Det blir omtalt som er stor og viktig politisk begivenhet i England når The Sun skifter side og går fra rødt til blått. De har sluppet ut blå røyk fra pipen over redaksjonslokalene og skriver i dag at:"The Sun believes - and prays - that the Conservative leadership can put the great back into Great Britain."
Ganske pompøst, men sannsynligvis ganske viktig. The Sun er tross alt en av verdens største aviser med rundt 3 millioner i opplag. Nå skal man vel også minne om at The Sun ikke alltid har støttet Labour. På valgdagen 9. april 1992 da Neil Kinnock var Labours statsministerkandidat (og stor favoritt) skrev The Sun over hele forsiden:
"If Kinnock wins today will the last person to leave Britain please turn out the lights"
Mange hevdet at denne forsiden avgjorde valget i 1992. Men siden valget i 1997 da Tony Blair ble valgt og fram til nå, i til sammen tolv år, har The Sun støttet Labour. Nå ser det ut som Labours kommer til å tape valget som kommer (senest) til våren uansett. Snittet av målinger gir de konservative 39 prosent og Labour 26 prosent. De helt ferske målingene sier at forskjellen er under ti prosent, men dette kan ha med at Labour har en landsmøteeffekt nå. I det litt mer langsiktige bildet har de konservative nå et forsprang av thatcherske dimensjoner.
Hva er det så som har skjedd? Skulle ikke venstresiden rykke fram på alle fronter når finanskrisen begravet både troen på markedsfundamentalisme og kapitalismens som sådan? Og så har borgerlige partier styrket seg i stort sett hele Europa, med unntak av periferilandene Norge, Hellas og delvis Portugal. Partiene til venstre for sosialdemokratene er blitt både mer irrelevante ideologisk og (med unntak av Norge) uten makt. Sosialdemokratene er opptatt av å redde kapitalismen og arbeidsplassene, men blir ikke belønnet av velgerne. For det virker som velgerne i Europa (men ikke i USA) akkurat nå går et skritt til høyre når de velger politikerne de tror kan få fart i verdiskapingen igjen.
Jeg tviler imidlertid på at de sosialdemokratiske partiene er ute av regjeringene i de store landene i Europa på mer permanent basis. De kommer nok tilbake, sannsynligvis i en utgave som treffer høyt utdannede urbane velgere som er opptatt av miljøvern enda bedre. Men det er en analyse jeg får komme tilbake til senere.
Mange så nok at finanskrisen var resultatet av for lite regulering, men like mange så også at de problemene som oppstod var pga statlige innblanding og at man prøvde å motarbeide markedet.
SvarSlettFinanskrisen kan jo også sees som markedet som slår tilbake mot bedrifter, strukturer, produkter ol.som ikke er bærekraftig, som er priset feil osv. Det er en skogbrann som trenger for å renske ut de halvdøde tettgrodde trærne.
Derfor er det kanskje ikke rart at f.eks Ayn Rand aldri har solgt mer enn hun har gjort det siste året.
Samtidig er jo høyresiden i Europa de som står for økonomisk konservativisme på budsjetter, og jeg tror at en annen trend i Europa er at folk forstår at vi kan kun ha en velferdsstat hvis denne er effektivt drevet og vi har et statsbudsjett som går i null eller enda bedre i pluss. Siden Norge har oljefondet, så er ikke det noe folk tenker på enda, og dermed står venstresiden sterkere her, i all den tid du kan kalle AP for venstresiden.