torsdag 3. september 2009

Det regjeringen ikke har levert (1) - Innovasjonspolitikk

En valgkamp handler om hva partiene skal gjøre de neste fire årene hvis de kommer i regjering (her er Abelias evaluering av kunnskapspolitikken i partiprogrammene). Men en valgkamp bør også være en vurdering av den jobben partiene har gjort, og da spesielt regjeringspartiene som i fire år har hatt en historisk mulighet til å gjennomføre sin politikk.

Den rødgrønne regjeringens evaluering av egen innsats kom i juni. De var veldig fornøyd. Problemet er at denne listen over oppnådde resultater unnlater å nevne flere områder der det har vært mangelfulle leveranser. Så mangelfulle i noen tilfeller at for eksempel Riksrevisjonen har skrevet svært kritiske revisjonsrapporter.

Jeg synes det kan være relevant å minne om noen av disse områdene fordi de betyr mye for hvordan Norge skal modernisere velferdsstaten, fornye næringslivet og mestre overgangen til å bli en ledende kunnskapsnasjon. Jeg skal skrive litt om fem slike temaer de kommende dagene: innovasjonspolitikken, fornying av offentlig sektor, samhandling i helsesektoren, ikt i skolen og hvileskjæret i forskningspolitikken. På alle disse områdene har det vært tydelige og ambisiøse mål. Og på alle er det laget beregninger eller evalueringer som viser at målene ikke er nådd.

Riksrevisjonenes rapport om Innovasjon Norge kom 25. november 2008 (Dokument 3:4 2008-2009) og er en 100 sider lang dokumentasjon av manglende måloppnåelse når det gjelder den innovasjonsrettede næringspolitikken. I pressemeldingen fra Riksrevisjonen heter det:

"Undersøkelsen viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling."

Nå er det ikke først og fremst Innovasjon Norges egen skyld at de ikke leverer det de skal. Politikerne har laget en så komplisert eierstruktur og så mange innebygde målkonflikter at det er veldig vanskelig å nå målene. Det er for eksempel 40 ulike departementer og fylkeskommuner som skriver tilsagnsbrev hvert år der de forteller hvordan Innovasjon Norge skal jobbe. Det å ha 40 sjefer samtidig er vanskelig.

Aftenposten og Dagens Næringsliv skrev om denne saken i november i fjor. Abelia laget en egen rapport i fjor sommer om Innovasjon Norge som tar opp mye av det samme. Virkemidlene støtter opp om en næringsstruktur som tilhører en annen tid. De har begrenset innovasjonsinnhold. Tjenesteinnovasjon er for lavt prioritert. Og virkemidlene bidrar i for liten grad til å at bedrifter kommer ut av Norge.

Spørsmålet er vel om dagens utgave av Innovasjon Norge i det hele tatt er i stand til å levere den støtten til innovasjonsprosjekter og kunnskapsklynger som et moderne næringsliv med globale ambisjoner trenger. Kanskje må Innovasjon Norge deles i to, en distriktsdel og en innovasjonsdel, slik tre partier gikk inn for i en debatt hos NHO for et par uker siden. Vi trenger i hvert fall betydelig nytenking rundt innovasjonspolitikken hvis den skal levere bedre resultater i neste fireårsperiode.