"According to the New Yorker, Barack Obama boned up on international affairs to prepare for the presidency by reading Thomas Friedman. For foreign-policy cognoscenti, this is like reading John Grisham novels to study for the bar exam. With most of the Republican 2012 wannabes, like Obama, having spent their careers focused on domestic issues (or in the case of Donald Trump, the Miss USA pageant), it seemed only fair for FP to help these international relations neophytes. So we asked an array of seasoned foreign-policy professionals and general smart folks to provide reading suggestions for our aspiring leaders."
Foreign Policy har derfor spurt Joseph S. Nye, Robert Gallucci, Liesl Schillinger, Philip D. Zelikow, Steven Pinker, Robert Dallek, Vali Nasr, Heather Hurlburt, John Arquilla og Andrew Kohut om komme opp med navnet på tre viktige bøker om internasjonal politikk hver. Personene i dette panelet representerer for øvrig en stor faglig og erfaringsmessig bredde, her er det både praktikere og akademikere fra litt ulike fagområder, så det er blitt nesten 30 ulike boktitler på listen.
Noen få boktitler og forfattere er nevnt av flere. Joseph S. Nyes bok The Future of Power som kom tidligere i år nevnes av tre stykker, mens Soft Power av samme forfatter også er er med. Joseph Nye selv mener også at man bør lese Henry Kissingers bok Diplomacy, og da særlig kapittel 2 om arven etter Woodrow Wilson og Theodore Roosevelt..
Et par av ekspertene anbefaler boken Thinking in Time av Richard Neustadt og Ernest May om hvordan man bør forholde seg til historien når man skal løse kompliserte og dagsaktuelle problemer. Flere andre kjente bøker er nevnt, som for eksempel Monsoon av Robert D. Kaplan og The Best and the Brightest av David Halberstam. Det er mange bøker på listen jeg ikke har lest, flere har jeg aldri har hørt om før, men det er mye som ser interessant ut. Om ikke presidentkandidatene har tid til å lese dem alle, kan det likevel være noen noen gode tips til oss andre her.
Her er som sagt hele boklisten med bøkene Foreign Policys ekspertpanel mener man bør lese om utenrikspolitikk før man kaster seg ut i en presidentvalgkamp. For de som synes det blir for mye å lese hele bøker har FP også en liste over de 100 personene man bør følge på Twitter hvis man er opptatt av internasjonal politikk.
Her er som sagt hele boklisten med bøkene Foreign Policys ekspertpanel mener man bør lese om utenrikspolitikk før man kaster seg ut i en presidentvalgkamp. For de som synes det blir for mye å lese hele bøker har FP også en liste over de 100 personene man bør følge på Twitter hvis man er opptatt av internasjonal politikk.
Nei nei, Paul. Jag trodde faktisk du var klokere enn å trå i de samme fotspor som mange norske politikere og samfunnstopper tidligere har tråkket opp. Jeg tenker på alle de som har yndet å fremheve amerikanske presidenter som dumme og dertil totalt uvitende om Europa og europeiske forhold.
SvarSlettTest deg selv og folket på kontoret ditt, Pauk. Lag en spørrelek for å se hvor mye du og staben din kjenner om USA og andre store land i verden. Spør for eksempel om de vet navnene på hovedstadene i Alaska, New Mexico, Louisiana og Oregon. Og spør dem også om de vet hvor mange senatorerer som møter i US Congress - og hvem som er kongressens president. Også kan du gjerne avslutte USA-turen med å spørre om hvor mange millioner innbyggere USA har. Når du deretter kontrollerer svarene så vil du trolig oppdage at folk flest i Norge, og selv de med høy utdannelse, ikke akkurat kan sies å ha enorme kunnskaper om USA.
Stiller du så et tilsvarende sett spørsmål om Russland, Kina, eller enda verre, India og Brasil. Ja da vil du nok erfare at dine ansattes kunnskaper om årgangsvin eller Single Malt er betydelig høyere enn deres geografikunnskaper.
Om mener du at kunnskaper om for eksempel Brasil, er unødvendige. Ja da kan du heller teste staben din på EU - som de vel burde kunne kjenne noenlunde bra). Vær allikevel raus og test dem på noe enkelt, som hvor mange land som er medlemmer av EU - og av Schengen.
Etter at du har hørt svarene er jeg ganske sikker på at du har fått deg enda en øyeåpner og er nødt tiil å erkjenne at det ikke akkurat oser kvalitet av geografikunnskapene til oss nordmenn heller. Vi her på bjerget er altså ikke særlig bedre folk vi ler nedlatende av i USA.
Nå har jeg alltid ment du er en bra mann Paul. Jeg har oppfattet deg som samfunnskritisk og åpen ung mann som har turt å stå på skansene og vise solidaritet og sosialt engasjement. Og det selv i omgivelser som nok ikke alltid har satt pris på det. Derfor skuffer det meg stort at du nå synes å ha adoptert den norske åndselitens ovenfra/ned innstilling vis a vis amerikanske presidenter kunnskapsnivå.
Men husk at det enda er håp for deg. Du er jo bare guttungen enda Paul. 44 år er jo ingen aldrer og derfor har du stadig tid til å endre deg.
@Jon: Du har ikke lest det jeg skriver, tror jeg. Jeg skriver ikke at amerikanske presidenter er dumme. Jeg refererer til en artikkel i Foreign Policy med boktips fra noen av USAs fremste akademikere. Er du uenig kan du jo poste en kommentar der.
SvarSlettEt lite tips til deg er å ikke poste samme innlegg i kommentarfeltet her som i bloggen din. Skriv heller kort i kommentarfeltet og legg inn en lenke til bloggen din. Da får du mer trafikk dit.
@ Paul: Joda jeg leser bloggen din - og nøye. Er også klar over at du nesten alltid refererer og henviser til andre kilder.
SvarSlettMen mitt poeng ligger i at du som oftest ikke kritiserer hva du henviser til. Og dette gjør at jeg (og sikkert mange andre) oppfatter dem som dine egne meninger.
Når du gjelder min egen blogg, så har du sikkert rett. Men så jeg betrakter jeg den bare som et arkiv for egne meninger. Håper faktisk at det ikke blir særlig trafikk på den. I min alder har jeg nemlig ikke tid til det -:).
Derfor er jeg stort sett bare bidragsyter et fåtalls steder, som Hegnar.no, Politiken, Jerusalem Post, NY Times, Civita, Carl Bildt, Røe Isaksen - og deg. Det tar jeg meg nemlig tid til, og intet annet.