Edison, Westinghouse og Tesla

Empires of Light

Er det slik at innovasjonstakten og endringstakten i dag overgår alle epoker før i historien? Eller er det kanskje slik at ingenting kommer opp mot endringene folk opplevde på 1880- og 90-tallet, en tid da det virket som alt skjedde på en gang og blant annet jernbanen, forbrenningsmotoren og elektrisiteten endret livet til millioner av mennesker og transformerte næringslivet.

Jeg vet ikke svaret på det, men jeg er helt sikkert på at det er mye å lære av tidligere epoker med banebrytende oppfinnelser og grunnleggende teknologiske endringer i samfunnet når vi prøver å forstå det som skjer i dag. Boken Empires of Light - Tesla, Westinghouse, and the Race to Electrify the World av Jill Jonnes kan sterkt anbefales som en innføring i hva som skjedde da elektrisiteten ble temmet og kunne anvendes til belysning, industriproduksjon og drive jernbane - og de tre meget fargerike personene som bidro mest til at dette skjedde.

Boken, som i alt er på omkring 460 sider, innleder med å se litt på forhistorien og beskriver de viktige bidragene til folk som Luigi Galvani, Alessandro Volta, Hans Christian Ørsted, Andre Marie Ampere og fremfor alt Michael Faraday. Men hovedtyngden av boken handler om tre personer som var særlig sentrale i alt som handlet om elektrisitet fra rundt 1880 og de viktigste gjennombruddene og konfliktene disse tre var involvert i.

Bokens tre store hovedpersoner var alle svært produktive oppfinnere med ambisjoner om bygge industri på basis av det de laget, og med ambisjoner om å forandre verden. Det var Thomas Edison som med utgangspunkt i laboratoriet sitt i Menlo Park, New Jersey utviklet den første glødelampen og det første fungerende strømnettet. Det var George Westinghouse som, med utgangspunkt i sitt verksted i Pittsburg, bygget de første vekselstrømsgeneratorene og la grunnlaget for å transportere elektrisitet over lange avstander. Og det var Nikola Tesla, den eksentriske serbiske immigranten som la grunnlaget for en rekke av teknologiene som var avgjørende for elektrifiseringen av samfunnet, blant annet vekselstrømsmotoren.

Felles for alle disse tre oppfinnerne og industrilederne var også at de var igjennom store opp- og nedturer i økonomien og markedet, og at de på litt ulike måter og tidspunkter ble frarøvet kontrollen over selskapene de hadde grunnlagt. Edison var allerede utmanøvrert da selskapet med navnet hans ble fusjonert med et annet og ble til det dominerende General Electric. George Westinghouse, den store utfordreren, ledet selskapet sitt i 20 år, til han ble satt på sidelinjen i 1909 etter en konkursforhandling. Og Tesla jobbet på ulike tidspunkter både for Edison og Westinghouse, men var vel strengt tatt mer visjonær og innovatør enn en bedriftsleder.

Noen av kampene disse pionerene kjempet mot hverandre, og måten de foregikk på, er svært interessant lesestoff også i dag, fordi det handler om plattformteknologier for nettverk, om patenter og IPR og om konkurranselovgivning, ikke helt ulikt noen av tingene it-selskaper og mobilprodusenter slåss om i dag. På 1880- og 90-tallet sloss man om flere viktige ting der Edison, Westinghouse og Tesla var innblandet:

For det første var det strid om Edison skulle ha patentrettightene til glødelampen. I denne lange kampen var Edison og Westinghouse hovedmotstandere og det var frykt for at General Electric ville få monopol på alle lyspærer i verden. Edison vant til slutt saken i retten, bare et par år før patentet ville utløpe, men akkurat da hadde Westinghouse klart å utvikle lamper med en annen teknologi, som han introduserte på verdensutstillingen i Chicago i 1893..

For det andre var det strid om likestøm (DC) eller vekselstrøm (AC) var best. The war of currents var en til tider ganske grisete konflikt der Edison kjempet for likestrøm, mens Westingshouse og Tesla stod bak teknologiene som gjorde at vekselstøm kunne fungere over lengre avstander og gradvis vant frem. Edison mente lavvolts likestrøm var tryggest på grunn av lave spenninger, mens vekselstrøm var livsfarlig: Edison kjempet for å forby bruk av vekselstrøm, bortsett til henrettelser i den elektriske stolen, som ble brukt for første gang i New York i august 1890. Men uavhengig av dette gjorde behovet for å transportere strøm over avstand at vekselstrøm vant, godt hjulpet at av Nicola Tesla utviklet en fungerende elektrisk motor som kunne drive ulike maskiner, som trikker, tog og fabrikkmaskiner.

En tredje interessant konflikt boken beskriver er kampen om kontrakten for å levere lys og energi til verdensutstillingen i Chicago i 1893, utstillingen som skulle feire 400-årsjubileet for Columbus oppdagelse av Amerika. Her skulle det være flere enn verden noen gang hadde sett, og det var knyttet mye prestisje til kontrakten. Det var General Electric støttet av Edisjon og J.P Morgan mot Westinghouse, en konkurranse lillebror Westinghouse vant til manges store overraskelse. Også her var det AC mot DC.

Slutten av boken handler om en fjerde konflikt, konkurransen om den banebrytende utbyggingen av et gigantisk vannkraftanlegg ved Niagarafossen i New York state, der man valgte å bygge noen gigantiske vekselstrømsgeneratorer, og der det etter litt fram og tilbake ble slik at Westinghouse fikk oppdraget og der Nikola Tesla ble en sentral bidragsyter til å få dette prosjektet realisert. Det stod ferdig i 1895.

Dette er en velskrevet og god historiebok som kaster lys over perioden 1880-1900 da det skjedde veldig mye viktig industrihistorie som også har hatt stor betydning for Norge. Jeg tror denne fortellingen også har betydning ut over det rent historiske. Nicholas Carr er en av flere som har vist hvordan elektrisitetens utbredelse for 100 år siden og informasjonsteknologiens utbredelse i dag har noen interessante fellestrekk. Derfor er dette en interessant fortelling, av flere grunner.