søndag 3. juni 2012

Billigere teletjenester

Statistisk Sentralbyrå publiserer jevnlig statistikk som sammenligner prisutviklingen på telekommunikasjontjenester med prisutviklingen for datakonsulenttjenester. Forrige gang jeg skrev om dette på bloggen var overskriften min: Teknologi blir billigere, hoder blir dyrere. Det ble også en interessant liten meningsutveksling om prisen på datakonsulenttjenester er konjunkturavhengig, eller om det er en lang linje enda lenger bakover med stadig prisvekst.

Denne gangen kunne godt overskriften ha vært Hoder blir dyrere, teknologi blir enda billigere. For å ta det siste først, så skriver SSB i sin omtale av dataene:

"Prisane på telekommunikasjonstenester fall med 3,1 prosent frå 4. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. Prisane på datakonsulenttenester gjekk opp 1,2 prosent. Når det gjeld telekommunikasjonstenester for private kundar, gjekk prisane ned 4,2 prosent frå 4. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. Prisane for bedriftskundar fall med 1,1 prosent."

På de seks årene som er gått siden første kvartal 2006 har prisen på telekommunikasjonstjenester falt omkring 20 prosent, mens prisen på datakonsulenttjenester har økt med omkring 15 prosent. Det er ikke sikkert at det alltid er slik kundene opplever det til daglig, det kjøpes jo også betraktelig mer av disse tjenestene i dag enn for seks år siden så vi bruker mer penger på både tele- og datatjenester, men grafen har nok helt rett i at prisutviklingen pr enhet er slik det fremstilles her.

Så er jo det jo et interessant spørsmål om det virkelig er slik at telekommunikasjonstjenester måler prisen på teknologi, mens datakonsulenttjenester måler prisen på kunnskapsarbeid. Svaret på det er ja, men med visse modifikasjoner. Hvis vi ser litt nøyere på grunnlaget denne statistikken bygger på så vil vi se at det er slik at datakonsulenttjenester i all hovedsak er kunnskaps- og arbeidsintensive, mens telekommunikasjonstjenester i all hovedsak er kapital- og teknologiintensive.

Prisindeksen for telekommunikasjonstjenester bygger på en vektet statistikk for prisen på fasttelefoni, mobiltelefoni og internett til privatkunder og bedriftskunder. Det bygger på tall fra 7 leverandører som dekker omkring 90 prosent av omsetningen i det norske markedet. Dette er kapital- og teknololgiintensive tjenester med en svært høy automatiseringsgrad, og som gjerne selges som til kunder som abonnementer med en fastpris eller pris pr datamengde, der man de siste årene har fått stadig mer for pengene som kunde.

Prisindeksen for datakonsulenttjenester bygger på tall fra 31 ulike konsulentforetak, noe som er under en prosent av antall leverandører i dette markedet, men fordi det er store foretak så dekker de omkring 40 prosent av omsetningen i Norge. Fem ulike kategoriar av konsulentar er definert: It-arkitekt/systemdesigner, programmerer/systemprogrammerer, IT-prosjektleder, IT-rådgiver og systemteknisk konsulent. Nå er det naturligvis mye vanskeligere å definere og avgrense slike datakonsulenttjenester enn tele og bredbånd, men felles for dem er gjerne at kompetanse selges til en fast timepris. Tjenestene er med andre ord lite automatiserte og skalerbare. Får man flere kunder betyr det at man må skaffe flere ansatte med høy kompetanse, ofte til en høyere pris hvis det er knapphet på kompetanse i arbeidsmarkedet.

Men nå er vel ikke en prisvekst på 15 prosent på konsulenttjenester i løpet av seks år særlig høyt. Ser vi på den alminnelige lønnsveksten i Norge de siste årene har den vært på 3-4 prosent i året, og den samlede lønnsveksten siden 2006 ligger på rundt 25 prosent. Det kan bety to ting. Enten har produktiviteten og kunnskapsintensiteten og i konsulentbransjen økt, slik at man også her tilfører mer verdi med færre hoder. Eller så er det slik at it-konsulentene ikke er like flinke som andre til å øke prisene sine i takt med økte kostnader. Kanskje er svaret en kombinasjon av disse to forklaringene.