tirsdag 15. september 2009

Venstres fall

Jeg liker Lars Sponheim. Og jeg liker Venstre. Venstre er for eksempel et parti gamle venner fra venstresiden kan finne på å stemme på når de blir ikke-sosialister, men ikke klarer å gå hele veien til Høyre. Derfor fyller Venstre en viktig rolle i norsk politikk. De er urbane, liberale, sosiale og ikke minst grønne. Og de har hatt flinke politikere, som Sponheim og som Odd Einar Dørum som har kjempet for forskning og dannelse i Stortinget de siste årene.

I denne valgkampen har Venstre vært det partiet som tydeligst har pekt på kunnskapspolitikk og vilkår for små og mellomstore kunnskapsbaserte bedrifter som viktige politikkområder. Og de har vært opptatt av å reise debatter om rettssikkerhet og personvern, ikke minst i forhold til saker som datalagringsdirektivet og andre saker som har med it-utviklingen. Derfor er Venstres nederlag ved valget et stort tankekors for oss som er opptatt av at mange uløste oppgaver ligger og venter på disse områdene. Jeg er ikke alltid enig med Venstre (for eksempel er jeg uenig når det gjelder fildeling). Men Venstre er et parti med sine liberale prinsipper i orden, og det trenger vi.

Hva var det så som gikk galt? Dels var det ting som partiet ikke kunne gjøre så mye med. Dette valget favoriserte store partier med statsministerkandidater. I stor grad var det en valgkamp uten saker. Personvernsakene og fildeling ble aldri noe tema. Miljø var tema, men ikke viktig for velgerne. Og i næringspolitikken, kunnskapspolitikken og forskningspolitikken tror jeg Høyre framstod som like bra som Venstre. Og når Høyre var partiet som tydeligst ville samarbeide med alle andre for å til en ny borgerlig regjering, var det mange av Venstres velgere som gikk til Høyre denne gangen. Noe som viser at man ikke bare kan utstede garantier om hva man er imot. Vi må høre om hvilke alternativer partiene er for også.

Venstre har vært nede for telling før og kan komme tilbake. De hadde to representanter fra 1973 til 1985. Fra 1985-93 var Venstre helt ute av Stortinget. Så, etter åtte år utenfor Stortinget, ble Lars Sponheim valgt inn i 1993 som den eneste fra Venstre. Etter 1973 har Venstre bare vært over sperregrensen to ganger på ti valg: 4,5 % i 1997 og 5,9 % i 2005. Det som skjedde ved dette valget er med andre ord helt normalt. Venstre kan komme tilbake, de har gjort det før. Men lett blir det ikke. Og i mellomtiden kan Venstre risikere at andre partier prøver å stjele de sosialliberale klærne deres. Høyre for eksempel.