tirsdag 21. juni 2011

Mer eller mindre anonym på internett?

Kritikken mot internett har vært at nettet er et sted der det er lett å gjemme seg bort og gjøre ting man ellers ikke ville våget å gjøre, anonymt. Ja, i noen tilfeller så lett at nettet blir en slags lovløs underverden, et sted der mobbing, hetsing og konspirasjonsteorier blomstrer, og der vanlige spilleregler for god oppførsel er satt til side. Men hva hvis dette endres? Hva skjer hvis den underliggende dynamikken i nettbruken gjør at det blir vanskeligere enn før å være anonym? Brian Stelter i New York Times tror det er den veien det går, og  skrev i en kommentar i går at:

"Not too long ago, theorists fretted that the Internet was a place where anonymity thrived. Now, it seems, it is the place where anonymity dies."

Det som har aktualisert diskusjonen er de merkelige opptøyene i Vancouver etter at de lokale heltene, Vancouver Canucks tapte Stanley Cup-finalen mot Boston Bruins. Da gikk ungdommer i det ellers fredelige Canada totalt berserk, og knuste og tente på byen, som om de var demokratiforkjempere i Egypt eller Syria. På et ikonisk bilde av opptøyene ligger det et par og koser seg på bakken, midt mellom steinkastende demonstranter og politi i opprørsutstyr, som om de var helt alene i verden. Hvem kunne det være? Vel, det tok ikke mange timer før noen som kjenner paret avslørte identiteten deres på Facebook. Siden har de vært omtalt ved navn i media over hele verden.

Nå virker det som dette paret ikke har så mye mot omtalen, litt verre er det nok for vandaler som kaster stein på politiet, setter fyr på biler og knuser butikkvinduer, og opplever at deres venner kjenner dem igjen og tagger dem på Facebook. En egen Facebookside er opprettet for å identifisere demonstrantene i Vancouver, samt en nettside og en blogg. Sosiale medier kan brukes til mye, i dette tilfellet er det til stor hjelp for politiet når de skal straffe pøbler som trodde de var anonyme i den store mengden og kunne gjøre som de ville. 

En annen som nettopp har opplevd at anonymiteten brått kan bli borte på nettet er bloggeren "Gay girl in Damascus", tilsynelatende en ung, lesbisk demokratiforkjemper i Syria som det ble avslørt at egentlig var Tom MacMaster, en 40 år gammel mannlig skotsk student, for tiden bosatt i USA. Det var noen bloggere og medier som fattet mistanke til at noe var galt, og ved å sammenligne bilder, følge ulike åpne elektronsiske spor, blant annet på Facebook, ble MacMaster avslørt.

Kvinner som var venner av kongressmedlem Anthony D. Weiner på Twitter og Facebook fikk også oppleve hvordan noe de trodde var skjult for andre i livene deres kan bli ekstremt synlig ekstremt raskt den dagen det eksploderer. Flere nettsteder har publisert lister over Weiners women. Og lister over hvem han fulgte på Twitter. Det er ikke lett å gjemme seg på nettet når det er to milliarder nettbrukere som kan finne ut at de vil lete etter et svar. Og når veldig mange leter etter det samme samtidig, tar det ikke lang tid før det gir resultater, New York Times skriver:

"The collective intelligence of the Internet’s two billion users, and the digital fingerprints that so many users leave on Web sites, combine to make it more and more likely that every embarrassing video, every intimate photo, and every indelicate e-mail is attributed to its source, whether that source wants it to be or not. This intelligence makes the public sphere more public than ever before and sometimes forces personal lives into public view."

En annen variant av noe av det samme er når kjente personer plutselig blir mistenkt for kriminelle handlinger. Selv om vanlige medier normalt ikke vil omtale personen med navn i slike situasjoner, men opererer med begreper som "TV-kjendis siktet", er det ofte så mye detaljer i slike artikler at et raskt søk på internett gir svar på hvem det er. Uten at vi vet om vedkommende egentlig har gjort noe straffbart.

Så på spørsmålet om internett gjør det lettere eller vanskeligere å være anonym er svaret sammensatt, men at det på mange viktige områder er blitt mye vanskeligere enn før. Blant annet har Facebook sitt krav om bruk av reell identitet, sammen med den helt enorme mengde persondata i form av tekst, taggede bilder, videoer og posisjonsdata, gjort det mye vanskeligere å gjemme seg. 

Er så dette bra eller dårlig? Jeg tror det er mye positivt knyttet til at folk i større grad opptrer åpent på internett. Og at i den grad folk deltar i debattfora eller sprer ting på nettet anonymt, så er det en stor risiko for at lovbrudd og trakkasering vil bli sporet tilbake til avsender. Problemet er hvis vi opplever at vår helt legitime rett til privatliv blir innskrenket ved at nesten alt vi gjør kan dukke opp på nettet. Noen ganger i en annen kontekst enn det egentlig skjedde. Noen ganger i form av fragmenter, slik at det vi tror vi ser ikke er hele bildet. Dette vil stille oss overfor noen nye ufordringer, blant annet når det gjelder å vise varsomhet og ikke trekke forhastede konklusjoner.