lørdag 25. juni 2011

Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen

Abelia la for noen dager siden fram det vi kaller Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen, en gjennomgang av hvordan omsetning, sysselsetting og investeringer har utviklet seg de siste månedene, og hva bedriftene nå sier om utsiktene for 2011 og 2012.

I tillegg er det en beskrivelse av de mer langsiktige trendene over at par tiår, fra 1990-2011.  Kunnskapsnæringene har ikke samme lange tradisjon for å lage slike konjunkturrapporter som for eksempel industrien, og det er derfor greit å minne om hvor stor og viktig del av norsk arbeidsliv de kunnskapsintensive bedriftene er blitt. Det er et sted mellom 400 og 500 000 sysselsatte totalt, litt avhengig av hvor man trekker yttergrensene for hva som er kunnskapsnæringer. Det er en oppgang fra omlag 250 000 i 1990.

En kunne inkludert enda flere bransjer i definisjonen av kunnskapsnæringene. I Norge er store deler av leverandørindustrien til oljesektoren og den maritime næringen svært kunnskapsintensive, like kompetanseintensive og høyteknologiske som flere av de bransjene som er med i tallene, men vi har i denne omgang valgt å holde oss til EUs definisjon av kunnskapsnæringer. Det gjør at denne teknologiindustrien er holdt utenfor, mens private helse- og omsorgstjenester er tatt med.

Det som har vokst spesielt kraftig de siste 20 årene når det gjelder sysselsetting er det SSB kaller faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, en kategori som inkluderer både anvendt forskning og en rekke ulike typer konsulenttjenester innenfor ulike fagområder innenfor både tekniske, kreative og andre fagområder. Abelia skriver i rapporten:

"Den faglige, vitenskapelige og tekniske tjenesteytingen har også mer enn doblet seg de siste 20 årene. Dette er en høy vekst, særlig gitt at utgangspunktet var relativt høyt. Sysselsettingen innenfor helse og omsorg har også vokst betydelig de siste 15-20 årene. Det samme har sysselsettingen innenfor informasjon og kommunikasjon. Veksten innenfor informasjon og kommunikasjon kan i stor grad knyttes til "IKT-revolusjonen” som kom med introduksjonen av Internett og mobiltelefoni på 90-tallet. Den kapitalintensive operatørvirksomheten innenfor telekommunikasjon kan trolig forklare hvorfor veksten ikke har blitt enda høyere i denne næringen."

Som det sies her så har nok ikt og telekom vokst aller mest når det gjelder verdiskaping, men telekom og delvis ikt er svært kapitalintensive næringer der store investeringer i automatiseringsteknologi gir høyere verdiskaping, men lavere sysselsetting. Dessuten tas en veldig stor del av gevinsten ut hos kundene. Disse finnes i de aller fleste bransjer både i privat og offentlig sektor.

Rapporten reflekterer også litt rundt hvordan både bemanningsbransjen og sikkerhetsbransjen endrer karakter og bli mer kunnskapsintensive enn før, i hvert fall i deler av verdikjeden. Bemanningsbransjen utvikler høyt spesialiserte nisjer, virksomheter som er eksperter på å skaffe akkurat den spisskompetansen andre kunnskapsbedrifter trenger. Sikkerhetsbransjen blir mer automatisert, teknologiintensiv og spesialisert, og utvikler nye kunnskapsintensive nisjer, på samme måte som industrien. Det at tradisjonelt arbeidsintensive bransjer endrer seg bidrar også til et mer kunnskapsintensivt næringsliv.

Hvordan er så de mer kortsiktige trendene og utsiktene fremover? Noe av hovedpoenget i rapporten er at norsk næringsliv har klart omstillingen til kunnskapsøkonomien ganske godt. Ingen ønsker nye kriser, men når neste krise kommer - og det gjør de med jevne mellomrom - er vårt kunnskapsintensive næringsliv bedre rustet enn et næringsliv som henger igjen i gårsdagens bransjer og forretningsmodeller. Derfor må næringspolitikken stimulere modernisering, innovasjon og kunnskapsutvikling, ikke beskytte mot forandring.

Abelias medlemsbedrifter er i gjennomsnitt mer positive til fremtiden enn gjennomsnittet av NHO-bedrifter. Abelia-bedriftene forventer en vekst i sysselsettingen på 3 prosent i 2011 og 4 prosent i 2012. Tilsvarende tall for hele NHO er 2,3 prosent i 2011 og 1,7 prosent i 2012. Også når det gjelder vurderingen av markedsutsiktene de neste to årene og forventninger til investeringer er Abelia-bedriftene mer positive enn på lenge. Noe som betyr at det vil være knapphet på hoder som for veldig mange vil være den store utfordringen i tiden som kommer, ikke mangel på oppgaver å holde på med.