søndag 13. september 2009

Det regjeringen ikke har levert (5): Digital skole

Et valg skal handle om fremtid. Om verdier og holdninger, og om hva partiene vil gjøre av reformer og endringer hvis de vinner. Men et valg bør også være en vareopptelling der vi vurderer hva som gjennomført av det som ble lovet i perioden som gikk.

Som en liten motvekt mot de offisielle skrytelistene (den mest fantasifulle av disse er vel Heidi Grande Røys sine 718 tiltak som er gjennomført for å modernisere offentlig sektor) har jeg de siste dagene sett litt på innovasjonspolitikken, fornyingspolitikken, forskningspolitikken og samhandling i helsesektoren, der det ikke er levert helt i henhold til plan.

Et siste område vi har vært opptatt av i Abelia og fått et eksternt konsulentmiljø til å gjøre en vurdering av status er ikt-situasjonen i norsk skole. Rambøll har laget en rapport om digital skole ved å rett og slett vurdere måloppnåelsen på de fire målområdene i regjeringens eget Program for Digital Kompetanse 2004-08. Metoden de har brukt er å intervjue ulike sentrale aktører i dette arbeidet, og jeg tror ikke konklusjonene her er spesielt omstridt. For å sitere sammendraget:

"For infrastruktur finner vi at målene i det store og hele er oppnådd. Det er noen ulikheter medtanke på utdanningsnivå (der det for eksempel er høyere PC-tetthet per elev i videregående skole enn i utdanningssektoren for øvrig).

For kompetanseutvikling finner vi lav grad av måloppnåelse i henhold til delmålene. Vi har ikke funnet at ”Pedagogisk og innovativ anvendelse av IKT i læringsarbeidet” har blitt definert eller operasjonalisert, noe som er sentralt for å indikere måloppnåelse innen dette satsingsområdet.

For digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer finner vi lav grad av måloppnåelse i henhold til delmålene. Vi har i våre studier ikke funnet systematiske målinger eller indikatorer på resultatene av de tiltak som er iverksatt.

For FoU finner vi delt grad av måloppnåelse. På enkelte delmål er målsettinger oppnådd, mens på enkelte delmål tilsier våre kilder at utviklingen ikke har ført til måloppnåelse."

Det har med andre ord vært mye fokus på utstyr og båndbredde, noe som har ført til et godt resultat på dette området. Men når det gjelder det vi skal bruke alle PCene til er resultatene fortsatt for dårlige.

Det er massevis av flotte lærerblogger der ute som bekrefter at situasjonen er slik også sett fra den enkelte skole. Et eksempel er Hans Christian Ruud som er undervisningsinspektør og ikt-ansvarlig ved Grav Skole i Bærum. I august da det var litt kritikk av lærernes kompetanse og ikt-status i skolen i media i forbindelse med at "ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand" ble lagt fram skrev han på bloggen:

"Satsingen på IKT i skolen de siste årene har nok vært fokusert for mye på antall elever per PC, og alt for lite på hvordan man kan utnytte dette utstyret på en god måte i undervisningen. Maskiner er kjøpt inn i hopetall, skoler er kablet opp og gjort trådløse, digitale tavler er hengt opp, men det viser seg altså at tilgangen til utstyr ikke har endret lærernes arbeidsmønster. Lærerne bruker PC i planleggingen av undervisningen, men maskinene er ikke en integrert del av undervisningen slik Kunnskapsløftet forutsetter."

Jeg tror dette er en svært presis analyse. Vi lykkes der det er lettest, der vi kan bruke penger på utstyr. Datautstyr og båndbredde har blitt billigere de siste årene også. Det som er vanskelig og som har med arbeidsformer, læremidler og kompetanse får vi ikke til i samme grad, noe som gjør at vi fortsatt er langt unna målene som ble satt for noen år siden. Så her er det mye å ta tak i for den som vinner valget.

4 kommentarer :

  1. Jeg jobber selv med å levere digitalinnholdspakke til læringsplattformene (it´s learning, Fronter etc.). jeg ser i mitt virke at det som her er beskrevet er veldig typisk for skolene i dag. Det er to hovegrunner til dette (slik jeg opplvere det). 1) Lærerene vil ikke endre sitt mønster grunnet vane og at de ikke "får betalt" for å sette seg inn i nye rutiner og metoder. 2) Sentrale myndigheter tar ikke brukerne med på råd når de tar en avgjørelse som berører undervisningsmetoder så sterkt. Så lenge man bare pøser penger inn og kan vise til hva som er som kjøpt inn, så klapper de seg selv på ryggen og er veldig fornøyd med forbedringene som er utført.

    Når det er sagt så møter jeg utrolig mange og flotte lærere som gjør ditt aller beste for å møte det ny digitale kompetansemålet. Jeg har fått ny og forbedret respekt for den jobben de gjør og hvilke utfordinger de står for.

    SvarSlett
  2. DN har også en god konsis oppsummering på hvorfor vi trenger regjeringsbytte:

    http://www.dn.no/valg/article1740355.ece

    Det er også på tide at man gjennoppretter Moderniseringsdepartementet! Håper Meyer tar en ny ministerstilling!

    Det jeg liker med Høyre og de borgelige er at de i større grad er villig til å hente kompetanse fra næringslivet og ikke nødvendigvis ikke bruker ministerprostene som hestehandel.

    Bodevik-II hadde mange gode ministere med bred erfaring fra både politisk liv og næringsliv.

    Godt valg folkens!

    SvarSlett
  3. Det er enklere å kjøpe joggesko enn å jogge hver dag.

    Læringsplattformer må ikke være en platform hvor en står å venter på noe som ikke kommer. Slik som det er nå, har de utspilt sin rolle.

    Så vidt jeg har sett er Venstre og i noen grad SV, de partiene som har skjønt hvordan nettet kan være samfunnsaktør.

    SvarSlett
  4. Rambøllrapporten er noe tynn, ettersom sammenligner de politiske visjonene for IKT i utdanningen fra regjeringsapparatet fem år tilbake med konklusjonene i rapporter og oppdragsforskning som det samme utdanningsbyråkratiet har bestilt. Men konklusjonen, nemlig at infrastrukturmål er nådd, mens pedagogiske mål knapt er gjennomtenkt er korrekt.

    Litt ironisk at det er i konkurransepolitikk i lærebokmarkedet at de rødgrønne er et av de få områdene de rødgrønne har fått til noe.
    Regjeringen har såvidt kommet i gang med å åpne opp markedet for åpne heldigitale elærebøker ("NDLA"). Forlagene (med et unntak) har strittet i mot for å beholde oligopolmakten sin, ettersom åpne lærebøker undergraver den nåværende forretningsmodellen for papirbøker. Hadde bokbransjen og regjeringen samarbeidet, kunne forlagene funnet seg en ny inntektskilde.

    I Solhjell-perioden har de vært klar over mangelen på kompetanse og pedagogisk opplegg som kommer for dagen etterhvert som elevene har fått en PC på pulten. Det har blitt besluttet å opprette et nasjonalt senter for IKT i utdanningen fra 2010, men lærere, lærerorganisasjoner og utdanningspolitikere har ikke vist offentlig interesse for hvilke oppgaver dette senteret skal løse. Så det blir opp til neste(?) regjering å skaffe Kunnskapsdepartementet, ikke bare FAD, noe som minner om en IKT-politikk.

    SvarSlett