onsdag 12. august 2009

Mat for politiske nerder - en todimensjonal velgertest

Jeg har prøvd de fleste valgtestene i de ulike nettavisene etter hvert. Min personlige favoritt så langt har vært Aftenpostens Valgomat, men partitesten i Stavanger Aftenblad, Velgerguiden i VG, partitesten i TV2 og partitetsten i Nettavisen er også verdt å prøve.

Disse testene er laget med utgangspunkt i de ferske partiprogrammene og forteller hvor nær du står partiene i noen utvalge enkeltsaker. De sier langt mindre om din grunnleggende ideologiske plassering. En bedre måte å teste akkurat det er å ta The Political Specrum Quiz. Her måles man langs fire akser: økonomisk spørsmål, utenrikspolitikk, sosiale spørsmål og kulturell identifikasjon. Din endelige plassering illustreres som et kryss i en todimensjonal matrise.

Blir alle i Norge sosialdemokrater med en slik amerikansk målestokk? Vel, ikke helt. Mitt resultat ser dere over. Lars Arne Ryssdal, tidligere statssektretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også lagt ut resultatet sitt på bloggen. Han er nesten på samme sted i matrisen som meg, litt nedenfor og litt til høyre for midten. Jeg vil tippe at mange norske sosialliberale og sosialdemokrater vil plassere seg nede og litt til venstre for midten. Et par SVere jeg kjenner som har lagt resutatene sine på Facebook plasserer seg lenger ute til venstre. Logisk nok.

Det er interessant at en amerikansk test av politisk standpunkt virker i Norge når det gjelder en høyre-venstre akse og man måler holdinger til økonomi og utenrikspolitikk. Langs den vertikale aksen tror jeg spredningen i Norge er mye mindre enn i USA. Jeg vil tippe at få havner i øvre del av matrisen og at forklaringen er at norske velgere flest er kulturliberale enten de er til høyre eller venstre for midten. Vi mangler en stor kulturkonservativ høyrefløy og det er ikke mange i Norge som er for dødsstraff, for lovfestet rett til å bære skytevåpen eller for undervisning i "intelligent design" i skolen. Så her bommer flere av spørsmålene i forhold til hovdkonfliktene i et norsk politisk terreng.

Tror jeg. Jeg må jo ta et forbehold om at jeg kan være blendet av et slags urbant kulturliberalt grunnsyn som ikke er representativ for det reelle mangfoldet i verdisyn som finnes rundt om i Norge. Og hvis hvis noen der ute har sett andre tester av denne typen som er bra må dere si fra. Det er bra terapi for politiske nerder å finne sin plassering.

6 kommentarer :

  1. Interessant test. Det er også gøy å leke med dataene de har. Det er få kinesere som har tatt testen (197), men snittsvarene de har avgitt er ikke langt unna gjennomsnittsamerikaneren. Begge land har gjennomsnitt litt til venstre og litt under midten. Kinesere litt lenger til venstre, amerikanere litt mer liberale.

    SvarSlett
  2. Denne kan også anbefales:

    http://www.politicalcompass.org/test

    SvarSlett
  3. Jeg har ofte lekt med tanken om å lage en norsk versjon av den testen. En del av spørsmålene er veldig USA-orienterte, og det hadde vært kult å putte syn på sametinget, kontantstøtten, kriminalisering av sexkjøp og synet på rovdyrbestanden inn i samme typen kart.

    SvarSlett
  4. Enig med deg der, Ida. Høyre-venstre aksen er forholdsvis grei i vår del av verden. Det det man har sloss om, særlig i europeisk politikk. Det er her Adam Smith og Karl Marx hadde noe å komme med. Men den andre aksen inneholder mye av sprengstoffet som river og sliter internt i partier og mellom partier som skal samarbeide. Kanskje du skulle prøve?

    SvarSlett
  5. Det som kunne vært interessant var hvis vi kunne sette partiene inn i en slik setting, kanskje også sentrale politikere. Slik som det er gjort her:

    http://www.politicalcompass.org/extremeright

    http://www.politicalcompass.org/uselection2008

    SvarSlett
  6. Litt litt bakgrunniformasjon om denne type visualiseringer av spørreskjemadata: Metoden for å gruppere spørsmål som respondentene har en tendens til å svare likt i indekser og siden å vise dette i 2D (eller 3D) kalles korrespondanseanalyse. Den er utvikla gjennom av franske statistikere i dataalderens barndom og ble først kjent da Bourdieu gjennomførte forskning der folks kulturelle smak ble gruppert sammen.

    Personer som synes dette emnet er interessant nok til at de til og med har giddet å lese kommentarene ned hit å lese bøkene Ottar Hellevik har skrevet som forklarer meningen med livet (sic) ved hjelp av korrespondanseanalyse
    - Nordmenn og det gode liv
    - Jakten på den norske lykken

    SvarSlett