Om å forstå det man beslutter

Financial Times kommentator Gillian Tett skriver i siste nummer om "Beware techies talking gobbledegook", om at det er lurt at de som tar viktige beslutninger faktisk forstår det de beslutter om. Det gjelder enten man er styremedlem i en privat bedrift eller leder i offentlig sektor. Hvis ikke kan konsekvensene bli svært alvorlige, slik vi både opplevde under finanskrisen og også har sett i it-prosjekter som har gått spektakulært galt. Og Gillian Tetts anliggende i denne kommentaren er it-prosjekter:

"Sometimes this has been headline-grabbing. Just think, for example, of the disastrous mishaps that have plagued the healthcare exchanges launched by Barack Obama and the flight delays in December at Heathrow airport when the air traffic controllers’ computers got days mixed up with nights. Or the continued problems besetting the computers used for welfare payments in the UK – not to mention the glitches that have beset many western banks, such as Royal Bank of Scotland."

I jakten på hva det er viktig å gjøre noe med for å unngå slike problemer og få mer ut av investeringene, tar Gillian Tetts fortelling utgangspunkt i en samtalepartner hun kaller "Dennis" som er styremedlem i en bedrift som skulle investere i et nytt it-system for å behandle virksomhetskritiske data. Han gjør noe så uvanlig (i hvert fall uvanlig i det styret han var med i) som å kreve at han skal skjønne hva teknologene snakker om og forstå konsekvensene av vedtaket han skal være med på å gjøre. Hadde flere beslutningstagere gjort dette ville mye vært bedre, i følge Tett:

"This sounds obvious. But much of the time, computing experts live in a technical silo of their own, detached from the consumers who use their products, the corporate executives who buy these systems and the politicians who develop policies that rely on IT. And most of the time the non-experts complacently ignore what the geeks do, since it seems excessively dull and technical. (...) Of course there are ways to mitigate these risks – or at least there are if you listen to an entire army of IT consultants trying to sell their services. But the first step is the simplest and the most important: like Dennis, we need to ask challenging questions, admit that we do not understand “gobbledegook” and demand answers. And that applies whether you are a humble journalist, a consumer or a CEO – or even the US president."

Som Gillian Tett slår fast er det i hvert fall to grupper som har et ansvar for at vi tar bedre beslutninger og i større grad forstår rekkevidden av det vi vedtar. Det ene er teknologene og konsulentene som har et ansvar for å kommunisere slik at ledere og vanlige folk ellers kan forstå det de sier. Men de som har mest ansvar for å gjøre noe er de som tar beslutningene. Om man ikke forstår alle teknologiens detaljer er det i hvert fall avgjørende at man forstår hva teknologien gjør med organisasjonene våre. Og som Gillian Tett skriver så kan den forståelsen starte med av man stiller utfordrende og "dumme" spørsmål.