Scenarioer om KI: Krig og forsvar

Hvordan vil kunstig intelligens endre måten krig blir  planlagt og gjennomført og hvordan langtidsplaner og organisering av forsvaret innrettes? KI forandrer våpen, våpensystemer og samhandlingen mellom disse. Hva betyr det for innovasjonssytemet, allianser og alliansepartnere forsvaret og forvarsindustrien for må ha for å bygge og opprettholde den motstandskraften som kreves?

Verdien av forestillinger om fremtiden

I et annet innlegg her på bloggen tidligere i sommer skrev jeg om viktigheten av å utforske hvordan fremtiden med kunstig intelligens kan bli. Om  å fortestille seg svar på spørsmål vi ikke vet svaret på, og som det er stor usikkerhet knyttet til, men må forberede oss på likvel. Hvilke alternative utviklingsbaner er det? Hvor raskt vil teknologiutviklingen gå, og hvordan skal vi sikre at mennesker beslutter og kontrollerer?

I innlegget Forestillinger og fortellinger om kunstig intelligens skrev jeg om en del generelle scenariorapporter, prediksjoner, målbilder og modeller som kan hjelpe oss forstå ulike sider av fremtiden med KI, og alternative utviklingsbaner. Men ikke alle samfunnsområder, yrker og arbeidsoppgaver vil påvirkes likt av KI, eller like raskt. Ambisjonen min er å gå dypere inn i noen særlig viktige og spennende temaer, og rett og slett utforske hva som er laget av mer spissede og avgrensede scenariorapporter som kan være nyttige for folk som ønsker bedre metoder og verktøy når de skal jobbe med målbilder, strategier og planer, eller revurdere virksomhetsmodeller og produktporteføljer på stt område.

Jeg begynner der KI kan få størst eksistensielle konsekvenser, i krig, militær teknologi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og trekker frem scenariorapporter derfra. I dette innlegget er jeg litt strengere med avgrensningen av hvilke type fremtidsfortelling som når opp. Her er det bare scenarioarbeider som inneholder flere navngitte, alternative fremtidsbaner som er med. En prognose som står alene, et målbilde eller et veikart, en handlingsplan eller en risikoliste er noe annet, og når ikke opp her. Det er likevel 11 interessante scenariorapporter med i oversikten under, 

KI i krig og forsvar

Scenariorapportene jeg har sett på har jeg delt i tre kategorier, og rekkefølgen min er nedenfra og opp: fra KI i teknologien som skal anskaffes, via KI som kan påvirke og endre regionale og globale maktforhold, til de bredere forsvarspolitiske fremtidsscenarioene der KI inngår som er én driver blant flere. 

Fem av rapportene handler om KI i forsvarsteknologien, der KI er en kapabilitet som skal integreres i våpensystemer, utstyr og i en militær organisasjon. Det reiser problemstillinger rundt doktrine, tillit, anskaffelser, opplæring og industrielle avhengigheter til andre. Horisonten i disse rapportene er typisk 2030–2040. 

Tre av rapportene handler om KI som noe som kan endre maktforhold mellom stater eller mellom statlige og private aktører, og her er "superintelligens, eller kunstig generell intelligens, noe det kan være avgjørende å ha tilgang til og kontrollere. Som kan avgjøre om et land forblir selvstendig eller ikke. I disse rapportene er horisonten interessant nok kortere, til omkring 2030. Hvordan rigger man egentlig mål- og strategiprosesser hvis de store eksistensielle spørsmålene har en kortere tidshorisont enn teknologimplemeneringen og organisasjonsutviklingen legger opp til? 

Siste kategori er generell forsvars-foresight der KI er en faktor, men ikke en egen variabel. Jeg har sett på tre store framtidsanalyser fra forsvarssektoren der scenarioene bygges på geopolitikk, ikke på teknologi. KI er grundig omtalt som en driver av endring, men det er ikke KI som skiller mellom utviklingsbanene, og derfor ikke hovedpoenget.

1. KI som variabel i våpen- og forsvarsteknologi

Disse fire rapportene har det felles at de beskriver hvordan et forsvar anskskaffer seg, stoler på og bruker KI, uten å miste kontrollen, eller ikke får det til. Motstanderen er Russland og Kina, ikke maskiner som løper løpsk.

Rapporten fra Atlantic Council, How NATO Can Integrate AI to Prevail in Future Algorithmic Warfare, kan være et bra sted å begynne. Den kom i mars i år og er skrivet av Dominika Kunertova i samarbeid med NATOs Office of the Chief Scientist. Tidshorisonten er omkring 10 år. Rapporten er ryddig strukturert, med gjennomgang av ulike sikre og mer usikre endringsdrivere. Den ligger på nettsiden på den anerkjente ikke-statlige vestlige sikkerhets- og samarbeidsorganisasjonen Atlantic Council som har eksistert siden 1960-tallet, og fortsatt klarer å være relevante og oppdaterte.

Rapporen introduserer et aksekors der den ene aksen er KIens transformative potensiale og mulighet til å gi noen et strategisk overtak. På den andre aksen er det motstanderens trusselpersepsjon som er variablen, det vil si om det blir en rask og farlig eskaling. Og ut av dette litt særegne aksekorset kommer det fire scenarioer som kan være både transformative og destabiliserende, verken transformative eller destabiliserende, men også destabiliserende uten å være transformative og transformative uten å være destabiliserende. De heter, i den rekkefølgen, "Brave New World", en ustabil og farlig verden, AI fatigue, et slags nullalternativ som ikke er skrevet ut, Guarded opportunism, som vurderes som mest sannsynlig, og Minority report, der hypen om KI blir et større problem enn KI.

CIGI Papers No. 316: Artificial Intelligence and National Defence: A Strategic Foresight Analysis er neste bidrag, skrevet at Alex Wilner og Ryan Atkinson for Centre for International Governance Innovation i mars 2026. CIGI står for Centre for International Governance Innovation og er en uavhengig canadisk tenketank.

Rapporten begynner med å beskrive fremsynsmetodikk som metode bruk inn i forvars og sikkerhetsfeltet i Canada, mellom allierte land og i noen enkeltland, som USA, UK, Australia og Nederland. Rapporten har ikke akser og aksjekors i en 2x2-matrise, men er basert på en såkalt horisontscanning, der sterke trender og svakere signaler kartlegges og analyseres. 

Scenariodelen av rapporen har tre ganske ulike fremtidsfortellinger lagt til 2040: Muddling through, der KI-maskinene aldri ble noe det skarpe enden av forsvaret kunne stole helt på  KI brukes, men holdes unna de mest kritiske områdene. Worst case, med undertittelen "The unbearable weight of massive AI", er et algoritmisk våpenkappløp som går veldig galt, og Transformative, med undertittelen "AI Diplomatique" har en insteressant vri der KI hjelper stater å finne balanserte politiske løsninger på konflikter, i stedet for suksessiv opptrapping, og krig. Her er det til og med etablert en egen fredspris for KI. 

Rapporten: Navigating the Future: Scenario-Based Analysis of AI Integration in Military Applications er en rumensk scenarioraport skrevet av Nicolae Bălcescu ved Land Forces Academy. Det er et kort notat med to akser i et aksekors, og en tidshorisont på omkring ti år. Aksene er høy og lav KI-utberedelse vertikalt og sterk og svak KI-styring horisontalt. Kanskje litt i overkant enkelt, og de fire scenarioene er rett og slett Optimistic Adoption, Risky Innovation (høy adopsjon, svak styring, og et uregulert KI-kappløp), Controlled Progress og Technological Stagnation. Det som er bra med modellen er at den er lett å forstå og enkelt kan tegnes opp på en tavle for diskusjon.

Situation and trends in the use of artificial intelligence in the defence sector er en spansk rapport om KI i forsvarssektoren, fra Foro de Empresas Innovadoras, et forum for innovasjon i næringslivet, sammen med forsvarsselskapet AMPER. Den kom i september 2025, med et blikk mot 2035. Den finnes i engelsk utgave.

Scenarioene handler egentlig ikke om ulike utfall knyttet til utviklingen av teknologi og våpensystemer i seg selv, men om graden av europeisk suverenitet og handlingsrom. Perspektivet er ikke rent militært, men trekker inn industrielle muligeheter og hindringer for Europa og europeisk autonomi.

Langs den ene aksen er det pekt på tre mulige utfall: Et optimistisk scenario der EU blir en global KI-militærmakt som hevder seg mot Kina og USA. Det forutsetter europeiske industrielle lederroller og et reelt felles forsvarsmarked i EU. Et pessimistisk utfall der dagens situasjon med sterk avhengighet av USAs teknologi og ledelse videreføres. Ingen store europeiske KI-forsvarsselskaper vokser frem. Og i midten det som omtales som et realistisk scenario, der Europa tar ledelsen i enkelte kritiske nisjer, mens avhengigheten fortsetter på andre områder.

Jeg må også nevne BAKS tyskspråklige rapport om: Zwei Szenarien für das Jahr 2035 – Künstliche Intelligenz in der Sicherheitspolitik fra slutten av 2025, selv om disse scenarioene er så korte, enkle og overordnede, at de kanksje ikke tilfører mye vi ikke allerede vet. Men BAKS, som står for Bundesakademie für Sicherheitspolitikk, på engelsk Federal Akademy for Security Policy, er et interessant fremsynsmiljø knyttet til forsvaret i Tyskland som har mye interessant å komme med, også når det gjelder utviling av metoder og opplæring i bruk av fremsynsmetodikk.

2. KI som variabel i global sikkerhetspolitikk

I denne andre hovedkategorien har jeg funnet tre scenariorapporter, Her flyttes hovedspørsmålet fra bruk av KI i militære våpensystemer, til å være en ytre driver som kan flytte global og regional makt. Tidshorisonten i disse rapportene er kortere, gjerne 4-5 år, fordi teknologiutviklingen går så raskt, og det er stor usikkerhet om hvor grunnleggene endringer vi kan opplve.

Første bidrag er fra forskningsmiljøet og tenketanken RAND, og heter How Artificial General Intelligence Could Affect the Rise and Fall of Nations (RR-A3034-2). Den kom ut i juli 2025. Undertittelen er "Visions for Potential AGI-futures", og det er forestillinger om disse fremtidene rapporten belyser gjennom å presentere 8 ulike scenarioer i en interessant scenariorapport på omkring 30 sider.

Valget av akser er litt spesielt her, og gir ikke et vanlig 2x2 aksekors, men en 2x4 matrise med 8 ulike utfall. Den ene aksen handler om evnen til å utvikle lendende KI. Enten hos en dominerende aktør, eller desenralisert slik at mange miljøer har denne evnen. Den andre aksen handler om det geopolitiske utfallet av KI-utviklingen, der det fire posisjoner: a) at særlig USA tjener på den, b) at USAs motstandere vinner mest, c) at både USA og USAs motstandere taper, og d) at KI-utviklingen bremser opp og derfor ikke har så stor betydning. 

Dette gir åtte ulike scenarioer, og et veldig mangfoldig spekter av ulike fremtide. Det er to måter USA kan vinne, to måter USA kan tape og to måter både USA og Kina taper. Og i de de siste to stopper utviklingen, enten på grunn av fryktelig hendelse som gjør at man bestemmer seg for en usikker våpenhvile ("The corked bottle"), eller krig mellom USA og Kina ("The Mushroom Cloud") Alle 8 scenarionene har sin egen indre oppdrappingslogikk. 

Jeg var innom canadiske CIGI i forrige kategori. De har også et interessant bidrag i denne kategorien: CIGI og Privy Council Office har sammen laget rapporten AI National Security Scenarios på omkring 60 sider. Her er det også et litt komplekst batteri av variable, som til sammen gir ganske mange ulike mulige utfall, men så gjør rapporten en forenkling, og gjennomfører et lite dypdykk i fem av dem.

Disse scenaroene har tre variable: KIs kapabilitetvekst med fem alternative baner: Stall, plateau, fast, accelerating og ekponential. Andre akse er KI-kontrollerbarheten, om menneskers kontroll er høy eller lav. Og siste akse er antall aktører ved teknologifronten, der alternativene er a) én vinner, b) en bipolar rivalisering, eller c) en mangedimansjonal konkurranse. Med alle disse variablene blir det et komplekst terreng med hele 30 ulike celler som kan fylles med hver sine fortellinger, men rapporten nøyer seg med 5 hovedbaner, med noen varisjoner i par av dem.

Vi får presentert et stagnasjonsscenario som heter "AI Stall", der det likvel er en utstrakt KI-bruk i samfunnet, men det er mange aktører og god kontrollerbarhet. Scenario 2 er "Precarious Prepicice", en bipolar rivalisering og en rask KI-utvikling, men i stort sett kontrollerbare former. 

Scenario 3a er "Hypercompetition", der det er eksponentiell vekst og rivalisering mellom selskaper, eller stater (som i et kontrollert atomkappløp) I Scenario 3b, "Hyperpower", er det også eksponentiell vekst, men bare en dominerende aktør, som har kontroll. Scenario 4, "Rogue Superintelligence" er der alt kontrollen glipper: Eksponentiell vekst i utviklingen av en superintelligens i en ikke-kontrollert kontekst. At kontrollerbarhet er en egen akse er interessant.

Siste rapport i denne kategorien er Centre for Emerging Technology and Security (CETaS) ved Alan Turing Institute som har skrevet rapporten "AI Cooperation Trajectories: Adversaries and Geostrategic Competitors". Det er en overkommelig rapport på omkring 40 sider, og igjen er det den store maktpolitikken i møte med KI som er tema.

Men denne rapporten skiller seg veldig ut ved at det ikke er USA, NATO eller Europa som er gjenstand for hovedanalysen, men de såkalte CRINK-landene, som er Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, og i hvilken grad disse samarbeider om KI både i militære våpensystemer og maktpollitisk.

Arbeidsprosessen gruppen har brukt er å utvikle 50 scenarioer gjennom to heldags «serious games» med en spesialbygget kortstokk. Den har drivere som inkluderer KI-modenhet, hybridkrigføring, inntekte fra kriminalitet, verdien av kampdata osv. Og den beskriver tematiske funn fra spillene snarere enn selve scenarioene. At interessant paradoks: Rapporten advarer mot å overdrive dybden i samarbeidet mellom disse landene på strategisk nivå. Men den advarer også mot å tro at eksportkontroll har den tiltenkte effekten.

3. Generell forsvars-foresight der KI er en faktor, men ikke en variabel

Disse tre siste rapportene er store, godt ressurssatte fremtidsanalyser fra aktører i forsvarssektoren, som har en lang tradisjon for å lage scenariorapporter som en del av forsvarsplanleggingen. Alle omtaler kunstig intelligens som en helt sentral driver for utviklingen, men i disse rapportene er KI en faktor og en driver, men ekke en variabel i seg selv, slik det er i de andre rapportene.

NATOs Allied Command Transformation: Strategic Foresight Analysis 2023 er en scenariorapport fra 2023, med en tidshorisont frem til 2043. Den har identifisert syv endringsdrivere: climate change, resource scarcity, disruptive technology development, securitization of economics, human networks empowered, the exploitation of the global commons and an international order in transition.

Basert på driverne som er identifisert er det utviklet en aksemodell der de to variablene er høy og lav grad av disrupsjon forårsaket av disse driverne, og høy og lav grad av samarabeid mellom land for å løse problemene. Dette har gitt fire scenarioer i aksekorset: Fragmenting world , Pervasive competition,  Global cooperation og Better angels of our nature. De to siste ble i praksis forkastet fordi de er urealistisk positive, slik verden nå utvikler seg.

 KI har plass i rapporten som en del av driveren disruptiv teknologiutvikling og rapporten peker på at KI vil gi et stort fortrinn til land som er ledende i KI-utviklikngen og gir KI plass i sine forsvarsssystemer.

Rapporten Air Force Global Futures Report fra ledelsen i det amerikanskje luftforsvaret er en strategisk fremsynsrapport som ser frem til 2040. Den presenterer fire alternative scenarioer der ingen av banene er ment å være bare gode eller bare dårlige. 

Scenarioene er Continued growth, der globaliseringen og stormaktskonkurransen fortsetter, Transformational, der der det er store teknologiske gjennombrudd i genredigering og romkapasiteter, muliggjort av autonomi, KI/ML, kvanteberegning mm, Constrained, der kinesisk-russisk samordning gir dem fordeler mens vestens økonomier svekkes, og Collapse der natur- og menneskeskapte kriser driver frem proteksjonisme og nasjonalisme som gjør verden fattigere.

KI har en sentral plass som driver i fortellingene her også, og der er KI i stort sett alle cellene i rapporten, i hvert fall i tre av de fire scenarioene, men den differensierer ikke. Denne rapporten er også interessant fordi den går mer detajert til verks når det gjelder hva scenarioene betyr for det militærteknologiske.

Det britiske forsvarsdepartmentets scenarioer for fremtiden finner vi i rapporten: Development, Concepts and Doctrine Centre: Global Strategic Trends. Et monster av en rapport som kom høsten 2024. Tidshorisonten er helt frem til 2055. Den finnes i en stor 456-siders versjon, med full pakke av fargelagte sider og fargerike fortellinger. Og så har de en "bite size" 46-siders sammendragsversjon. Det kan være lurt å begynne der.

Rapporten har seks endringsdrivere: Globabal maktkamp, klimaendringer, økt ulikehet, demografiske endringer, teknologiske fremskritt og økonomi og energitranformasjon. Den trekker så frem fem motsetningsfylte områder: fragmentering vs konnektivitet, samarbeid vs konfrontasjon, innovasjon vs stagnasjon, krav om transparens vs autoritære utviklingstrekk og statlig avmakt vs statlig fornyelse

I et 2x2 aksekors der den ene aksjen er sterke stater vs spredning av makt og den andre aksen er sterkere samarbeid vs sterkere konkurranse mellom stater, er det fire scenarioer: Multilateralisme, Multipolaritet (som vil si at stormaktene leder blokker som samarbeider innad og konkurrerer utad), Nettverk av aktører (som innebærer et mer mangfoldig aktørbilde med megabyer, sterke selskaper, stater og globale organisasjoner) og Fragmentering (et scenario der konkurransen er mer destruktiv og farlig, og samarbeid undergraves). Rapporten erkjenner at ingen av de fire verdnene laget av aksekorset vil vokse frem i rendyrket form, og velger i stedet å beskrive fem tenkte utviklingsbaner i en flokete og turbulent virkelighet.