Statistikk blir fort gammel for tiden. I den forstand at veldig mange forsøk på å finne ut av utviklingstrekk og trender blir forstyrret av utslag som skyldes koronatiltak eller effekter av covid-19. Og siden kontrafaktisk historieskrivning (hvordan ville det gått hvis xx ikke skjedde?), blir det ofte vanskelig å vite når vi ser en statistikk om vi er vitne til en kortvarig trendbrudd, der alt vil vende tilbake til det normale etter hvert, eller om vi ser en ny og mer varig endring.
Derfor er det også slik at at SSBs statistikker som det tar litt lenger tid å få frem, og som for eksempel viser utviklingen til og med 2019, kan være litt vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til, fordi så mye ble helt annerledes fra mars 2020. Men fordi de også kan vise noen interessante underliggende trender som egentlig er der, men er blitt overskygget av koronaen, så kan det være verdt å ikke legge all statistikk for 2019 nederst i skuffen.
En slik interessant statistikk som går til og med 2019 er en ny SSB-statistikk for ulike næringers utvikling når det gjelder sysselsetting og omsetning fra 2016 til 2019. Den perioden er interessant fordi den starter da det begynte å snu opp etter den forrige nedturen som rammet norsk økonomi, med det store oljeprisfallet. Nordsjøoljeprisen nådde bunnen i januar 2016 da den den falt under 30 dollar. Man kan derfor si, litt forenklet, at denne statistikken viser ulike næringers utvikling fra oljeprisen traff bunnen under forrige krise, til toppen ved årsskiftet, rett før koronakrisen traff oss.
Hvordan har så de ulike næringene gjort det fra 2016 til 2019? Først må vi lese fotnoten til tabellen og merke oss at "næring 06" er tatt ut av øverst linje i tabellen. Næring 06 er olje- og gassvirksomhet som er flyttet i statistikken, slik at den tilsynelatende nedgangen ikke er reell. Tallene for olje og gass må man gå et annet sted for å funne.
Men hvordan har andre næringer gjort under oppgangen frem til utgangen av 2019? Målt i prosentvis vekst i sysselsetting er det "forretningsmessig tjenesteyting" som har vokst mest, med 16,3 prosent, foran bygg og anlegg, med 11,1 prosent og informasjon og kommunikasjon med 9,4 prosent flere ansatte. Industrien hadde en flat utvikling mens transport hadde en liten nedgang på 1,5 prosent.
Dersom vi i stedet ser på tallene for omsetningsvekst var oppgangen enda sterkere. Øverst ligger "faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting" med over 25 prosent vekst, rett foran "vann, avløp og renovasjon" med 24 prosent og bygg og anlegg med 20 prosent vekst. Men sterk omsetningsvekst var det også i mange andre næringer i disse tre årene. Tabellen viser at det 17,6 prosent vekst i forretningsmessig tjenesteyting, 17 prosent i overnatting og servering, 15 prosent i informasjon og kommunikasjon, og det samme i varehandel. Mens industrien omsetning økte 12,5 prosent.
Sammenhengen mellom vekst i omsetning og vekst i sysselsetting er for øvrig at interessant tema i seg selv. I noen næringer er det en ganske tett sammenheng fordi de er ganske arbeidsintensive der en oppgang eller nedgang i aktivitet slår direkte ut på sysselsettingen. Slik er det i forretningsmessig tjenesteyting og i ganske stor grad i informasjon og kommunikasjon, og i byggenæringen. Mens det i den kapital- og teknologiintensive industrien, men også i en stadig mer digitalisert varehandel, er slik at omsetningen i denne treårsperioden økte langt sterkere enn sysselsettingen.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar