Scenarioer om KI: Krig og forsvar

Hvordan vil kunstig intelligens endre måten krig blir  planlagt og gjennomført, og dermed hvordan et lands langtidsplaner og organisering av forsvaret, og innretningen av sikkerhetspolitikk innrettes? Hvordan vil KI endre på våpen, våpensystemer og samhandlingen mellom disse?Og hvilke allianser og alliansepartnere blir viktige å ha for forsvaret og forvarsindustrien? 

Verdien av forestillinger om fremtiden

I et innlegg her på bloggen tidligere i sommer skrev jeg om hvordan vi kan utforske hvordan fremtiden med kunstig intelligens kan bli. Hvor raskt vil teknologiutviklingen gå, og hvor raskt vil KI tas i bruk på nye områder, og på samfunnsendrende måter? Hvordan vil ulike samfunnsområder, bransjer og arbeidsoppgaver bli påvirket?

Jeg skrev om en del generelle scenariorapporter, prediksjoner, målbilder og modeller som hjelper oss å forstå fremtiden med KI i innlegget Forestillinger og fortellinger om kunstig intelligens. Men som med annen teknologi er det slik at ikke alle samfunnsområder og arbeidsoppgaver vil påvirkes likt. Ambisjonen min er å gå dypere inn i noen sektorer og næringsområder gjennom en mer tematisk vinkling, og rett og slett utforske hva som finnes av mer spissede og avgrensede scenariorapporter som kan være lærerike og nyttige for alle som ønsker å styrke sin forestillingsevne om fremtiden. 

I dette innlegget er temaet KI-scenariorapporter om krig, militær teknologi og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Jeg er strengere med hva slags fremtidsfortelling som når opp. Derfor teller en rapport bare som et scenarioarbeid hvis den inneholder flere navngitte, alternative fremtidsbaner. En prognose som står alene, et målbilde eller et veikart, eller en risikoliste er noe annet, og er ikke med her. Det blir allikevel 11 interessante rapporter, og de er ganske ulike i sin innretning.

KI i krig og forsvar

Scenariorapportene jeg har sett på er delt i tre kategorier, og rekkefølgen min er nedenfra og opp: fra KI i teknologien som skal anskaffes, via teknologien som endrer regionale og globale maktforhold, til de bredere fremtidsscenarioene der KI er én driver blant mange.

Fem av rapportene handler om KI i forsvarsteknologien, en kapabilitet som skal integreres i våpensystemer, utstyr og i en militær organisasjon. Det reiser problemstillinger rundt doktrine, tillit, anskaffelser, opplæring og industrielle avhengigheter til andre. Horisonten er 2030–2040. 

Tre av rapportene handler om KI som noe som kan endre maktforhold mellom stater, og her handler det blant annet om kunstig generell intelligens, eller en "superintelligens" som det er avgjørende å ha tilgang til og kontrollere. Det kan avgjøre om et land forblir selvstendig eller ikke. I disse rapportene er horisonten kortere, til omkring 3030. Litt pussig kanskje at de store eksistensielle spørsmålene har en kortere tidshorisont enn rapportene om teknologimplemeneringen legger opp til, men slike paradokser er KI-diskusjonene fulle av for tiden. Det kan også ha sin forklaring i at det er ulike fagmiljøer med ganske ulike blikk på hvordan vi blir truffet av KI.

Siste kategori er generell forsvars-foresight der KI er en faktor, men ikke en variabel. Tre store framtidsanalyser fra forsvarssektoren der scenarioene bygges på geopolitikk, ikke på teknologi. KI er substansielt omtalt, men det er ikke KI som skiller mellom utviklingsbanene, og derfor ikke hovedpoenget.

1. KI som variabel i våpen- og forsvarsteknologi

Jeg har funnet fem ganske nye scenariorapporter, med alternative utviklingsbaner, som har det felles at de beskriver hvordan et forsvar skaffer seg, stoler på og bruker KI, helst uten å miste kontrollen. Motstanderen er Russland og Kina, ikke maskiner som har løpt løpsk. 

Rapporten fra Atlantic Council, How NATO Can Integrate AI to Prevail in Future Algorithmic Warfare, kan være et bra sted å begynne. Den kom i mars i år og er skrivet av Dominika Kunertova i samarbeid med NATOs Office of the Chief Scientist. Tidshorisonten er omkring 10 år. Rapporten er ryddig strukturert, med gjennomgang av ulike sikre og mer usikre endringsdrivere. Den ligger på nettsiden på den anerkjente ikke-statlige vestlige sikkerhets- og samarbeidsorganisasjonen Atlantic Council som har eksistert siden 1960-tallet, og fortsatt klarer å gjøre seg relevent.

Rapporen introduserer et aksjekors der den ene aksen er KIens transformative potensiale og mulighet til å gi et strategisk overtak. På den andre aksen er det motstanderens trusselpersepsjon som er variablen, det vil si om det blir en rask og farlig eskaling. Dette motstanderperspektivet er denne rapporten alene om å ha med.

Og ut av dette litt særegne aksekorset kommer det fire scenarioer som kan være transformative og destabiliserende, verken transformative eller destabiliserende, men også destabiliserende uten å være transformative og transformative uten å være destabiliserende. De heter, i den rekkefølgen, "Brave New World", en ustabil og farlig verden, AI fatigue, et slags nullalternativ som ikke er skrevet ut, Guarded opportunism, som vurderes som mest sannsynlig, og Minority report, der hypen om KI blir et større problem enn KI.

CIGI Papers No. 316: Artificial Intelligence and National Defence: A Strategic Foresight Analysis er neste bidrag, skrevet at Alex Wilner og Ryan Atkinson for Centre for International Governance Innovation i mars 2026 den også. CIGI står for Centre for International Governance Innovation og er en uavhengig canadisk tenketank.

Rapporten begynner med å beskrive fremsynsmetodikk som metode bruk inn i forvars og sikkerhetsfeltet mellom allierte land og i noen enkeltland, som USA, UK, Australia og Nederland, og også hva Canada gjør. Rapporten har ikke akser og aksjekors i en 2x2-matrise, men er basert på en horisontscenning, det vil si å karatlegge sterke trender og svakere signaler. 

Scenariodelen av rapporen er tre ganske ulike fremtidsfortellinger langt til 2040: Muddling through, der KI-maskinene aldri ble noe vi kunne stole helt på  Den holdes derfor unna de mest kritiske områdene. Worst case, med undertittelen "The unbearable weight of massive AI", der et algoritmisk våpenkappløp går veldig galt, og Transformative, med undertittelen "AI Diplomatique" der KI hjelper stater finne balanserte og fremforhandlede løsninger på konflikter, i steded for garantert opptrapping. Det er til og med en egen fredspris for KI. 

Rapporten: Navigating the Future: Scenario-Based Analysis of AI Integration in Military Applications er en rumensk scenarioraport skrevet av Nicolae Bălcescu ved Land Forces Academy. Kort notat med to akser i et aksekors, og en tidshorisont på omkring ti år. Aksene er høy og lav KI-utberedelse vertikalt og ster og svak KI-styring horisontalt. Det blir kanskje litt i overkant enkelt, med noen utfall som er klart mer ønskelige enn andre, og de fire scenarioene er rett og slett Optimistic Adoption, Risky Innovation (høy adopsjon, svak styring — med spredning av autonome våpensystemer og et uregulert KI-kappløp), Controlled Progress og Technological Stagnation. En fordel er at den er lett å forstå og kan fungere godt i et rom der folk ikke er spesielister og man tegner den opp på en tavle for diskusjon.

Situation and trends in the use of artificial intelligence in the defence sector er en tilsvarende spansk rapport om KI i forsvarssektoren, fra Foro de Empresas Innovadoras, et forum for innovasjon i næringslivet, sammen med forsvarsselskapet AMPER. Den kom i september 2025, med et blikk mot 2035. Den finnes i engelsk utgave.

Men kan nok diskutere om denne rapporten er en egentlig scenariorapport og om den hjelper oss forestille oss ulike fremtider. Den styrke er at den beskriver et ganske bredt helhetsbilde, inkludert hvordan kunstig intelligens vil spille en rolle på ulike områder i militær teknologi og samhandling. Scenarioene handler derimot ikke om ulike utfall der, men om graden av europeisk suverenitet og handlingsrom. Perspektivet er ikke rent militært, men legger vekt på industrielle muligeheter og hindringer for Europa.

Langs den ene aksen er det pekt på tre mulige utfall: Et optimistisk scenario der EU blir en global KI-militærmakt som kan hevde seg mot Kina og USA. Det forutsetter europeiske industrielle lederroller og et reelt felles forsvarsmarkedi EU. Et pessimistisk utfall der dagens situasjon med sterk avhengighet av USAs teknologi og ledelse fortsetter. Ingen store europeiske KI-forsvarsselskaper vokser frem. Og i midten det som omtales som et realistisk scenario, der Europe tar ledelsen i enkelte kritiske nisjer, mens avhengigheten fortsetter på andre områder. Og rapporten anbefaler dette alternativet, ikke det mer radikale optimistiske scenarioet.

Jeg må også nevne BAKS tysksåråklige rapport om: Zwei Szenarien für das Jahr 2035 – Künstliche Intelligenz in der Sicherheitspolitik fra slutten av 2025, selv om disse scenarioene er så korte, enkle og overordnede, at de kanksje ikke tilfører så mye vi ikke allerede vet. Men BAKS står for Bundesakademie für Sicherheitspolitikk, på engelsk Federal Akademy for Security Policy, et fremsynsmiljø som har mye interessant å komme med, også når det gjelder opplæring i bruk av fremsynsmetodikk.

2. KI som variabel i global sikkerhetspolitikk

I denne hovedkategorien av scenariorapporten flyttes hovedspørsmålet. KI i tre disse rapportene er ikke først og fremst noe man anskaffer, utvikler og tar i bruk i militære våpensystemer, men det er en ytre driver som omfordeler makt. Tidshorisonten i disse rapportene er kortere, gjerne 4-5 år, fordi de tar utgangspunkt i den raske KI-utviklingen vi er inne i nå

Første bidrag er fra forskningsmiljøet og tenketanken RAND, og heter How Artificial General Intelligence Could Affect the Rise and Fall of Nations (RR-A3034-2). En rapport skrevet av Barry Pavel og andre fra RANDs Technology and Security Policy Center og som kom ut i juli 2025. Undertittelen er "Visions for Potential AGI-futures", og det er forestillinger om disse fremtidene rapporten ønsker å trekke opp gjennom å presentere 8 ulike scenarioer i en scenariorapport på omkring 30 sider.

Valget av akser er litt spesielt her, og gir ikke et vanlig 2x2 aksekors, men en 2x4 matrise med 8 ulike utfall. Den ene aksen er binær og handler om evnen tl å forske frem og utvikle lendende KI er hos en dominerende aktør, eller om det er desenralisert slik at mange miljøer har denne evnen. Den andre aksen handler om geopolitiske utfall av KI-utviklingen, der det fire posisjoner: At særlig USA tjener på den, at USAs motstandere vinner mest, at både USA og USAs motstandere taper, og at KI-utviklingen bremser opp og derfor ikke har så stor betydning. 

Dette gir åtte ulike scenarioer, med korte beskrivelser av hver. Det er gir et veldig mangfoldig spekter av ulike fremtider som det er spennende å jobbe videre med. Alt fra to måter USA kan vinne (The New 90's og Multilateral coalitions of Demomracies), to måter USA kan tape (Kina-dominans og Cold War 2), og til måter både USA og Kina taper (The wild frontier og The AGI coup, der den første er kaotisk og farlig, mens i den andre tar en sentralisert KI selv kontrollen). I de siste to stopper utviklingen, enten på grunn av fryktelig hendelse som gjør at man bestemmer seg for en usikker våpenhvile (The corked bottle), eller så blir det krig mellom USA og Kina (The Mushroom Cloud) fordi Kina må hindre USA i å vinne. Alle 8 scenarionene har sin egen indre oppdrappingslogikk. 

Jeg var innom canadiske CIGI i forrige kategori. Her har de et bidrag i denne kategorien også: CIGI og Privy Council Office (Canada): AI National Security Scenarios. Jeg hadde også Canada med i oversikten over nasjonale scenarioer for KI, som et av to land, sammen med UK. Fremsyn på KI tar de på stort alvor.

Rapporten tar utgangspunkt i tre variable: KIs kapabilitetvekst har fem alternative baner: Stall, plateau, fast, accelerating og ekponential. Andre akse er om kontrollerbarhet, om mennesker kontroll med KI er høy eller lav. Og siste akser er antall aktører ved teknologifronten, der alternativene er a) én vinner, b) en bipolar rivalisering, eller c) mangedimansjonal konkurranse. Alle disse variablene gir et komplekst terreng med hele 30 ulike celler som kan fylles ut med hver sine fortellinger. 

Så detaljert går ikke denne rapporten på 60 sider inn i alle muligheter tabellen til høyre åpener, men den tar for seg fem kombinasjoner. Den har et stagnasjonsscenario som heter "AI Stall", der det er utstrakt KI-bruk, men det er mange aktører og god kontrollerbarhet. Scenario 2 er "Precarious Prepicice", en bipolar rivalisering og en rask KI-utvikling, men i kontrollerbare former. 

Scenario 3a er "Hypercompetition", der det er eksponentiell vekst og rivalisering mellom selskaper, eller stater (som i et kontrollert atomkappløp) I Scenario 3b, Hyperpower, er det også eksponentiell vekst, men det er bare en dominerende aktør, som har kontroll. Scenario 4, "Rogue Superintelligence" er der alt kan gå galt: Eksponentiell vekst i utviklingen av en superintelligens i en ikke-kontrollert kontekst, der det kanksje ikke betyr så mye om det er en eller mange aktører som ikke har kontroll. Noe av det interessante i denne rapporten er at det ikke bare er KIens kapabilitet som utgjør en akse, men også kontrollerbarheten mennesker har med teknologien.

Siste rapport i denne kategorien er Centre for Emerging Technology and Security (CETaS) ved Alan Turing Institute som har skrevet rapporten "AI Cooperation Trajectories: Adversaries and Geostrategic Competitors". Det er en høyst overkommelig rapport på omkring 40 sider, og igjen er det den store maktpolitikken i møte med KI som er tema.

Men denne rapporten er helt annerledes i den forstand at det ikke er USA, NATO eller Europa som er gjenstand for hovedanalysen, men de såkalte CRINK-countries, som er Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, og i hvilken grad disse samarbeider om KI både i militære våpensystemer og maktpollitisk. En rapport som er i grensekland melllom kategori en og to. 

Arbeidsprosessen har vært å utvikle 50 scenarioer i to heldags «serious games» med en spesialbygget kortstokk. De fire banene er ikke navngitt eller gjengitt hver for seg i rapporten. Den beskriver tematiske funn fra spillene snarere enn selve scenarioene, og drivere som inkluderer KI-modenhet, hybridkrigføring, inntekte fra kriminalitet, verdien av kampdata osv. Men rapporten advarer mot å overdrive samarbeidet mellom disse landene på strategisk nivå. På den annen side sier rapporten at eksportkontroll ikke ser ut til å ha den tiltenkte effekten

3. Generell forsvars-foresight der KI er en faktor, men ikke en variabel

Disse tre siste rapportene er store, godt ressurssatte fremtidsanalyser fra aktører i forsvarssektoren, som har en lang tradisjon for å lage scenariorapporter. Her er de først og fremst med som en kontrast. Alle komtaler kunstig intelligens som helt sentralt for utviklingen, men i disse rapportene er KI en viktig faktor for utviklingen av fremtidens forsvar, men KI er ikke en variabel, slik det er i de andre rapportene.

NATOs Allied Command Transformation: Strategic Foresight Analysis 2023 er en scenariorapport fra 2023, med en tidshorisont frem til 2043, 20 år frem i tid. Arbeidet er basert på at de har identifisert sentrale syv endringsdrivere, definert som: climate change, resource scarcity, disruptive technology development, securitization of economics, human networks empowered, the exploitation of the global commons and an international order in transition.

På toppen av disse driverne er det jobbet med en aksemodell der de to variablene er høy og lav grad av distupsjon forårsaket av de ytre driverne, og høy og lav grad av samarabeid for å løse problemene. Dette har gitt fire scenarioer i aksekorset: Fragmenting world , Pervasive competition,  Global cooperation og Better angels of our nature. De to siste er i praksis forkastet fordi de er urealistisk positive.

 KI har en viktig plass i rapporten som en del av driveren disruptiv teknologiutvikling og peker på at KI vil gi et stort fortrinn til land som er ledende i KI-utviklikngen og den i sine forsvarsssystemer, men variablene i rapporten er som sagt disrupsjonsnivå og samarbeidsvilje, ikke teknolgien.

Rapporten Air Force Global Futures Report fra ledelsen i det amerikanskje luftforsvaret er en strategisk fremsynsrapport som ser frem til 2040. Den presenterer fire alternative scenarioer der ingen av banene er ment å være bare gode eller bare dårlige. Scenarioene er Continued growth, der stormaktskonkurransen fortsetter, sammen med globaliseringen, Transformational, der der det er noen teknologiske gjennombrudd i genredigering og romkapasiteter, muliggjort av autonomi, KI/ML, kvanteberegning mm, Constrained, der kinesisk-russisk samordning gir dem fordeler mens rivalenes økonomier svekkes, og Collapse der natur- og menneskeskapte kriser driver proteksjonisme og nasjonalisme som gjør verden fattigere.

KI har en sentral plass som driver i fortellingene her også, og der er KI i stort sett alle cellene i rapporten, i hvert fall i tre av de fire scenarioene, men KI er avgjørende overalt, og differensierer ikke. Denne rapporten er også interessant fordi den går mye mer detajert til verks når det gjelder hva scenarioene betyr for det militærteknologiske. Det mangler i de KI-spesifikke rapportene.

Det britiske forsvarsdepartmentets scenarioer for fremtiden finner vi i rapporten: Development, Concepts and Doctrine Centre: Global Strategic Trends. Den kom høsten 2024. Tidshorisonten er helt frem til 2055. Den finnes i en gigantisk 456-siders versjon, med full pakke av fargelagte sider og fargerike fortellinger. Og så har de en "bite size" 46-siders versjon med et sammendrag. Det kan være lurt å begynne der.

Rapporten har seks endringsdrivere: Globabal maktkamp, klimaendringer, økt ulikehet, demografiske endringer, teknologiske fremskritt og økonomi og energitranformasjon. Den har fem motsetningsfylte områder: fragmentering vs konnektivitet, samarbeid vs konfrontasjon, innovasjon vs stagnasjon, krav om transparens vs autoritære utviklingstrekk og statlig avmakt vs statlig fornyelse

I et 2x2 aksekors der den ene aksjen er sterke stater vs spredning av makt og den andre aksen er sterkere samarbeid vs sterkere konkurranse mellom stater, er det fire scenarioer: Multilateralisme, Multipolaritet (som vil si at stormaktene leder blokker som samarbeider innad og konkurrerer utad), Nettverk av aktører (som innebærer et mer mangfoldig aktørbilde med magabyer, selskaper, stater og globale organisasjoner) og Fragmentering (et scenario der konkurransen er mer destruktiv og farlig, og samarbeid er uvanlig). Rapporten erkjenner at ingen av de fire verdnene laget av aksekorset vil vokse frem i rendyrket form, men beskriver fem tenkte utviklingsbaner i en flokete og turbulent virkelighet. Her er det mye spennende å dypdykke i.