torsdag 21. juni 2012

Flere elever på privatskole med Halvorsen

VG om utviklingen i antall private elevplasser
VG hadde onsdag en nyttig og god oversikt over hvor mange elever som gikk i private skoler under den forrige borgerlige regjeringen og hvor mange elever som går i private skoler under et rødgrønt styre. Nå er det vel bare 3-4 prosent av alle elever i Norge som går i private skoler, et svært beskjedent tall, men oversikten er interessant i og med at de rødgrønne har gjort det til en hovedsak å bekjempe private skoler og redusere antall elevplasser.

Tallene, som kommer fra Utdanningsdirektoratet, viser et par interessante ting. For det første er antall elever i private skoler langt høyere i dag enn i 2005.  I inneværende skoleår er det 12 369 elever i private skoler. I 2004-05, det siste skoleåret under Bondevik-regjeringen, var det 9 616. For det andre har den gjennomsnittlige årlige veksten i antall private elevplasser vært høyere under dagens rødgrønne regjering enn under Bondevik.

Dette er en ganske paradoksal utvikling når en vet at de borgerlige partiene ønsket å liberalisere adgangen til å etablere friskoler og gjennom dette åpne for flere elevplasser (noe de klarte), mens de rødgrønne har hatt som mål å stramme inn på lovverket og gjennom dette redusere antall private elevplasser (noe de ikke klarte) Kristin Halvorsen har noen litt underlige forsøk på bortforklaringer av dette, der hovedstrategien er å legge skylden på noen andre. Den mest interessante bortforklaringen refererer VG slik i intervjuet:

VG: - Men hvordan forklarer du at veksten også har fortsatt i årene etter 2005 - helt frem til i dag?

Halvorsen: - Det skyldes de privatskolene som vi ikke klarte å stoppe. Noen av skolene var allerede i drift, og de kunne vi ikke stoppe.


Dette stemmer ikke i det hele tatt som en forklaring på hvorfor det har vært vekst og ikke reduksjon de siste årene. De skolene som allerede var godkjent og i drift har tidligere fått godkjent et bestemt antall elevplasser. De kan ikke øke antallet plasser slik de selv ønsker, ytterligere vekst må søkes om og godkjennes av departementet. Og slike søknader får rutinemessig avslag. Kristin Halvorsen snakker derfor mot bedre vitende når hun hevder at de skolene som ble godkjent under tidligere regjeringer er skyld i veksten de siste årene.

Så kan man jo lure på hvorfor det da har vært vekst? Om vi som er positive til at det kommer større valgfrihet, mer mangfold og flere private skoleplasser i Norge ikke burde være fornøyd med denne veksten som, også ser ut vil å fortsette? Og mer fornøyde med det de rødgrønne faktisk gjør, selv om vi ikke er enige i det de sier? 

Svaret er at jo, det er fint at det har vært vekst i antall elevplasser i noen typer private skoler, for eksempel internasjonale skoler, skoler som tilbyr spisset satsing innen idrett, religiøst forankrede skoler og skoler som bygger på en etablert alternativ pedagogikk. Problemet er at det ikke er mulig å starte friskoler som tilbyr fordypning i teknologi- eller realfag, eller som bygger på alternative pedagogiske prinsipper av nyere dato. Og det er slett ikke lov å starte en helt vanlig friskole som ganske enkelt har som mål å være bedre enn andre skoler. 

Denne grunnleggende skjevheten i lovverket om private skoler gjør at man ikke kan se bort fra at det har blitt et unaturlig høyt antall søknader om Montessoriskoler fordi de som står bak skolen ikke har anledning til å opprette en vanlig skole. Man kan også virke som om private internasjonale skoler mange steder er så populære at de trekker til seg minst like mange norske søker som de internasjonale elevene de var ment å gi et tilbud til. Det er effekter som dette, som mer skyldes mangel på en helhetlig politikk enn en bevisst strategi, som forklarer at resultatet er blitt det motsatte av regjeringens målsetting.