mandag 28. september 2009

Zero 09: miljø, næringsliv og Lord Stern

Mandag åpnet Zero 09 - The Zero Emission Conference på Gardermoen. En møteplass med flere hundre deltagere fra miljøvernorganisasjoner, myndigheter og næringsliv. Og med foredragsholdere som er blant de største navnene ute og hjemme.

Selve hovedattraksjonen er Lord Nicholas Stern, mannen bak the Stern Review, en 700 siders klimarapport som viser hvor alvorlig situasjonen er på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Men også en rapport som beskriver hvordan aktive tiltak må kombineres med vekst og markedsøkonomi. Ja, han sa vel ganske eksplisitt i dag at vekst er helt nødvendig dersom vi skal kunne mobilisere nødvendig politiske støtte til klimatiltak, ikke minst i utviklingslandene.

Nicholas Stern leder The Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment ved London School of Economics (LSE), på denne nettsiden kan man se en oversikt over ulike rapporter og foredrag Stern står bak.

Nicholas Stern var i likhet med andre foredragsholdere opptatt av at vi ikke må surre oss bort i prosentdiskusjoner som tåkelegger utfordringen. Det er en øvre grense for hvor store absolutte utslipp verden tåler. Og fordeler vi dette på verdens innbyggere er regnestykket egentlig ganske enkelt i følge Stern (hentet fra Zero 09s eget referat):

"- Jeg ser at Stern-rapporten underdrev effekten av klimaendringene. Endringene skjer kjappere, og er større enn vi antok. Dette innebærer at vi må redusere utslippene internasjonalt fra 50 gigatonn nå, via 35 gigatonn i 2030 til 20 gigatonn i 2050. På det tidspunktet vil det være ca 9 milliarder mennesker på jorda, det betyr at vi ender med ett gjennomsnitt på to tonn pr hode i mulig utslipp årlig (I Norge i dag ligger vi på ett utslipp på elleve tonn pr person). Og det er viktig at dette er ett gjennomsnitt; noen vil holde seg under dette, men ingen kan gå noe særlig over grensen, understreket Stern."

BI-professor Jørgen Randers delte ut karakterer til regjeringens klimapolitikk og mente det på de fleste områder er lite å skryte av. Men mens oljenæringen fikk kritikk av Randers så fikk industrien ros: "- Industrien er den store helten! Utslippene har sunket vesentlig, og ligger godt under referansebanen, sa Randers".

Det at klimapolitikk for tiden er viktigere for mange i næringsliv og industri enn det er for velgerne var også et tema Jonathan Lash ved World Resources Institute (WRI) tok opp da han analyserte den politiske situasjonen i USA. Han sa at:

"I USA er ikke klima et spørsmål i folkeopinionen nå. De fleste er mer opptatt av finanskrisen og føler at dette er et mer akutt spørsmål. Men på den andre siden er deler av industrien veldig opptatt av å gjennomføre klimatiltak."

Jeg tror dette er en presis beskrivelse, og en situasjon som kan være litt forvirrende for enkelte miljøvernere. For det er uvant å være på samme side som næringslivet mens opinionen generelt er mer negativ til miljøtiltak. Hvorfor er det slik? Noen i næringslivet er investorer som er interessert i bygge ny industri og tjene penger fordi det er litt tidligere ute. Som Jens Ulltveit Moe, som sa at "- Tiden for de store ideer vil komme".

Men også andre i næringslivet tar en mer proaktiv rolle en tidligere i miljøsammenheng. Det henger sammen med kvoteregimer og reguleringer som gjør at miljøhensyn må prises inn i beslutningene på en annen måte enn før. Og om en vanskelig overgangsperiode til et lavkarbonsamfunn vi vet kommer uansett. Fordi bedrifter og eiere misliker usikkerhet om fremtidige rammebetingelser mer enn noe annet, er det ikke helt unaturlig at man ber om å få fremtidens regler på plass så tidlig som mulig.

Einar Håndlykken, Petter Stordalen og Zero skal ha ros å synliggjøre at disse skillelinjene ikke alltid går der man tror. Og for å lage en møteplass med fremtidsoptimisme der man snakker sammen på tvers av sektorer og skillet stat-privat. Og ja, næringslivet er opptatt av å tjene penger. Men det å tjene penger er ikke så dumt når man skal utvikle fremtidens miljøløsninger.