England vs Sverige

Før kampen skrev The Independent: "Blood, sweat, tears - but why do we never beat Sweden?". Det høres jo litt rart ut at det er slik, men en fotballhistorisk gjennomgang viser at før kampen i går hadde England aldri slått Sverige i mesterskap eller i kvalifisering til mesterskap. Og de har hatt flere store slag:

England og Sverige havnet i samme gruppe i kvalifiseringen til VM i Italia i 1990. Det ble 0-0  høsten 1988 på Wembley, der England ble pepet av banen. Returkampen i Stockholm september 1989 ble avgjørende for England. De måtte ha et poeng for å komme til VM og kampen endte 0-0. Sverige vant gruppen og også England gikk til VM. Kampen ble meste kjent for bildet av en heroisk kjempende Terry Butcher med bandasje rundt hodet og den hvite drakten sin full av blod.

Neste møte kom i EM 1992, der Sverige spilte på hjemmebane. England var fortsatt ganske høyt oppe etter VM i 1990 der de kom til semifinale, men det gikk helt galt i EM to år senere. England hadde skuffende 0-0 mot Frankrike og 0-0 mot Danmark i gruppespillet, og måtte slå Sverige i siste kamp. Slik gikk det ikke. Danmark slo ut Frankrike i siste kamp (og Danmark vant etter hvert hele mesterskapet) ,mens Sverige vant 2-1 over England og sikret en stor nordisk fotballkveld. Gary Lineker ble så sur for at han ble byttet ut at han sluttet på landslaget etter 80 landskamper og 48 mål.

Så havnet England og Sverige igjen i samme kvalifiseringsgruppe til EM i 2000. Igjen gikk begge videre til mesterskapet, etter at Sverige vant 2-1 hjemme i Stockholm og det ble 0-0 på Wembley. Sverige vant gruppen klart og England måtte vinne en playoff-runde med Skottland for å komme til EM. Selve EM gikk svært dårlig for begge land. Begge ble slått ut i gruppespillet, Sverige fikk bare et poeng på tre kamper, mens England i hvert fall fikk gleden av å slå Tyskland før de tapte den avgjørende gruppespillkampen mot Romania 2-3 etter et baklengsmål i siste spilleminutt.

I VM i 2002 i Japan og Korea havnet England og Sverige i samme gruppe. De åpnet mot hverandre og spilte 1-1, et gruppespill som endte med at begge gikk videre på bekostning av Argentina og Nigeria. Fire år etter, i VM i Tyskland i 2006, kom de igjen i samme gruppe. Sverige og England spilte 2-2 og begge gikk videre, på bekostning av Paraguay og Trinidad og Tobago. I denne 2-2-kampen så det faktisk ut som England endelig skulle vinne en kamp mot Sverige, men i siste spilleminutt utlignet Henke Larsson. Kampen blir først og fremst husket fordi stakkars Michael Owen igjen måtte bæres skadet av banen etter en vridning i kneet, denne gangen etter bare fire minutters spill.

Basert på denne historikken er det slett ikke så rart at man jubler litt ekstra i England etter seieren mot Sverige. England har et lag med ganske få store stjerner denne gangen og mange veldig unge spillere. At unge Andy Carrol, Theo Walcott og Danny Welbeck scorer fantastiske mål og snur en kamp England er i ferd med å tape lover godt for fremtiden. Historien viser for øvrig at det ikke er noen garantier for at England tar poeng mot Ukraina i siste kamp og går videre, det er gjerne når optimismen blir for stor det går galt, men det er et håp om at dette laget kan prestere langt bedre enn det mange trodde på forhånd.