Selskapet er ved forbløffende god helse, skriver Jan Omdahl i Dagbladet. Og det er sant. Men unntak at en periode tidlig på 90-tallet da det holdt på å gå helt galt, så har IBM vokst og tjent penger hele veien, og har i dag en markedsverdi på rundt 200 milliarder USD.
Kan andre og yngre bedrifter lære noe av denne 100-åringen? Ja, mener Fortune, både Google, Facebook og mange andre kan lære noe av IBM. Og særlig kan de lære noe av Thomas Watson Sr som styrte IBM fra 1914 til 1952. I artikkelen 5 lessons from IBM's 100th anniversary skriver Forbes at det i hvert fall er fem ting andre bedrifter kan lære av IBM:
1. At the start, convince the troops you're a company of destiny, even if that seems crazy. Man må sette seg mål som er langt større enn seg selv. Helst visjon om å bety nye for samfunnet. Det er ikke lett å få det til i en liten virksomhet, men klarer man å få med seg alle medarbeiderne på at slik visjon er realistisk, ja da er det også mye det blir lettere å få til.
2. Build a cult-like culture that people either buy into, or run away from. Mange suksessrike it-bedrifter kan virke ganske sære og nerdete. De har sine spesielle ritualer og særtrekk som kan skremme bort noen, men som skaper en sterk felles kultur for de som trives med særheten. Ikke alle passer inn, men de som passer utvikler en sterk lagfølelse.
3. Bet the company once in a while. I en bransje hvor ting alltid er i rask endring kan man ikke bare gjøre som alle andre. Man må noen ganger våge å gå motstrøms og satse på helt andre ting enn konkurrentene, selv om det kan sette hele bedriftens eksistens i fare hvis man ikke lykkes.
4. Make people talk about you. Når man driver med maskiner og programvare som gjør usynlige ting som folk stort sett ikke forstår så gjelder det å finne på noe som gjør at man blir lagt merke til. IBMs maskiner har spilt sjakk og vunnet mot Garry Kasparov. Og nylig har de konkurrert og vunnet i Jeopardy på TV.
5. Hand off to a successor who is better than you. Et godt råd til gründere i mange bransjer, også de i Google, Apple og Facebook. Vellykkede bedrifter er ofte grunnlagt og ledet av en svært sterk personlighet som kan komme i skade for å dytte vekk andre sterke personligheter. Den som overtar skal helst være en enda dyktigere leder enn gründeren.
IBM har for øvrig laget en del gode historiske artikler i anledning 100 årsjubileet sitt, der hver artikkel er utstyrt med et spesielt designet 100-års ikon. Hele listen over artikler er her, det er både spennende saker som utforsker ulike teknologier og artikler om viktig områder der ikt brukes til å løse ulike utfordringer.
Med lite begeistring registrerer jeg at Paul Chaffey utelukkende har konsentrert seg om tidsrommet 1914 til 1954. Altså under tiden Thomas Watson ledet IBM.
SvarSlettUnder disse årene var IBM utvilsomt i vekst, men tross dette et ganske anonymt selskap som stort sett livnærte seg på produksjon og salg av tidursystemer og tabulatorer.
Det første produktet som gjorde IBM verdenskjent og gigantisk, var faktisk skrivemaskiner med kulehode og noen år senere ”mainframes”, det vil si sine serier av elektroniske datamaskiner som modell 1401, 360, 370, med flere.
Jeg synes også Forbes, Dagblandets og Chaffeys oppviser en nesten upassende beundring for de fem punktene IBMs ledelse satt ut i livet da selskapet var ungt og lite. I alle fall om de mener at store it-konsern som Google og Facebook burde adoptere og ta lærdom av disse punktene. Det synes jeg både er naivt og dertil helt bak mål, for selv om både Google og Facebook opprinnelig ble startet av grundere, så er begge selskapene nå solgt og har fått industrielle eiere.
Selv om undertegnede ikke klarer å oppvise særlig entusiasme ovenfor de nevnte fem punktene, så har utvilsomt IBM på mange måter revolusjonert forretningsverden med mye dristig nytenkning.
IBMs viktigste bidrag rent industrielt, er etter min mening at selskapet turde å lansere nye innovative produkter og selge disse inn til kunder – før kundens gamle produkt var utslitt. I gamle dager måtte nemlig noe først være helt ubrukbart før man anskaffet noe nytt. Og denne innstillingen klarte IBM som første selskap, å endre på.
En annen positiv sak med IBM fra tidlige år og frem oppkjøpet av Lotus på 1990-tallet, var dresskoden. IBMs dresskode medførte at (nesten) alle ansatte med kundekontakt måtte iføre seg mørk eller grå dress, samt hvit skjorte med slips. Ja selv i våre dager er det mange IBM-ansatte som velger å følge den gamle dresskoden, men det er ikke lenger noe krav. Det var IBMs oppkjøp av Lotus og dette selskapets frikete forsamling ansatte som åpnet veien for IBM-ansatte å kle seg i jeans og blomstrete skjorter.
Skal først IBM omtales, så burde vel Forbes og Dagbladet også ha skrevet litt om de store tabbene selskapet ledelse har gjort gjennom årene. Så som å sende Bill Gates på dør da han forsøkte å selge dem Microsoft for et fåtall tusen dollar. Eller den gang IBMs toppledelse mistet styringen ved å sette seg flere år i tenkeboksen før de altfor sent besluttet å produsere PCer. Og når selskapet endelig hadde besluttet seg var de blitt så grundig lei av de frikete eierne i Digital Research som hadde utviklet C/PM og flerbrukersystemet M/PM, at de mot alle tekniske råd valgte det langt dårligere operativsystemet MS/DOS fra Microsoft i stedet. Og tilslutt tabben med å kjøpe ut Microsoft fra OS/2.
@Jon: Nå var poenget mitt å kommentere en artikkel i Forbes med fem punkter, ikke å skrive en doktoravhandling om IBMs 100-årige historie.
SvarSlettJeg synes punktene tar opp noen gode poenger som andre kan lære av. For eksempel at man må være opptatt av å levere selskapet videre til noen som er enda bedre enn seg selv. Det er jo faktisk slik at Google med Larry Page, Facebook med Mark Zuckerberg og Apple med Steve Jobs har de opprinnelige gründerne på toppen.
@Paul: Du har helt rett i at grunderne stadig sitter som ledere av Google og Facebook, men i dag har de begge ultraproffe styrer å forholde seg til. Og det hadde de som kjent ikke tidligere.
SvarSlettNå håper jeg vi kan enes om at Google enklest kan katalogiseres som en bedrift som utvikler og selger nettsøk og søketjenester, mens Facebook noe forenklet kan katalogiseres som eier av et nettsamfunn?
Godt, for det er nemlig viktig at vi er ening om dette for en eventuell videre diskusjon i saken.
Nå er det slik at Google langt fra var den første søkemotoren på Internet, for den første ble utviklet ved MIT og het Wandex. Det kom også raskt flere søkemotorer på markedet, som blant andre den norske storsatsningen KVASIR. I langt de fleste tilfellene ble disse søkemotorselskapene etter kort tid solgt av grunderne til nye eiere med både penger og industriell kunnskap. Og så gikk det ikke lange tiden før de fleste av den ble pytter eller gikk overende. Og årsaken skyltes i all hovedsak at deres nye eiere ikke hadde filla greie på Internet og dertil manglet erfaring fra ungdommelig markedsføring. Norske KVASIR har riktignok overlevd, men jeg mener å huske at de i årevis har slitt med lav lønnsomhet og har problemer så det holder.
Nå har undertegnede selv vært grunder for nye bedrift typer verden aldri tidligere har sett, og har etter hvert lært min besøkelsestid som leder. Men jeg tror ikke jeg hadde hoppet av et selskap som Google allerede i dag, siden selskapet enda ikke i nærheten av sine utviklings og vekstmål.
Når det gjelder Facebook er saken ikke bedre. Dette selskapet er også i enorm vekst samtidig som nye tjenester implementeres nesten daglig. Det er altså enda lenge til grunderjobben er fullført i dette selskapet. Så det siste selskapet trenger er en ny sjef av type Jon Fredrik Baksaas eller en styreformann av typen Harald Norvik.
Lar man slike innovative selskaper videreutvikle seg uten ”bokholdere” som Baksaas og Norvik i sine ledelser og styrer i enda noen år. Ja da kan både Google og Facebook bli enda mer markedsdominerende og vokse seg betydelig større enn hva de er i dag.
Rent generelt synes jeg også at det går for fort med industrielle oppkjøp av grunderbedrifter. Alt ”lovende” unge bedrifter hurtig blir oppkjøp er jo en av årsakene til at det går +50 år mellom hvert nytt storkonsern klarer å bygge seg opp i Norge. Tandberg Data er et av flere eksempler på dette, for i dg er det vel nesten bare varemerke igjen av dette selskapet.
Nå antar jeg at Paul Chaffey er litt for mye sosialøkonom til å ville si seg helt enig i hva en gammel liberal berserk som undertegnede mener i denne saken. Men håpe, det kan jeg jo.