Satelittregnskap for turisme

Fordi reiseliv og turisme ikke er en avgrenset sektor eller egen næring i økonomien vår, kan man ikke helt enkelt hente ut tall fra offentlige statistikker for å finne ut hvor stor den er. Den omfatter blant annet hoteller og serveringssteder og transporttjenester, men ikke all transport blir brukt til å frakte turister.

Derfor må det gjøres noen tilpasninger og brukes noe skjønn for å få gode beregninger. Dette gjør Statistisk Sentralbyrå i det de kaller "Satellittregnskap for turisme". Dette er tatt som også normalt er interessante for alle som er interessert i dette områdets størrelse og betydning i økonomien, men akkurat i overgangen 2019-2020 er det selvfølgelig ekstra interessant å finne ut hvor kraftig covid-pandemien traff de mest berørte næringene og hvor mye turismen i Norge ble redusert. Og fordi det er mye jobb å beregne dette under en pandemi er det 2020-tallene som er blitt presentert nå, mens de foreløpige 2021-tallene fortsatt ikke er klare.

SSB skriver at lønnsomheten i reiselivsnæringene målt ved bruttoproduktet hadde en enorm nedgang i 2020 og er beregnet til 91 milliarder kroner. Målt i faste priser var bruttoproduktet 43,9 prosent lavere enn året før. Til sammenlikning var nedgangen i Fastlands-Norge samlet 2,8 prosent og i hele landet 1,3 prosent. Det førte til at reiselivsnæringenes andel av fastlands-BNP ble redusert med over en firedel og gikk fra 4,2 til 3 prosent. SSB skriver videre at:

"Turistene brukte 130 milliarder kroner i Norge i 2020. Dette er et fall på nesten 35 prosent fra året før målt i faste priser. Den kraftigste nedgangen er målt hos de utenlandske turistene. Deres konsum er beregnet til 19 milliarder kroner og dermed nesten 70 prosent lavere enn i 2019. Deres andel av samlet turistkonsum halverte seg. De norske forretningsreisende ble det også langt færre av. Deres konsum halverte seg til knappe 15 milliarder fra 2019 til 2020. De norske husholdningene dempet nedgangen selv om de reduserte turistkonsumet sitt med 12 prosent målt i faste priser. De brukte 96 milliarder kroner på å feriere i Norge samt på transport og pakkereiser som tok dem ut av landet.

Her er det verdt å merke seg forbruksmønsteret endret seg kraftig i 2020. Med stengte grenser og begrensede muligheter til å reise utenlands, falt forbruket av internasjonale transporttjenester og pakkereiser svært mye. Husholdningenes konsum av reiselivsprodukter på ferie i Norge var omtrent på samme nivå som i 2019, noe som er bemerkelsesverdig når alle andre piler har pekt sterkt nedover. Især overnattingsbedriftene fikk merke godt at nordmenn ferierte i Norge, og konsumet her økte med over 30 prosent. Konsumet av transporttjenester falt kraftig all den tid man ble oppfordret til å unngå kollektivtransport. Det gjelder også for kulturtjenester hvor man enten møtte stengte dører eller kun et begrenset antall besøkende fikk slippe inn."

Rekordmange reiser

Aldri har så mange nordmenn dratt på reise som i 3. kvartal 2022.  10 millioner i alt. Av disse var 3 millioner til utlandet, en vekst på 250 prosent fra tredje kvartal 2021. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver at:

"I 3. kvartal 2022 dro nordmenn på nesten 10 millioner reiser. Det er det høyeste antallet som noen gang er målt for et enkelt kvartal i reiseundersøkelsen. Vi foretok litt færre reiser i eget land i forhold til i fjor, mens kraftig vekst i reiser til utlandet bidro til at vi samlet dro på rekordmange reiser."

Av de 10 millioner reisene som ble foretatt av nordmenn i 3. kvartal i år, var 1,5 millioner
yrkesreiser . Aldri før har nordmenn foretatt så mange yrkesreiser i et 3. kvartal. Og det var rekord for denne type reiser både til Norge og til utlandet. Det har nok vært et oppdemmet behov for å reise på jobbreiser. og spesielt til utlandet, for det slo alle rekorder:

"Yrkesreiser til utlandet som nesten var fraværende i 2020 og 2021, tok det seg kraftig opp i 3. kvartal i år. Vi reiste på rekordmange 560 000 yrkesreiser til utlandet. – Etter at alle reiserestriksjonene ble fjernet tidligere i år, reiste vi til utlandet som aldri før, enten det var i forbindelse med jobb eller det var på fritiden, sier Boyd Oyier."

Uventet liten oppgang i arbeidsledigheten

Tross omikron og ny nedstengning i desember og januar, steg arbeidsledigheten i Norge mye mindre enn fryktet. Bare 500 flere registrere seg som ledige i januar. NAV skriver om de helt nye tallene fra i dag at:

"Omikron fikk mindre konsekvenser på arbeidsmarkedet enn først fryktet. Antall arbeidssøkere økte kun med 500 i januar, justert for sesongvariasjoner. Ved utgangen av januar er det registrert 126 100 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken

– Både lønnstøtteordningen og påfølgende lettelser i smitteverntiltakene førte til færre arbeidssøkere enn omikron ellers ville gitt. I tillegg har flere av de som var helt permittert begynt å jobbe litt igjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

74 100 personer er registrert som helt ledige ved utgangen av januar, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken."

Men som ellers under hele denne pandemien er belastningen ujevnt fordelt. Norsk økonomi som helhet og de aller flest bransjer går svært bra. Eksporten og  handelsbalansen setter nye rekorder. Men bransjene som lever av at folk har det hyggelig sammen sliter når det kommer strenger smittevernregler:

"Antallet arbeidssøkere har gått ned i de aller fleste yrkesgruppene fra desember til januar. Nedgangen var størst blant personer med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid, med 600 færre arbeidssøkere. Innen reiseliv og transport er det derimot 3 400 flere arbeidssøkere enn i desember. Ved utgangen av januar er andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 6,9 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,7 prosent."

Tilbake til normalen - en liten stund

En liten stund, rett før omikron-mutasjonen slo på  noen julebord tidlig i desember, kunne det se ut som denne forferdelige pandemien var over. Men slik gikk det ikke. Smittetallene skjøt i været igjen og nye tiltak ble iverksatt.

Gjennom hele pandemien har det vært mulig å følge med på statistikken over overnattings- og serveringsbransjen, og sett sammenhengen mellom pandemi og økonomi. Ikke alle næringer er blitt rammet, og for noen er det mulig å finne alternative måter å drive virksom heten på, for eksempel ved å gjøre ting digitalt, men driver man hotell eller pub og det er forbud mot å være sammen med andre, så slår det direkte ut på statistikkene når ting stenges ned.

Det er ikke like opplagt at ting kommer raskt tilbake igjen når samfunnet åpens opp igjen. Skepsisen til å reise kan vare lenger enn smitten. Og bedrifters og privatpersoners evne og vilje til å bruke penger på mat, drikke og reiser kan ha fått seg en smell.

Men slik ser det heldigvis ikke ut til å være i Norge. Den mest normale måneden vi har hatt på snart to år, november 2021, viste oss at aktiviteten kan komme tilbake temmelig raskt. Statistikken viser at antall hotellovernattinger i november var tilbake på samme nivå som november 2019, før pandemien, Antall utenlandske overnattinger er riktignok litt lavere enn i 2019, men antall norske som overnatter på hotell er litt høyere. SSB skriver:

"Hotellovernattingar i november 2021 var meir enn dobla i høve til november året før, og var på same nivå som før pandemien. Det er lite truleg at denne trenden vil halde fram etter at norske myndigheiter igjen innførde omfattande tiltak for å hindre spreiing av koronaviruset 7. desember. Nye tal frå overnattingsstatistikken syner at det var 2 millionar overnattingar ​ kommersielle overnattingsverksemder i november 2021. Det var 1,1 millionar fleire enn i november året før, da mykje av samfunnet var stengt ned. Talet på både norske og utanlandske overnattingar var meir enn dobla. – November var ein månad med få restriksjonar i samband med koronapandemien, og det var stor aktivitet for mange verksemder, seier seniorrådgjevar Jarle Kvile i SSB. Samanlikna med åra før pandemien var nivået på norske overnattingar i november over normalen, men det mangla framleis nokon utanlandske overnattingar. – Vi reknar med å sjå effektane av dei nye tiltaka mot spreiing av koronaviruset i tala for desember, seier Jarle Kvile."

Og dette siste er naturligvis helt riktig også. Omikron, avlyste julebord og nye tiltak i desember, som  fortsatte gjelde inn i januar, har helt åpenbart bidratt til redusert aktivitet igjen.

2,5 millioner overnattinger bestilt via delingsøkonomiplattformer

Eurostat og Statistisk Sentralbyrå gjør en viktig jobb for å kartlegge hvor store de såkalte "delingsøkonomi"-plattformene er blitt når det gjelder formidling av overnattinger. Det skjer gjennom et samarbeid med de fire største leverandørene, AirBnB, Booking.com, Expedia og Tripadvisor. Selv om tallene kanskje ikke fanger opp alt, gir de i hvert fall et godt bilde av utviklingen over tid, også nedgangen i koronaåret 2020.

SSBs tall for 2020 viser at det var 2,5 millioner overnattinger i norske hjem eller fritidsboliger som ble bestilt gjennom disse plattformene. SSB skriver:

"Av de omtrent 2,5 millioner overnattingene, var det ikke overraskende flere nordmenn enn utenlandske. Nesten 2 millioner overnattinger fra utlandet ble borte under pandemiåret 2020. Bortfallet av utenlandske overnattinger gjorde seg særlig gjeldende i fylkene Oslo og Vestland, mens i Vestfold og Telemark og i Agder var det flere overnattinger i 2020 enn i 2019, formidlet via de internasjonale plattformene. Det var et kraftig fall i overnattinger i de største byene i Norge. I Oslo var det en nedgang i norske overnattinger, mens det i Bergen, Stavanger og Trondheim var flere norske overnattinger i 2020 enn i 2019."

Rekordmange norske på hotell, men få utenlandske

Tallene for antall hotellovernattinger har en god og en dårlig nyhet for reiselivsbransjen. Den gode nyheten er at det aldri har vært så mange nordmenn som har overnattet på hotell i august måned som i år. Den dårlige nyheten er at det var svært få utledninger på norske hoteller, også i august.

 Noen stor overraskelse er det ikke, men SSBs siste tall for hotellovernattinger gir et interessant bilde av hvordan ting er mer og mer normalisert innenlands i Norge, men veldig langt fra normalen når det gjelder forholdet til utlandet. SSB skriver at:

"For fyrste gong syner statistikken over 2 millionar norske hotellovernattingar i august. Men framleis mangla det over 1 million utanlandske overnattingar samanlikna med før pandemien. Samla var det om lag 4,4 millionar overnattingar ved kommersielle overnattingsverksemder i august 2021, ifølgje nye tal frå overnattingsstatistikken. Det er 845 000 fleire overnattingar enn i august i fjor, og ei auke på 24 prosent. Talet på norske overnattingar auka med 21 prosent, medan utanlandske overnattingar auka med 37 prosent. Samanlikna med åra før pandemien var nivået på norske overnattingar godt og vel tilbake til normalen, men det mangla framleis mange utanlandske overnattingar."

Nedstenging har gitt nytt BNP-fall

Som ventet har de nye nedstengningene i deler av landet på grunn av den tredje smittebølgen på begynnelsen av 2021 også slått ut i BNP-statistikkene. Ikke som et like bratt fall som i mars 2020, da stort sett alt ble stengt, men, som vi ser på grafen til venstre, har tiltakene i Oslo og Viken påvirket økonomien negativt. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Norge var 2,0 prosent lavere i mars 2021 enn i desember 2020. Til sammenligning falt BNP Fastlands-Norge med 10,4 prosent fra februar til april 2020, under den første smittebølgen. Når nedgangen var så mye mindre denne gangen skyldtes det dels at aktiviteten i mange av tjenestenæringene allerede var betydelig redusert, og dels at smitteverntiltakene nå var mer målrettet. Tiltakene var i større grad lokale enn nasjonale."

Til tross for at en del tjenestenæringer hadde opplevd et kraftig fall fra nivået tidlig i 2020 allerede, var det likevel slik at næringer som overnatting og servering, transport, kultur og underholdning bidro til omkring halvparten av BNP-nedgangen i første kvartal i følge SSB. Hva så med varehandelen? Her har nedgangen naturligvis vært stor i de områdene i landet som har hatt stengte butikker og kjøpesentre, men den skjedde fra et høyere nivå. Så bildet her er litt mer sammensatt. SSB skriver:

"Varehandelen er en av tjenestenæringene som har klart seg bra gjennom pandemien, men i 1. kvartal falt produksjonen også her. Smitteverntiltakene ble gradvis strammet inn i januar, og butikker i flere kommuner på Østlandet ble stengt med virkning fra 23. januar. Aktiviteten i varehandelen falt med hele 4,1 prosent i januar. En har da korrigert for at varehandelen normalt synker i januar, og tar en med også denne normale nedgangen, var fallet på hele 18,3 prosent. Samlet var bruttoproduktet i varehandelen 2,7 prosent lavere i 1. kvartal enn i 4. kvartal. Likevel var nivået i mars 2021 fortsatt høyere enn i februar 2020, før pandemien rammet."

Mest av alt minner denne statistikken opp under et bilde av at pandemien har rammet svært ulikt. Deler av offentlig sektor har fått mer å gjøre, men det gjelder også for deler av næringslivet som har klart seg forbausende godt, til tross for noen utfordringer med tilgang til arbeidskraft. Problemer med tilgang til råvarer, komponenter eller reservedeler har derimot vært et mye mindre problem enn fryktet og de globale verdikjedene og handelssystemene har klart seg svært godt. SSB skriver:

"Produksjonen innen annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, økte med 0,7 prosent fra 4. til 1.kvartal. Fiske, fangst og akvakultur hadde en nedgang etter et forholdsvis bra siste kvartal i 2020. Dette ble mer enn veiet opp for av vekst i kraftnæringene og bygg og anlegg på henholdsvis 1,5 prosent og 0,8 prosent. Kvartalsveksten på 1,1 prosent i industri og bergverk dempet nedgangen i BNP Fastlands-Norge betydelig og var bredt basert. Industrien har hatt jevn oppgang i produksjonen siden i fjor sommer, men denne utviklingen snudde til nedgang i både februar og mars i år. Mens aktiviteten i de konsumdrevne og eksportrettete industrinæringene i mars lå over nivået i februar 2020, er aktiviteten i leverandørnæringene om lag 7 prosent lavere, til tross for moderat vekst i 1. kvartal. I likhet med leverandørnæringene i industrien vokste næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning i 1. kvartal, med 2,3 prosent, drevet av mye aktivitet knyttet til produksjons- og leteboring."

Effekten av korona på sysselsettingen

Hvor mye har koronapandemien påvirket sysselsettingen i Norge? Og hvordan har det slått ut geografisk og mellom ulike bransjer? 

Det har kommet mye tall gjennom det siste året, og NAV har oppdaterte sine oversikter over registrerte ledige hver uke, i perioder med kraftige svingninger. Men det er først når det har gått litt tid, og vi kan se bort fra ulike sesongvariasjoner og kortvarige lokale tiltak, at det er mulig å få et mer fullstendig bilde.

En slik mulighet til å se et mer helhetlig bilde av hvordan arbeidsmarkedet er rammet har vi fått nå i SSBs statistikk over over hvordan sysselsettingen har endret seg fra fjerde kvartal 2019 til fjerde kvartal 2020. 

Det siste kvartalet i 2019 var det siste koronafrie kvartalet i Norge. Og siste kvartal 2020 var som vi husker et kvartal der vi fikk en ny oppgang i smitten etter en nedgang gjennom sommeren. Etter at ting hadde åpnet litt opp igjen ble det nye strenge tiltak, særlig inn mot julefeiringen, men likevel ikke fullt så drastiske som i mars og april i fjor. SSB skriver dette om forskjellen på siste kvartal i 2019 og 2020:

"Alle fylker har hatt en nedgang i sysselsettingen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. På landsbasis ble det i underkant av 30 000 færre sysselsatte i denne perioden, noe som tilsvarer en nedgang på 1,1 prosent. Troms og Finnmark var fylket som hadde størst tilbakegang med 1,5 prosent, etterfulgt av Oslo og Innlandet som begge hadde 1,3 prosent færre sysselsatte i 4. kvartal 2020 enn ved samme kvartal året før. Best ut kommer Trøndelag og Vestfold og Telemark som hadde en nedgang i sysselsettingen på henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent viser statistikken."

Noe av det interessante i disse tallene er hvordan nedgangen er ganske jevnt fordelt mellom fylkene. Såpass ulike fylker som Troms og Finnmark, Oslo og Innlandet har en ganske lik nedgang i sysselsettingen, og topper listen. Dette er veldig ulike både finanskrisen omkring 2008 og oljeprisfallet som 2014 som rammet mye mer ulike, og der nedgangen var kraftigst i oljefylkene i vest.

Det som derimot ikke er jevnt fordelt er i hvilke bransjer nedgangen i sysselsettingen skjer. Mens de fleste næringer ikke er så veldig hardt rammet, og offentlig sektor, og spesielt fylkeskommunene har vokst i sysselsetting, er det noen bransjer i privat sektor som har en enorm nedgang. SSB skriver:

"Overnatting- og serveringsvirksomhet er hardest rammet og har hatt den største nedgangen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, med 17 prosent færre sysselsatte. Over halvparten av den totale nedgangen kommer fra denne næringen. Forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft, hadde en nedgang på 5,9 prosent. Enkelte næringer ser ut til å være mindre påvirket av pandemien, blant annet har finansiering og forsikring hatt en relativt normal vekst på 2,3 prosent og informasjon og kommunikasjon har en vekst på 2,1 prosent. I tillegg har næringer hvor det offentlige er sterkt representert hatt en god vekst."

Antall flypassasjerer ned 65 prosent

Det var en nedgang i antall flypassasjerer på 65 prosent i 3. kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2019. Samtidig var antall passasjerer dobbelt så høyt som i 2. kvartal i år da smitteverntiltakene la anda større begrensninger på reisevirksomheten.

Det er SSBs nye kvartalstall for luftfarten som forteller dette. På SSBs nettsider kan vi lese at:

"Samlet sett gikk antall passasjer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner ned fra 16,1 millioner i 3. kvartal 2019 til 5,7 millioner passasjerer i 3. kvartal 2020, viser tall fra statistikken Lufttransport. Nedgangen skyldes i all hovedsak redusert reiseaktivitet som følge av koronatiltakene som ble innført fra midten av mars. Passasjernedgangen var også dette kvartalet større for utenlandsflygninger enn innlandsflygninger. Mens antall passasjerer på flygninger til og fra utlandet gikk ned med 87 prosent til 1,0 millioner i 3. kvartal 2020, ble passasjertallet på innenlandske flygninger redusert med 45 prosent til 4,7 millioner."

Men som sagt var tallene enda lavere i 2. kvartal. Mens antall passasjerer var 5,7 millioner i 3. kvartal i år var vi nede i bare 2,3 millioner passasjerer i 2. kvartal. Bare 200 000 av disse tok fly til eller fra utlandet, mens det i et normalt kvartal er omkring 5 millioner passasjerer på utenlandsfly.

Elektroniske fakturaer tar over

 Norge er blant de mest digitaliserte landene i verden, men også her er det slik at tempoet kan være litt ulikt i ulike deler av samfunnet. Og i næringslivet er det forskjeller mellom bransjer og mellom store og små bedrifter. Statistisk Sentralbyrå måler derfor årlig digitaliseringsgraden i næringslivet. En ny slik undersøkelse av IKT-bruk i næringslivet er nettopp gjennomført.

Når denne undersøkelsen presenteres på nettsidene pleier SSB gjerne å trekke frem noen temaer det er spesielt interessant å se på utviklingen, gjerne fordi det har skjedd store endringer. Et slikt område er bruk av elektroniske fakturaer i stedet for papirfakturaer når det gjennomføres transaksjoner mellom virksomheter, og spesielt den varianten av e-fakturaer som er et et format som egner seg for automatisert behandling og ikke må behandles manuelt.

SSB mener at det har skjedd betydelige endringer på dette området den siste tiden og sammenligner tallene for 2019 med situasjonen for to år siden. De skriver at:

"Elektroniske fakturaer er i ferd med å ta over for papirfakturaer hos norske foretak. I motsetning til 2017, var det flere som sendte elektroniske fakturaer enn papirfakturaer i 2019. Stadig flere norske foretak med minst ti sysselsatte benyttet fakturaer i elektronisk format for fakturering. Nye tall fra undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet viser at 65 prosent av foretakene sendte e-fakturaer, og 81 prosent av foretakene sendte elektroniske fakturaer som ikke egner seg til automatisert behandling i 2019 (...) Mens fakturering av elektroniske fakturaer økte, var det færre som benyttet fakturaer i papirformat. 61 prosent av foretakene sendte papirfakturaer i 2019, og dette var en stor nedgang på 18 prosent fra 2017."

SSBs tall viser at det er god vekst i bruke en elektroniske fakturaer i stort sett alle bransjer, med sterkest vekst i byggenæringen og i bilbransjen. De skriver:

"Nesten alle næringer økte fakturering av elektroniske fakturaer fra 2017. Næringsgruppene bygge- og anleggsvirksomhet, og handel med og reparasjon av motorvogner hadde størst oppgang i bruk av elektroniske fakturaer. Om lag sju av ti foretak i begge næringsgruppene sendte e-fakturaer i 2019, og dette var en stor økning på henholdsvis 26 og 24 prosent fra 2017. Disse to næringsgruppene var også blant de største brukerne av elektroniske fakturaer som ikke egner seg til automatisert behandling. 85 prosent av foretakene i næringsgruppene bygge- og anleggsvirksomhet og 91 prosent av foretakene i næringsgruppene handel med og reparasjon av motorvogner sendte denne typen elektroniske fakturaer."

Et det så slik at vi har grunn til å være fornøyd med det nivået på digitaliseringen vi nå ser? Selv om endringene skjer raskt, og det går rett vei i stort sett alle bransjer, viser tallene at det fortsatt er mye som ikke er automatisert. Vi kan ta overnattings- og serveringsbransjen som eksempel. Går vi inn i SSBs statistikkbank ser vi at 58 prosent av bedriftene i denne bransjen sendte e-fakturaer som er egnet for automatisert behandling, opp fra 47 prosent i 2017. Men 74 prosent sendte e-fakturaer som ikke er egnet for automatisert behandling (det vil si at de gjerne kommer i eposter eller pdf-dokumenter), opp fra 60 prosent fra to år siden. 

Og summen av dette betyr færre papirfakturaer. I 2019 benyttet 70 prosent av bedriftene i overnattings- og serveringbransjen papir. I 2019 var vi nede i 38 prosent. Det er en veldig stor nedgang, men det er fortatt et ganske høyt tall. Og når mye av overgangen fra papir går til e-fakturaer som ikke er egnet til automatisert behandling, vet vi at det er mulig å effektivisere enda mer.