 |
| Milliardlette til norske bedrifter |
Det kom litt overraskende, men for oss som er opptatt av rammevilkår for konkurranseutsatt næringsliv er det bare å juble. Ikke bare setter regjeringen ned noen skatter, men den sier også at dette er første skritt i en større modernisering av skattesystemet. Målet er i følge Jens Stoltenberg: a) et bredere skattegrunnlag, b) lavere satser og c) færre hull, og at dette skal gi mer vekst og økt konkurranseevne.
Det er flott at regjeringen endelig gjør noe med skattebelastningen for konkurranseutsatt næringsliv i en tid der mange andre land er i ferd med å gjøre mye større endringer for å bedre sin posisjon. Og det er neppe noen spenning knyttet til om selve forslagene blir vedtatt i Stortinget, her er det helt sikkert bred enighet Men jeg tror dagens forslag kan ha større langsiktig betydning på to andre måter som den borgerlige opposisjonen også må være glad for:
For det første kan de borgerlige partiene nå fremme sine egne skatteforslag uten å automatisk bli beskyldt for å hjelpe de rike eller å sette milliardene foran menneskene. Det har vært omtrent umulig å å føre noen skattediskusjon de siste årene fordi den rødgrønne flertallsregjeringen har avvist alle skattelettelser som usosiale (fordi de rikeste får mest) og unødvendige (fordi det går så godt i Norge). Pressekonferansen i dag endrer skattedebatten. Nå er det legitimt å mene at konkurransedyktige skatter er helt nødvendig for at næringslivet skal klare seg på sikt.
For det andre har regjeringen relansert tanken om en dynamisk skattepolitikk i norsk politisk debatt, det vil si forestillingen om at skattelettelser kan bidra til å øke aktiviteten, fremme vekst og dermed bidra til økt velstand og høyere skatteinntekter på sikt. Dette er noe man historisk har forbundet med borgerlig politikk, men i dagens rødgrønne versjon kalles skattelettelser "veksttiltak for næringslivet", noe som høres veldig bra ut, men som jeg tror er akkurat det samme som dynamisk skattepolitikk. I en pressemelding skriver regjeringen:
"Regjeringen vil gjennomføre tiltak fra 2014 som bedrer konkurransekraften, øker lønnsomheten og styrker investeringene i fastlandsbedriftene. Det skjer ved å endre skattesystemet. Selskapsskattesatsen settes ned, Skattefunn styrkes og det innføres startavskrivninger for maskiner mv."
Bakteppet for forslaget er en økende ubalanse i norsk økonomi, der det i 2012 ble investert 172 milliarder kroner i oljevirksomhet og bare 22 milliarder i annen industri. Denne akselererende todelingen av norsk økonomi er problematisk og er hovedbegrunnelsen for en pakke skatteforslag fra regjeringen som skal jevne ut noe av balansen ved å gjøre det litt mer lønnsomt å investere i fastlandsbasert næringsliv og forskning, og litt mindre lønnsomt å investere i oljeutbygging og bolig nummer to.
Jeg hører at regjeringen sier at dette ikke er en skattelette fordi det totalt er skatteøkninger som er like store som skattereduksjonene på i overkant av tre milliarder kroner. Teknisk sett er dette riktig, men fordi skattelettene stort sett går til fastlandsbasert næringsliv i Norge mens skatteøkningene treffer mye bredere og delvis også andre enn næringsliv, er dette i hvert fall en skattelette for næringsliv i Norge.
Litt om de enkelte forslagene regjeringen har fremmet: Det viktigste forslaget er å redusere den generelle skatten på overskudd i bedriftene fra 28 til 27 prosent. Dette omtaler regjeringen som et første skritt i arbeidet for å redusere satsen ytterligere, men bare dette første trinnet koster 2,4 milliarder kroner. Regjeringen vil senere fremme forslag om tilsvarende skattelettelser for selvstendig næringsdrivende, men det er litt mer komplisert, så de må jobbe videre med en pakke som kommer i statsbudsjettet.
I tillegg forslår regjeringen å øke avskrivningssatsene for investeringer i maskiner, noe som er bra for de bedriftene som regelmessig må oppgradere produksjonsutstyret og invester i ny teknologi. Her har ikke det norske skattesystemet vært i takt med utviklingen internasjonalt. I et høykostland som Norge er det særlig viktig at det er lønnsomt å automatisere produksjonsprosessen. I tillegg foreslår regjeringen å styrke SkatteFunn med 100 millioner kroner. Det er også bra, selv om det er foreløpig er uklart hva regjeringen gjør av konkrete endringer. Helst burde oppgraderingen av SkatteFunn vært kraftigere, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning.
Inndekning av disse skattelettelsene handler om tre ting. For det første skal formueskatten på næringseiendom og bolig nummer to økes fra 50 til 60 prosent av markedsverdien. Den vil fortsatt være lavere enn annen formueskatt, men det er en utjevning og det virker fornuftig. For det andre skal det bli mindre lønnsomt for utenlandske selskaper å flytte overskudd ut av Norge for å beskatte dem der. Det å få til mest mulig like skattemessige rammebetingelser for egne og internasjonale bedrifter er noe mange land sliter med for tiden. Vi får håpe dette forslaget vil bidra til et skritt i riktig retning her i Norge.
Det tredje inndekningsforslaget handler om skatteregimet for oljeselskapene. Fordi de genererer overskudd basert på naturressurser som tilhører hele samfunnet betaler de mer skatt enn andre, totalt 78 prosent av overskuddet. Men fordi skatten er høy blir det også et høyt skattefradrag for kostnadene de har når de bygger ut felt og rørledninger. Og som jeg har blogget om her før så er det en ubalanse i skattesystemet for oljeselskapene som gjør at staten betaler enda mer enn skattefradraget på 78 prosent når det er milliardoverskridelser på norsk sokkel. Staten betaler nesten alt. Det gir dårlige incentiver for sunn kostnadsbevissthet hos de ansvarlige selskapene som bygger ut.
Tanken er som sagt at skattelettelsene og økningene skal vri investeringene slik at det investeres mer i næringslivet og mer i forskning, og litt mindre i oljeprosjekter, næringsbygg og bolig nummer to. Det er en bra tanke. En enda viktigere effekt av dette er at det er blitt legitimt å diskutere skattelettelser for næringslivet igjen. Det er bra, for dagens justeringer er skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelige når en ser på hva land rundt oss er i ferd med å gjøre av endringer.i sine skattesystemer.
Jeg hører at regjeringen sier at dette ikke er en skattelette fordi det totalt er skatteøkninger som er like store som skattereduksjonene på i overkant av tre milliarder kroner. Teknisk sett er dette riktig, men fordi skattelettene stort sett går til fastlandsbasert næringsliv i Norge mens skatteøkningene treffer mye bredere og delvis også andre enn næringsliv, er dette i hvert fall en skattelette for næringsliv i Norge.
Litt om de enkelte forslagene regjeringen har fremmet: Det viktigste forslaget er å redusere den generelle skatten på overskudd i bedriftene fra 28 til 27 prosent. Dette omtaler regjeringen som et første skritt i arbeidet for å redusere satsen ytterligere, men bare dette første trinnet koster 2,4 milliarder kroner. Regjeringen vil senere fremme forslag om tilsvarende skattelettelser for selvstendig næringsdrivende, men det er litt mer komplisert, så de må jobbe videre med en pakke som kommer i statsbudsjettet.
I tillegg forslår regjeringen å øke avskrivningssatsene for investeringer i maskiner, noe som er bra for de bedriftene som regelmessig må oppgradere produksjonsutstyret og invester i ny teknologi. Her har ikke det norske skattesystemet vært i takt med utviklingen internasjonalt. I et høykostland som Norge er det særlig viktig at det er lønnsomt å automatisere produksjonsprosessen. I tillegg foreslår regjeringen å styrke SkatteFunn med 100 millioner kroner. Det er også bra, selv om det er foreløpig er uklart hva regjeringen gjør av konkrete endringer. Helst burde oppgraderingen av SkatteFunn vært kraftigere, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning.
Inndekning av disse skattelettelsene handler om tre ting. For det første skal formueskatten på næringseiendom og bolig nummer to økes fra 50 til 60 prosent av markedsverdien. Den vil fortsatt være lavere enn annen formueskatt, men det er en utjevning og det virker fornuftig. For det andre skal det bli mindre lønnsomt for utenlandske selskaper å flytte overskudd ut av Norge for å beskatte dem der. Det å få til mest mulig like skattemessige rammebetingelser for egne og internasjonale bedrifter er noe mange land sliter med for tiden. Vi får håpe dette forslaget vil bidra til et skritt i riktig retning her i Norge.
Det tredje inndekningsforslaget handler om skatteregimet for oljeselskapene. Fordi de genererer overskudd basert på naturressurser som tilhører hele samfunnet betaler de mer skatt enn andre, totalt 78 prosent av overskuddet. Men fordi skatten er høy blir det også et høyt skattefradrag for kostnadene de har når de bygger ut felt og rørledninger. Og som jeg har blogget om her før så er det en ubalanse i skattesystemet for oljeselskapene som gjør at staten betaler enda mer enn skattefradraget på 78 prosent når det er milliardoverskridelser på norsk sokkel. Staten betaler nesten alt. Det gir dårlige incentiver for sunn kostnadsbevissthet hos de ansvarlige selskapene som bygger ut.
Tanken er som sagt at skattelettelsene og økningene skal vri investeringene slik at det investeres mer i næringslivet og mer i forskning, og litt mindre i oljeprosjekter, næringsbygg og bolig nummer to. Det er en bra tanke. En enda viktigere effekt av dette er at det er blitt legitimt å diskutere skattelettelser for næringslivet igjen. Det er bra, for dagens justeringer er skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelige når en ser på hva land rundt oss er i ferd med å gjøre av endringer.i sine skattesystemer.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar