Paul Johnson er blitt 85 år gammel og har skrevet en rekke populærhistoriske bestselgere, blant annet historieboken Modern Times: A History of the World from the 1920s to the 1980s, The History of the Jews, The Papacy og A History of the American People, biografier om Napoleon, George Washington, Jesus og Charles Darwin og biografisamlingene Intellectualls og Heroes. Paul Johnson er glad i å fortelle om både skurker og helter. Churchill er definitivt en av de største heltene i Johnsons øyne, om enn en ganske sammensatt helt som både gjorde feil og hadde flere svake sider.
Et sentralt tema i boken er Winston Churchills enestående evne til å komme tilbake når det virket som om han hadde rotet det til så mye at alle var mot han. Han ble valg inn i underhuset første gang for de konservative i 1900 etter å ha etablert seg som en ganske berømt krigskorrespondent og soldat i Sudan og Sør-Afrika. Men han brøt med de konservative fordi han mente de stod for en proteksjonistisk handelspolitikk med en misforstått beskyttelse av næringslivet. Han byttet parti til de frihandelsvennlige liberale og kom tilbake som folkevalgt og regjeringsmedlem i flere viktige ministerposter under Lloyd George i en reformperiode da viktige velferdsordninger ble innført.
Etter 20 år som medlem av det liberale partiet byttet han parti igjen, var en ny periode ute i kulden, men kom tilbake enda en gang som hardtarbeidende og forholdsvis populær konservativ finansminister i Stanley Baldwins regjering 1924-29. Utover 1930 tallet havnet Churchill igjen i skyggen og ble sett på som en eksentrisk politiker på vei ut. Han var blant de ytterst få som mente at Edward VIII ikke burde abdisere og brukte ellers tiden til å advare kraftig mot de katastrofale virkningene Adolf Hitlers fremvekst i Tyskland ville få hvis ingen stoppet ham.
Det viktigste kapitlet i boken handler om Churchills lederskap under 2. verdenskrig og Paul Johnson stiller spørsmålet om Churchill personlig reddet Storbritannia fra katastrofen. Svaret hans er et klart ja, men han lister også opp ti forutsetninger som gjorde dette mulig, inkludert den tverrpolitiske oppslutningen Churchill hadde i parlamentet, hans rolle som energisk og hardt arbeidende forbilde for befolkningen, hans store talegaver både i underhuset og på radio, det britiske flyvåpenets overlegenhet i luften, Italias militære kollaps og at britene fikk USA med som allierte i krigen mot Tyskland.
Bokens sluttord har en interessant oppsummering av hva andre kan lære av måten Churchill håndterte de mange nedturene i løpet av sin lange politiske karrière og hvordan han tenkte og hva han gjorde som gjorde det mulig å komme tilbake. I et av punktene skiver Paul Johnson at:
"Churchill wasted an extraordinarily small amount of time and emotional energy on the meannesses of life: recrimination, shifting the blame onto others, malice, revenge seeking dirty tricks, spreading rumors, harboring grudges, waging vendettas. Having fought hard, he washed his hands and went on to the next contest. It is one reason for his success. There is nothing more draining and exhausting than hatred. And malice is bad for the judgement"
Et annet av punktene handler om betydningen av hardt arbeid, og om hvordan Churchill både var ekstraordinært produktiv, men også utrolig god til å konservere energi når han hadde sjansen. Og det er som nevnt flere gode analyser i denne boken om hvilke holdninger, verdier og egenskaper som gjorde at en stor leder lyktes. Det finnes flere andre og langt grundigere biografier om Churchill, men på det overordnede er dette en bra bok å få med seg.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar