onsdag 8. juni 2011

Internetts bidrag til vekst og arbeidsplasser

For et par uker siden arrangerte Frankrike det usedvanlig topptunge eG8 Forum i Paris om internett, vekst, innovasjon, fremtiden og slike ting. Der var naturligvis Nicolas Sarkozy på podiet, men også folk som Mark Zuckerberg, Eric Schmidt, Jimmy Wales, Sheryl Sandberg, Niklas Zennström, Rupert Murdoch og en haug andre interessante folk. I forbindelse med møtet hadde McKinsey laget en meget interessant ny rapport som heter Internet Matters: The Net's sweeping impact on growth, jobs and prosperity.

Rapporten dokumenterer hva internett har betydd for den økonomiske veksten i G8-landene og fem andre utvalgte land de siste årene. I konklusjonen står det:

"In the 13 countries we studied, the internet has contibuted on average 3,4 percent to GDP, weighting more than agriculture, energy and other better-established industries, and it adds considerable vigour to economic growth. Perhaps surprisingly, the brunt of this impact - about 75 percent - is from industries that are not directly linked to the internet, exept of course by their computers. The value comes primarily from increased productivity."

Det er mye interessante tall og grafer i rapporten, som søker å grave litt dypere og forklare hvorfor og hvordan denne produktivitetsveksten er kommet. Den ser på situasjonen i de i ulike landene - de 8 landene i G8, pluss fem spesielt utvalgte land av litt ulike størrelse og teknologisk modenhet. Det kan virke lite med bare 13 land, men de 13 dekker 70 prosent av verdens BNP. Norge er dessverre ikke blant de utvalgte, men Sverige er et av landene som er undersøkt og scorer høyest av alle når det gjelder nettets betydning for veksten i BNP.

I tillegg til å lese rapporten fra McKinsey kan det være et poeng å lese professor Rosabeth Moss Kanters blogg hos Harvard Business Review om at The internett changes everything except four things.  Hun var med i debatten i Paris og har reflektert over hva internett ikke forandrer. De fire tingene internett i følge Moss Kanter ikke forandrer er at a) kvaliteten på kundeopplevelsen vil fortsatt være det som skiller de gode fra de dårlige, b) kvaliteten på menneskene i organisasjonen er fortsatt helt avgjørende for hvordan teknologien blir utnyttet c) det er fortsatt slik at man må tjene penger på det man driver med, det gjelder også i sosiale medier og på nettet ellers, og d) regjeringer og næringsliv snakker fortsatt forbi hverandre. Om dette siste punktet skriver Rosabeth Moss Kanter at:

"Christine Lagarde argued that the winner-take-all nature of Internet businesses poses risks of new monopolies controlling everything. That was one of many reasons that government officials want to protect citizens from Internet risks, from piracy to child pornography. But Google's Eric Schmidt said that if the Internet is left alone, entrepreneurship will blossom. Schmidt felt that governments are not ready for the huge shift of power to individuals in the Internet age. For every problem — piracy, bandwidth, security — he argued that a private sector technology solution would be better, faster than a government solution.

Synspunktene til Eric Schmidt er en viktig påminning om at svaret ikke alltid er mer politikk og mer regulering fra myndighetene. Noen ganger er den beste politikken å ikke blande seg inn, men overlate innovasjon, entreprenørskap og teknologiutvikling til bedriftene. Så kan heller regjeringer og storting bruke kreftene på områder der de kan gjøre en stor forskjell, som å modernisere offentlig sektor og å øke satsingen på næringsrettet ikt-forskning.