tirsdag 19. juni 2012

Datamaskinen Abel

Fra Morten Dæhlens blogg
Universitetet i Oslo har fått en av verdens kraftigste datamaskiner i hus. Den er nå plassert i kjelleren på Ole Johan Dahls Hus (jeg blogget om åpningen av det nye bygget i september i fjor). Maskinen har fått det flotte navnet Abel, oppkalt etter matematiker Niels Henrik Abel (1802-29). Mer om denne tungregnemaskinen kan man lese på Morten Dæhlens blogg og rektor Ole Petter Ottersens blogg. Dette er en stor og viktig investering i norsk forskningsinfrastruktur.

Men hvor kraftig er egentlig denne maskinen i forhold til andre store og kraftige datamaskiner i verden? Digi.no hjelper oss med svaret på dette i en artikkel på mandag om verdens kraftigste datamaskiner. Det er nemlig slik at en helt fersk oversikt over Top 500 supercomputing sites nettopp har kommet. Denne listen oppdateres et par ganger i året, for datamaskiner blir jo stadig større og raskere, og det kommer stadig inn nye maskiner på toppen av listen. Denne gangen er hele seks på topp 10-listen nye i forhold til listen fra november i fjor.

I følge den nye listen er Abel på 96. plass i verden. Men den er likevel ikke den kraftigste i Norge. Det er "Vilje" som er på NTNU og som innehar en 44. plass på listen, noe som også gjør den til den kraftigste datamaskinen i hele Norden. Også dette en ganske ny maskin, i følge lokalpressen ved NTNU kom den i hus i mai i år. Universitetet i Bergens maskin Hexagon er på 112. plass i verden.

Det har vært kinesisk øverst på denne listen en stund, men nå har USA inntatt førsteplassen. Helt suveren på toppen av listen er den nye supercomputeren Sequoia som tilhører US Department of Energys Lawrence Livermore Laboratory og er levert av IBM. Denne maskinen brukes som en del av forvaltningen av USAs kjernefysiske våpenarsenal, og kan blant annet simulere kjernefysiske prøvesprengninger. Forstår jeg tallene rett så yter maskinen 20 petaflops, som vil si 20 billiarder regneoperasjoner i sekundet, over 75 ganger kraftigere enn Abel som yter 258 terraflops.

Av de øverste ti datamaskinene på listen er tre i USA (alle tilhører Department of Energy), to i Tyskland, to i Kina, en i Japan, en i Italia og en i Frankrike. Og de samme landene går igjen videre nedover listen, sammen med noen maskiner i blant annet Storbritannia og Russland. Vilje ved NTNU er i følge denne listen kraftigere enn den kraftigste maskinen i for eksempel Sør Korea og Sveits. Det er i grunnen veldig imponerende.

At vi nå er så langt fremme ved universitetene i både Trondheim, Oslo og Bergen når det gjelder tungregneressurser er en god nyhet for norsk forskning. Norges evne til å satse på avansert forskninginfrastruktur er blant de tingene som kan gjøre det mer attraktivt å komme hit for forskere og studenter utenfra, noe som igjen bidrar til at det er mer attraktivt for kunnskapsbasert næringslive å legge virksomhet hit.