mandag 25. juni 2012

Tilbake på Valler

Fornøyde avgangselever på skoletrappen
Onsdag i forrige uke var jeg tilbake på Valler Videregående Skole, min gamle skole der jeg gikk  1981-84 med et årskull jeg dessuten feiret et veldig hyggelig 25-års jubileum i 2009. Denne gangen var anledningen vitnemålsutdeling og avslutning for årets avgangselever, blant dem min eldste datter Marianne. Jeg kan ikke huske noen slik formell avslutning fra den gang jeg gikk ut, nå var det bunader, dresser, kjoler - og foreldre. Og en serie kulturinnslag av høy kvalitet fra elevene selv.

En virksomhets kultur og verdier er interessante saker. På en skole, der alle elevene skiftes ut etter å ha gått på skolen i bare tre år, skulle man kanskje tro at kultur og identitet blir ganske flyktig og skiftes ut i takt med de elevene som til en hver tid er der. Men det virker som om det også "sitter noe i veggene" på Valler, noe som gjør at kulturen og verdiene blir langt mer bestandige. Jeg opplevde i hvert fall at det jeg synes var positivt for 28 år siden, og kanskje har verdsatt enda høyere i årene etter, var lett å kjenne igjen.

Valler Videregående skole har en interessant historie som går helt tilbake til 1888, opprinnelig som en privat middelskole på Valler gård, men dagens lokalisering fikk skolen i 1937. Det er denne etableringen som er utgangspunktet når skolen feirer sitt 75 års jubileum til høsten i år. I løpet at disse årene har det naturligvis skjedd store endringer i arbeidsmarkedet og samfunnet rundt, blant annet har videregående skole blitt en rettighet for alle og det har kommet til flere videregående skoler i nærheten. I dag er det en konkurranse mellom skolene om å trekke til seg elevene på en helt annen måte enn det var for 25 år siden.

Likevel, og kanskje på grunn av dette, har Valler klart å beholde en profil som en skole som holder en svært høy faglig standard og gir elevene et godt grunnlag for videre studier, med en særlig satsing på fordypning i realfagene, samtidig som skolen er opptatt av en mye bredere kulturell og samfunnsmessig allmenndannelse. Den store overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole for meg, i tillegg til langt høyere faglige krav, var å plutselig oppleve en kultur der men oppmuntret elevene til være selvstendige individer, ha egne meninger og forfølge sine ambisjoner, også på helt andre områder enn de rent skolefaglige.

For over 20 år siden gikk jeg sammen med elever på Valler som senere har blitt toppidrettsutøvere, forskere, tegneserieforfattere, konsernsjefer, ballettdansere og TV-programledere. På avslutningen onsdag fikk jeg følelsen av at det kan komme minst like mye spennende mangfold ut av kullene som går der nå. Jeg har til og med inntrykk av at dagens skoler er flinkere når det gjelder å forbedre elevene på å snakke, opptre og presentere ting i forsamlinger, noe som gir elevene en enda bedre plattform enn før. Det gir unektelig grunnlag for en viss optimisme, i hvert fall hvis skolene også passer på resultatene i Pisa-undersøkelser og slike ting, og samtidig evner å fornye sin kultur og identitet i pakt med endringer i omgivelsene.