onsdag 1. juni 2011

Year of the cloud

Apple varslet i en pressemelding i går at de i neste uke vil lansere iCloud. Nå er det for så vidt ganske uvanlig at Apple sier på forhånd hva de skal lansere, de skal nå lansere iOS5 for iPhone og iPad og OS X Lion for Mac, men hva som ligger i iCloud er nokså tåkete bortsett fra at det er "Apple's upcoming cloud services offering". I dette ligger vel i hvert fall muligheten til å kopiere iTunes biblioteket sitt til nettet, men kanskje mye annet i tillegg.

Mange spådde ved inngangen av året at 2011 ville bli The Year of the cloud, der nettskyen er i sentrum for nye tjenester rettet mot både bedrifter og privatkunder. Apples lansering er et godt eksempel på dette, men egentlig har vel Apple vært litt på etterskudd i forhold til de andre store, og mange av de mindre, it-aktørene. At musikkbiblioteket ditt er tilgjengelig på nett er jo ikke akkurat noen stor nyhet når man har tilgang til Spotify og Wimp for musikk og bruker netttjenester som Dropbox, Flickr, Evernote og Yoobits til å flytte innhold på tvers av dingser.

Mens Apple har kommet sent i gang, har for eksempel Microsoft satset tungt ganske lenge. Microsoft tilbyr privatkunder 25 GB gratis lagringsplass i sin Windows Live Sky Drive, der man kan lagre både video, bilder og Office-dokumenter. Og i bedriftsmarkedet satser Microsoft tung på Windows Azure, en nettbasert Windowsplattform og Office 365, en officeversjon på nett som er rett rundt hjørnet.

En annen stor aktør i nettskyen er Amazon som nylig også har synliggjort sitt tilbud til privatmarkedet ved å lansere en nettbasert mp3-spiller Cloud Player (som bare virker for kunder i USA). Denne virker sammen med en musikkbutikk på nett og lagringsplass. Her kan amerikanske kunder laste opp musikksamlingen sin og spille av i Cloud Player. I Amazon Cloud Drive kan vi lagre dataene våre. Første 5 GB er gratis, ellers koster det 1 USD pr GB slik at 1000 GB koster 1000 USD i året. Martin Bekkelund blogget nylig om hvorfor dette er en sikker og bra løsning for backup av PC og eksterne nettverksdisker, selv om den ikke er spesielt billig.

Og så er det naturligvis Google, en bedrift vi gjerne forbinder med enorme datamengder på nett. Google har nylig lansert en Music Beta, en musikktjeneste i nettskyen. Google selger også lagringsplass i nettskyen til bruk i gmail, Picasa og Google Documents. 1000 GB koster 256 USD. Det er vel slik at disse Cloud-tjenestene fra de store selskapene ikke tilbyr helt det samme, i stor grad markedsføres de som lagringsplass til egne applikasjoner og tjenester, slik at man som bruker vil benytte flere av disse tjenestene samtidig.

Men det er også overlapp på viktige områder, og særlig viktig er det at mange av de store cloud-aktørene tilbyr tredjeparter en plattform for sine tjenester og apps. Det betyr for eksempel at store aktører som har holdt ting for seg selv nå vil bli en plattform for konkurrerende tjenester. Det krever en stor kulturendring. Og for utviklere og kunder betyr det en mulighet til å tilby og bruke en del tjenester til en brøkdel av prisen man måtte betale før. Fleksibiliteten i nettskyen og stordriftsfordelene gjør at det er snakk om virkelig store besparelser.

Hvor stor er så nettskyen egentlig? Er det fortsatt mest hype, eller er dette noe stort og viktig som vil forandre måten vi gjør ting på grunnleggende måter? Akkurat nå opplever jeg at it-folk er veldig opptatt av nettskyen, mens den får lite oppmerksomhet fra andre. Jeg tror flere burde bli opptatt av nettskyen, spesielt virksomheter i privat og offentlig sektor som har eller har mulighet til å legge tjenester i skyen. Problemet er at forklaringen på hva dette er fort blir veldig tekniske. En bra ikke-veldig-teknlogisk innføring kan man lese i The Economist fra noen måneder siden. Og det kan også være verdt å lese Neellie Kroes, visepresident i EU-kommisjonen, sin blogg om hvorfor the Cloud er avgjørende for verdiskapingen i Europa framover.