mandag 20. januar 2014

The future of jobs

Det er en veldig interessant briefing i helgens The Economist om hvordan arbeidsmarkedet har endret seg historisk og vil endre seg enda mer i fremtiden som et resultat av ny teknologi. Briefingen heter "The future of jobs - The onrushing wave" og det er også en lederartikkel om temaet som heter "Coming to an office near you".

Temaet for disse artiklene er for så vidt ganske klassiske problemstillinger som dels handler om nettoeffekten på arbeidsmarkedet av teknologisk innovasjon er positiv eller negativ og dels om fordelingseffektene av en akselererende teknologisk innovasjon der noen typer jobber og noen bransjer påvirkes langt sterkere enn andre.  Innen en bedrift og en bransje er det gjerne slik at enkelte deler av arbeidsprosessen egner seg langt bedre for automatisering enn andre, noe som fører til at manuell arbeidskraft erstattes av teknologi. Og ved store teknologiskift kan hele bransjer forsvinne, mens nye oppstår.

The Economist slår fast at det å ta i bruk ny teknologi historisk har gitt flere fordeler enn ulemper. Vi har totalt sett blitt rikere. Men når stadig nye bransjer og arbeidsoppgaver blir automatisert må vi stille spørsmålene på nytt, for det er ingen garantier for at historien gjentar seg. The Economist skriver:

"A new wave of technological progress may dramatically accelerate this automation of brain-work. Evidence is mounting that rapid technological progress, which accounted for the long era of rapid productivity growth from the 19th century to the 1970s, is back. The sort of advances that allow people to put in their pocket a computer that is not only more powerful than any in the world 20 years ago, but also has far better software and far greater access to useful data, as well as to other people and machines, have implications for all sorts of work."

Og uavhengig av om det over tid blir flere eller færre arbeidsplasser som et resultat av en akselerert teknologisk innovasjon, vil overgangsperioden der stadig nye jobber utfordres av automatisering, være en turbulent tid, skriver The Economist. Hvilke jobber er det som kan bli utfordret og som i dag ansees enten som trygge kunnskapsbaserte jobber eller som manuelle jobber som maskiner ikke kan overta?

The Economist spekulerer litt i hvilke jobber som kan forsvinne, eller i hvert fall endres kraftig, i et 10-20 års perspektiv som et resultat av teknologisk innovasjon Vil det være behov for drosjesjåfører når vi får førerløse biler? Og når programvare kan analysere tekst og tall, og trekke konklusjonene for oss, trenger vi da like mange regnskapsførere, journalister, jurister, arkitekter og finansanalytikere? Jeg vet ikke svaret på det, men artikkelen er opptatt av at det for noen dager siden er gitt ut en ny bok av Erik Brynjolfsson and Andrew McAfee, begge professorer ved MIT, som heter “The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies”. Bokens mål er å forklar hva det er som skjer, The Economist skriver:

"Like the first great era of industrialisation, they argue, it should deliver enormous benefits—but not without a period of disorienting and uncomfortable change. Their argument rests on an underappreciated aspect of the exponential growth in chip processing speed, memory capacity and other computer metrics: that the amount of progress computers will make in the next few years is always equal to the progress they have made since the very beginning. Mr Brynjolfsson and Mr McAfee reckon that the main bottleneck on innovation is the time it takes society to sort through the many combinations and permutations of new technologies and business models."

Jeg blogget ganske entusiastisk om Brynjolfsson og McAfees forrige bok "Race Against the Machine" i 2011. Jeg tipper den nye boken også blir et viktig bidrag til å øke kunnskapsgrunnlaget om teknologi, innovasjon og fremtidens arbeid. Når jeg har lest boken kommer jeg nok tilbake med en omtale av den her på bloggen. Dessuten er dette spørsmål som veldig relevante når Regjeringen om kort tid vil sette ned en produktivitetskommisjon.