"Talk about football coming home,
And then one night in Rome
We were strong,
We had grown"
Den handler naturligvis om det som også er dagens store tema, fotballkamp mellom England og Italia, to lag som har spilt forbausende få viktige mesterskapskamper mot hverandre. Kampen det refereres til i sangen er den avgjørende VM-kvalifiseringskampen Italia-England i gruppespillet før VM i Frankrike i 1998. England klarte 0-0, Paul Ince hadde en blodig drakt som lignet på Terry Butchers fra Stockholm i 1989 og England vant gruppen et poeng foran Italia (som også kom til VM 1998 etter å ha slått Russland i en playoffkamp)
The Sun skriver om denne "Spirit of -97" i dag og har omgjort Steven Gerrards kamprop "Seize the day" til "Ceasar the Day". Så mye annet enn kampen i 1997 er det ikke å vise til. De to vennskapskampene som har vært senere (i 2000 og 2002) vant Italia. Italia vant også bronsefinalen i VM 1990 i Bari 2-1, en kamp ingen av lagene synes var særlig viktig etter at begge gikk på bitre tap i straffekonkurranser i hver sin semifinale. Og så klarte Italia og England å vinne en kamp hver mot hverandre i VM-kvalifiseringen til VM i Argentina i 1978 da de havnet i samme gruppe. Gruppen ble avgjort på målforskjell, og det gjaldt å slå Finland og Luxemburg med flest mulig mål. Italia vant gruppen med tre mål bedre målforskjell og sørget for å England for andre gang på rad ikke kom til VM.
Om det har vært få viktige kamper mellom England og Italia, har begge spilt mange viktige kvartfinaler i mesterskap. For Englands del er statistikken dessverre nokså negativ. Vi som har levd med dette i noen tiår vet at England både har en kvartfinaleforbannelse og straffekonkurranseforbannelse . Bare tre (VM i 1966 og 1990 og EM 1996) av ti ganger har de vunnet kvartfinaler og gått videre. Om vi bare ser på EM er ikke forbannelsen like åpenbar fordi England historisk har gjort det ganske dårlig i EM og bare vært i kvartfinale to ganger: Seier mot Spania 4-2 på straffer i 1996 (de tapte 5-6 på straffer mot Tyskland i semifinalen) og tap 5-6 på straffer mot Portugal i 2004.
Italia har derimot ingen kvartfinaleforbannelse. De gangene Italia kommer så langt som til kvartfinale (som ut fra statistikken ser ut til å ha vært i omkring halvparten av alle store mesterskap i historien) pleier de å vinne. Jeg finner bare to tap i kvartfinaler: I VM i 1998 tapte Italia 3-4 på straffer mot Frankrike, som ble verdensmester. Og i EM 2008 tapte de 2-4 på straffer mot Spania, som ble europamester. I EM har Italia en stolt historie med en seier (1968), en sølvmedalje (2000) og to tapte semifinaler (1980 og 1988).
Historien er åpenbart på Italias side, men heldigvis er det ikke statistikk som avgjør fotballkamper, noe Spania viste mot Frankrike i går. For Englands del handler dette om at et landslag man nesten hadde gitt opp kan gjøre det helt store. Det er seks år siden sist de var i en kvartfinale. Taper de i kveld (og særlig hvis det er på straffer) blir det som å se en gammel og dårlig reprise. Vinner de er det skrevet et nytt kapittel i engelsk fotballhistorie.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar