Er man fan av Jokke og Valentinerne (og de andre bandene Joachim Nilsen var med i) er det alene god nok grunn til å se denne forestillingen. Her er det store låter på rekke og rad, inkludert "Paranoid", "Sitte", "Hvis jeg var deg (så ville jeg spandert en øl på meg)", "Gutta", "Narkoman" og "Verdiløse menn". De to siste er fra slutten av Joachim Nilsens karrière, da platene var mer ujevne og preget av at han var nokså sliten og derfor heller ikke så godt kjent, men de er etter min mening likevel to av de beste låtene han noengang laget. Med det veldig dystert budskap, som nettopp derfor gjør dem så velegnet som soundtrack til siste del av denne mørke fortellingen.
Og fortellingen handler om Joachim Nilsens sangtekstfigurer Goggen, Kleggen og Knugern, og Hr Smith og Annie. De er tunge rusmisbrukere og forestillingen handler rett og slett om samtaler de har med hverandre og situasjoner de kommer opp i. Det er veldig tragisk fortelling, men full av svart humor, og avbrutt av Jokke-låter hele veien. Alle skuespillerne og musikerne leverer topp prestasjoner, men jeg må likevel fremheve Gard B. Eidsvolds helt fantastiske prestasjon som Kleggen og Marte Engebrigtsen som klarer seile rundt på scenen med rollerblades, som den tungt narkomane Annie.
Jeg ser på nettsidene til Nationaltheatret at det meste er utsolgt, men at noen få forestillinger har billetter igjen. Så et er løp og kjøp som gjelder for alle som vil se en stor forestilling og gjenoppfriske gamle Jokke-minner. Og skal man gjenoppfriske musikkopplevelsen vil jeg anbefale det dobbelte samlealbumet "Prisen for popen" (at akkurat denne samlingen er best fordi den samler ting du ikke finner andre steder blogget jeg om her).
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar