Bildet til venstre er en forside fra Dagens Næringsliv i mai 2008, et oppslag som handler om at sykepleiere bruker 25 prosent av arbeidstiden på å lete etter pasienter, journaler, utstyr, senger og leger. Grunnen er dels teknologisk, den elektroniske samhandlingen i helsesektoren fungerer ikke så godt. Og dels organisatorisk, man klarer ikke å kommunisere godt nok på tvers. Dette gjelder ikke bare innenfor hvert enkelt sykehus, det er også vanskelig på tvers av sykehus, helseregioner, forvaltningsnivåer og mellom offentlige og private aktører i helsesektoren.
Computerworld skrev i september 2008 om hvordan NAV sender pasientlister til fastlegene på diskett (noen som har en diskettstasjon der ute?). Og motsatt vei er det meningen at fastlegene skal sende sykemeldinger til NAV elektronisk. Det er det bare 25 prosent som gjør.
VG skrev om hvordan digitale røntgenbilder flyttes fra et sykehus til et annet ved å brennes på CD og sendes i taxi i stedet for å sendes elektronisk. Vi må ha et rikt helsevesen når man foretrekker taxi fremfor e-post.
Abelia laget i desember 2007 en oppsummering av hvor vi står i forhold til å oppnå målene i handlingsplanen "S@mspill 2007 - Elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren". Og Riksrevisjonen har i Dokument 3:7 (2007-08) "Riksrevisjonens undersøkelse av ikt i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten" en større gjennomgang av status etter 10 år med ambisiøse mål om elektronisk meldingsutveksling. (Pressemelding her). Et par sitater fra pressemeldingen til Riksrevisjonen:
"Etter Riksrevisjonens vurdering har Helse- og omsorgsdepartementet ikke ivaretatt sitt ansvar for å sikre at IKT utnyttes som et virkemiddel for å oppnå en bedre helsetjeneste og en mer effektiv utnyttelse av ressursene".
Spesialisthelsetjenesten alene, det vil si uten fastleger, eldreomsorg osv, koster skattebetalerne 100 milliarder kroner i året og det er en eksplosiv vekst. Eldrebølgen vil føre til ytterligere kostander, og legge beslag på så mye arbeidskraft at det vil bli vanskelig å rekruttere nok kompetanse. Derfor er det også enorme gevinster forbundet med å samhandle bedre og bruke ikt på en smartere måte.
Nå er det selvfølgelig tatt tak i noe av dette etter at Riksrevisjonen la fram sin rapport. Det er laget en ny handlingsplan, Samspill 2.0 for 2008-13. Det jobbes med elektronisk kjernejournal for å gi sikrere og bedre tilgang til riktige pasientdata for det helsepersonellet som trenger dem. Og aller viktigst: Bjarne Håkon Hansen ble statsråd og la rett før sommerferien fram sin stortingsmelding om samhandlingsreformen. Det er bra regjeringen endelig har tatt tak i disse utfordringene. Men det er lang vei igjen til målene er nådd, og synd at det tok så lang tid å komme i gang.
Jeg har tidligere i år skrevet en litt lengre artikkel hos Minerva om en del av samhandlingsutfordringene i helsesektoren.
Når du sier samhandling - er det da bare et litt mer fancy ord for samarbeid, eller er det en nyanse du prøver å få fram?
SvarSlettJeg reiser rundt på sykehus i Europa og har direkte innsyn i pasientjournaler. Det som slår meg i Norge, er at sykehusene har elektroniske journaler, hvilket er bra, men at forskjellige sykehusregioner har valgt ulike systemer som ikke samhandler. Det er ikke bra. Om man lurer på hvor pengene forsvinner, så er dette ett eksempel på noe alle vet... at dette etter en tid må rettes opp. At ikke problemet har blitt fanget opp tidligere gjør vondt langt inne i sjela.
SvarSlettTenk om alle sykehus hadde tuftet sine journalsystem med like standarder. Tenk om opplysningene kunne sendes mellom sykehus direkte. Personvern? Det er ikke snakk om å la være å utvikle nye og bedre systemer til fordel for personvernet. Det er snakk om å utvikle systemet slik at det ivaretar personvernet. Innsyn i journalen kan på enkle måter logges og etterprøves om det er nødvendig. Det er ikke noen grunn til å gjøre det mer avansert enn det er. Dersom man åpner en journal, så logges navnet til "leseren" elektronisk i journalen, slik at en samlet liste over hvem som har hatt innsyn og tiden han har brukt som en del av journalen. Det er ikke vanskeligere.
Som du skriver i bloggen så er det trist at det har tatt så lang tid. Det skal sies, at reiser man på sykehus i f.eks. Danmark, så er elektroniske journaler ikke kommet så langt som i Norge. Papirjournalene ligger der som gamle fortidsminner, krøllete, vanskelige å finne frem i og slitte. Spørsmålet er alltid: er alle papirer til stede?
Elektronisk journal er en velsignelse, men dersom alle sykehus eller sykehusregioner ønsker å finne opp hjulet selv, så går dette galt. Standarder, standarder, standarder!!!
Til anonym 1: Det er ikke jeg som har funnet opp ordet samhandling, det er regjeringen og Bjarne Håkon Hansens reform som heter samhandlingsreformen. Jeg tror det er et bra ord. Her er ulike aktører så innvevd i hverandre og avhengig av hverandre at de må gjør noe mer enn bare å samarbeide hvis vi skal få mer ut av resursene vi bruker.
SvarSlettDet stemmer at det er et problem at de forskjellige journalsystemene ikke snakker sammen. Det kan sies en god del om brukervennligheten deres, også …
SvarSlettMen noe av kritikken er kanskje litt urettferdig. Det er ikke lett å lage systemer hvor journaler kan sendes over Internet dersom datatilsynet skal bli fornøyd.
Det er også et problem, naturligvis, at mange av de som er involvert i avgjørelser om IT-systemer ikke vet forskjell på å standardisere på applikasjonsnivå og å standardisere på protokollnivå.