra KI.

Dybde og bredde i strategiarbeidet

Det er på tre områder kunstig intelligens kan bidra til en bedre strategi, sier artikkelforfatter professor Felipe A. Csaszar ved University of Michigans Ross School of Business. Og han minner om hva enhver strategiprosess i en virksomhet må inkludere:

"At its core, any strategic decision involves three cognitive tasks: searching for possible courses of action, representing the environment in which those actions will play out, and aggregating the judgments of the people involved in the decision."

Hvis vi tenker på prosessen rundt disse tre områdene og vurderer hvor KI kan gi verdiøkende bidrag, så er det første han peker på at i en normal strategiprosess der man skal identifisere ulike mulige målbilder for virksomheten, og retninger organisasjonen kan bevege seg i, er nødt til å holde antall alternativer nede for at vi skal klare å forholde oss til dem, og ikke miste oversikten. Kanskje identifiserer man 10-12 ulike alternativer i første omgang, og så trekkes de ned til 3-4 finalister som ledelsen og styret har å velge mellom. Det store flertallet av mulige fremtider blir aldri viet tid og oppmerksomhet fordi det ikke er kapasitet og båndbredde nok. Med KI er det helt annerledes ved antall mulige utfall, og kombinasjoner av utfall det er mulig å prosessere, er langt større. Artikkelen slår fast at:

"The point here is not just speed. It is a qualitative shift in what “looking for options” means. Instead of asking a team to brainstorm plausible targets, a firm can now scan nearly the entirety of the relevant universe, using multiple strategic lenses simultaneously, and create a short list that no earlier process would have produced. The implication for leaders is straightforward: Before any major strategic choice—an acquisition, a new market entry, a product portfolio decision—you should task an AI system with generating a far larger set of alternatives than your team would normally consider, filtered by your specific criteria. Use your team’s judgment on the short list, not the long list. AI expands the search; humans choose."

Omverdensforståelse

Det andre området artikkelen trekker frem som et svakt punkt i mange strategiprosesser, og som KI kan hjelpe oss med å gjøre bedre, er det artikkelforfatteren beskriver som representasjon av omverdenen. Hvordan ser verden rundt oss ut, i hvert fall de delene av den som betyr noe for vår virksomhet, og hvordan beskriver vi den når vi skal oppnå en felles forståelse av hvordan den ser ut. Forfatteren skriver:

"How does your organization model the environment it operates in? For most companies the answer is some combination of frameworks, spreadsheets, and quarterly reports—tools that are useful but inherently static and simplified. They capture the most important dynamics but necessarily leave out enormous amounts of nuance, context, and real-time change. AI makes it possible to work with far richer and more dynamic representations."

Her må jeg riktignok minne om at det også er andre og svært gode måter å løfte en forståelse og fortelling av overdenen, for eksempel visuelle aktørkart, brukerreiser og målbilder, laget at gode visuelle tjenestedesingere, og det er innholdsdesignere og testforfattere som er knallgode til å bruke fortellinger til å formidle strategier, veivalg og omgivelser som er i endring. Men jeg tenker at kombinasjonen av KIs styrke i å analysere det komplekse og desinernes styrke i å forklare og formidle på måter mennesker forstår, og kan handle ut fra, vil bli en spennende kombinasjon fremover.

Aggregering av kunnskap

Det tredje som trekkes frem er hvordan KI kan brukes til å aggregere og sortere innsikt. Kanskje særlig kvalitativ informasjon som ikke kommer frem i store meningsmålinger og spørreundersøkelser, en i mer individuelle innspill, men som kan ha den ulempen at det tar lang tid å få disse verdifulle enkeltbitene av informasjon. Kan KI spille en rolle i aggregeringen av denne innsikten, uten av det blir forenklet og forflatet til noen gjennomsnittsverdier? Ja, mener forfatteren. Og hva med innspill fra innsiden av organisasjonen der noen kanskje ikke vil mene for mye høyt, fordi de er redde for reaksjoner, eller fordi de tenker at det ikke betyr noe likevel:

"Good strategy depends not just on generating ideas but also on rigorously testing them. In most organizations that testing is still shaped by hierarchy, diplomacy, and the human tendency to converge too quickly. Don’t leave dissent to chance. Design it into the process."

 Så vil naturligvis motforestillingen kunne være at dette er flott og fint, men det hjelper ikke så veldig, for alle andre har også tilgang til den samme kunstige intelligensen som du har. Og da kan man ikke differensiere seg, fordi det man må diffenrensiere seg på er det man har som er unikt, og som ikke alle andre har tilgang til, og ikke det som er likt.

Artikkelen ser litt om dette i avslutningen. Om at strategisk bruk av KI, enten det er i produkter, tjenester, dataanalyse, kundekontakt eller i strategiprosesser, må lete etter det unike det er mulig å gjøre for din virksomhet, og som andre ikke kan kopiere. Det må bidra til å styrke vollgravene virksomhetene har mot at andre kan gjøre det samme, ikke bidra til å fjerne dem. Og artikkelen gir noen eksempler på virksomeheter som prøver å finne den type områder, enten fordi de har data som er unike eller noen prosesser som ikke er så lette å kopiere for andre. Og da kan kanskje KI være et verktøy som kan bidra til å lage en differensierende KI-strategi.