30 år med Macintosh

Om Mac før og nå på Monday Note

Et jubileum det er verdt å notere seg er at det er 30 år siden den opprinnelige Apple Macintosh ble lansert. Det skjedde i januar 1984, nesten to år før første versjon av Windows så dagens lys (og Windows ble ikke virkelig stort før Windows 3.0 kom i 1990). Apple har laget seg en bursdags-video som beskriver hva dette nye verktøyet har betydd for verden.

Det var Macintosh som introduserte det grafiske brukergrensesnittet og som de første tilbød programvare for desktop publishing, den radikale ideen at grafisk design av aviser og andre trykksaker kunne skje på en skjerm. Og Mac-en var såpass billig at vanlige gründere, småbedrifter og til og med privatpersoner, hadde råd til den. For noen ble dette verktøyet som lot dem skape sine egen kreative arbeidsplass. For andre var dette maskinen som etter hvert tok livet av bransjen de jobbet i.

I disse dager lanserer Apple den nye Mac Pro, de nyest generasjon Macintosh for kresne brukere. Den er sylinderformet og elegant, og en god del mindre enn enn den opprinnelige for 30 år siden. Mens en opprinnelige Macintosh 128K i 1984 veide 7.5 kilo og var 35 cm høy (i følge Monday Note) er den nye Mac Pro 5 kg tung og 25 cm høy. I 1984 var imidlertid en skjerm på 9 tommer innebygget, men det var ingen harddisk. Lagring foregikk på en diskett som ble satt inn i en innebygget diskettstasjon.

Hvordan er så ytelsen på vidunderet fra 30 år siden sammenlignet med siste generasjon? Vi kan sammenligne et par viktige parametre. Minnekapasiteten i 1984 var på 128 KB (kilobyte), mens minnet i den enkleste utgaven i 2014 er på 12 GB (gigabyte). Det siste tallet er omkring 100 000 ganger større enn det første. Når det gjelder lagringskapasitet er det enda mer ekstremt. 1984-maskinen hadde disketter på 400 KB. Og vi husker vel alle at lagringsplass var en slitsom begrensende faktor helt til ut på 2000-tallet. Men i 2014 er det ikke lenger slik. Mac Pro kan for eksempel konfigureres med en 512 GB flash-harddisk, som holder mer enn en million ganger mer data. Og i praksis er ikke det noen øvre grense, for iCloud, Google Disk, Sky Drive og alle de andre løsningene i nettskyen gjør at det er mer enn nok billig lagringsplass.

Men selv om forskjellen mellom de to maskinenes ytelse er helt enorm, er likevel ikke det den største forskjellen. Den største forskjellen er internett. På 80-tallet var ikke internett der for folk flest. Men kunne man drive med grafisk design, men i en verden uten internett var det var det små muligheter for distribusjon til mange (desktop publishing handlet om å designe ting som skulle trykkes på papir). I dag kan vi distribuere tekst, musikk, video og programvare via internett til hele verden. Bransjer blir skapt og bransje blir ødelagt av kraften i den teknologiske innovasjonen som muliggjøres av kraftigere maskiner og raskere båndbredde, men som først og fremst skapes av innovatører som lager ny programvare og nye tjenester.

Det mest fascinerende er at vi om 30 år sannsynligvis vil kunne se oss tilbake og konstatere at utviklingen fortsatte i et minst like høyt tempo Datamaskinene om 30 år vil sannsynligvis være mellom 100 000 og en million ganger raskere enn dagens. Mange av dem vil være innebygget i forbruksvarer og i ting vi tar med oss. Bredbåndet vil være mye raskere, billigere og mer mobilt. Og kreative innovatører vil ha sørget for at den store omstillingen fortsetter, der mange av dagens bedrifter og bransjer vil forsvinne, mens nye spennende bedrifter og bransjer har kommet til.