Denne søndagen har handlet om konfirmasjon. Først en humanistisk konfirmasjons-seremoni i Kulturhuset i Sandvika på ettermiddagen, og så en flott konfirmasjonsfest med over 40 gjester på Radisson Blu Park Hotel på Fornebu. Og siden det var dobbelt konformasjon - vi har tvillinger - så var dette en bra anledning til å samle en del personer som har betydd noe for en eller begge tvillingene de siste årene.
Dette gir meg også en mulighet til å skryte av og reklamere for den humanistiske konfirmasjonsseremonien her i Bærum. Jeg var en gang for mange år siden taler i en slik seremoni i Rådhuset i Sandvika, da var det vel allerede blitt middels stort, jeg tror Bærum alltid har vært langt framme når det gjelder det vi den gang kalte borgerlig konfirmasjon. Men nå er det blitt mye større, det er så mange konfirmanter at de er fordelt over flere puljer pr dag over to dager i juni. Og det hele foregår i det store Kulturhuset.
Selve seremonien hadde en svært stilfull ramme, med gode kulturinnslag, en klok tale for dagen av forfatter Guri Sibeko og flotte refleksjoner fra to av konfirmantene. Innholdsmessig er budskapet at vi alle må ta ansvar for våre egne valg og handlinger. Et bra budskap naturligvis, men jeg tror også de ytre rammene er veldig viktige for at den humanistiske varianten av viktige seremonier i livet skal ha samme status som de religiøse. Det er derfor godt å se at Human Etisk Forbund får til en veldig god ramme som gjør at humanistiske konfirmasjoner fremstår som helt på høyden.
mandag 20. juni 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Enig. Nær sagt alle kulturer har en markering av overgangen fra barn til ung voksen, dette er slett ikke noe de kristne har monopol på.
SvarSlettOg det spiller en rolle. Symboler er viktige. Det *har* betydning at seremonien finner sted i de fineste lokalene vi har, at det er pent ryddet og pyntet, at folk tar på seg sin fineste stas, o.s.v.
Det viser at vi tar de unge seriøst, at de er viktige, at deres valg fortjener respekt, og selvfølgelig, at de er vel verdt en fest.
Har tvillinger selv, men de blir ikke konfirmanter før om ett tiår. Visste ikke at du også hadde tvillinger - morsomt !
Gratulerer med konfirmantene Paul. Kan levende forestille meg at det ble en veldig flott feiring, i Sandvika og på Fornebu. Dere valgte en fin ramme for dem!
SvarSlettVi skal selv ha navnefest for Alvin med Humanetisk Forbund på Gamle Logen i august. Mine erfaringer med deres sermonier er at de er utrolig nære og flotte. Våre ekteskapsløfter ble også gitt i strandkanten på Kjerringøy av en av deres representanter. Vakrere sermoni skal man lete lenge etter.
Jeg er veldig glad for at det finnes et slikt borgelig og ikke minst standsmessig alternativ.
alternativ.
Gratulerer med konfirmantungene dine. Men husk at det er nå den viktigste og mest alvorlige del av jobben din starter. For frem til nå har barna dine bare vært barn, mens de nå er blitt ungdommer med alle de farer og fallgruver dette medfører.
SvarSlettEllers er jeg glad for å registrere at borgerlige konfirmasjoner nå synes å inneholde mye mer av den samme høytid, verdighet og tradisjoner som de kirkelige. Selv har jeg lidd meg gjennom 3 slike kirkelige seanser for egne barn og hittil to for barnebarn. Og på den siste konfirmasjonen nektet faktisk min datter å gi meg plassen ved siden av konfirmanten av frykt for at jeg skulle påvirke ham med mine antatte kritiske kommentarer til prestens tale.
Tross den overnevnte kritikken mot prestenes religiøse taler, er jeg nok enda for kirkelig konfirmasjon selv om det ikke ligger filla religiøsitet i dette fra min side. For selv om konfirmasjonen holdes i et praktbygg av et rådhus, så klarer ikke slike bygg å skape samme atmosfære som en kirke, i alle fall ikke som en gammel kirke som Haslum eller Nidarosdomen. Og en 50-talls funkisblokk som rådhuset i Sandvika klarer i hvert fall ikke å skape slik stemning..-)
Gratulerer til tvillingene og resten av familien!
SvarSlettForløperen til Human-Etisk forbund het jo "Forening for fremme av borgerlig konfirmasjon". For oss som arrangerer disse seremonien er det helt klart årets høydepunkt og noe vi setter vår ære i.
At både konfirmanter og familie kan huske tilbake på dette som noe positivt gjør oss glade.
Jeg tror slike livsfasemarkeringer er viktige for identitetsbyggingen - når individet tenker på hvem de selv er er jo den personlige historien viktig. "Det var før jeg ble konfirmert" er en klassisk måte å dele inn tidslinjen på.