Mythos-øyeblikket

Det er mye bra stoff om kunstig intelligens i The Economist denne uken. Forsiden og lederartikkelen om "The Mythos moment" går så langt som å antyde at 7.april 2026 kan bli stående som "øyeblikket", eller"vendepunktet" der det teknololgien kan gjøre er så radikalt annerledes at eksiterende virksomhetsmodeller og regulatoriske rammeverk på tenkes igjennom på nytt.The Economist skriver at:

"The watershed was Anthropic’s announcement of Claude Mythos on April 7th. The model-maker’s latest creation is so startlingly good at finding software vulnerabilities that, in the wrong hands, it would threaten critical infrastructure, from banks to hospitals. AI models increasingly pose other risks, too, from biosecurity hazards to industrial-scale scamming. Anthropic’s boss, Dario Amodei, wisely thought Mythos too dangerous for general release. Instead he has reserved it for use by around 50 big firms, in computing, software and finance, so that they can boost their own defences."

Netscape-moment og iPhone moment

Selve begrepet "The Mythos-moment" er naturlligvis inspirert av "The Chat GPR-moment" som skjedde i november 2022, der den første KI-språkmodellen ble tilgjengelig for alle, og passerte100 millioner brukere på under to måneder, en klar ny rekord. The "Netscape moment", da Netscape gikk på børs i august 1995 symboliserte at verktøy for å bruke internett var tilgjengelige for alle, og også stor butikk, mens "The iPod moment" i 2003 (da iTunes Music Store åpnet), "The iPhone moment" i januar 2007, telefonen fikk apper og ble en internettilkoblet datamaskin er andre slike omdefinerende øyeblikk.

Man kan også tidfeste slike "øyeblikk" for andre radikale forretnigsmodellinnovasjoner, for eksempel Netflix og digital filmdistribusjon som tok livet av video og DVD-utleie, Google for reklamefinansisert søk Amazon/AWS for forretningsmodeller bygget rundt skyløsninger og Salesforce for "software as a service". Ingen av dem var resultatet av en enkelt produktlansering (og ofte var de ikke engang først), og flere av dem var kjennetegnet av at de representerte noe man hadde snakket om en stund, og kanskje lurt på hvorfor ting ikke går fortere, men for ettertiden ble det en slags trampoline for noe som radikalt endret en hel eksisterende forretningsmodell, og kanskje også en infrastruktur.

KI og behovet for reguleringer 

Er Anthropics gjennombrudd med den nye KI-modellen Mythos så sikkerhetstruende at det vil kreves et helt nytt sett med reguleringer og grensedragninger, og noen andre enn de store plattformselskapene selv som definerer hva som er innenfor og hva som er utenfor det som sikkert. Det er vanskelige for utenforstående å vurdere, men The Economist mener i hvert fall det i sin lederartikkel:

"Suddenly, America’s free-wheeling treatment of AI looks as if it is coming to an end. The reason is that the models’ dizzying progress also poses a threat to America’s own national security, unnerving members of the Trump administration previously more inclined to worry about overregulation. At the same time, growing resentment among American voters is turning AI into a political lightning-rod. A laissez-faire approach is no longer politically tenable or strategically wise."

Nå der det vel slik at EU er langt bedre forberedt på den rent regulatoriske siden av dette, og har fått på plass både AI-act, GDPR, DMA, DSA og en rekke andre digitalt moderniserte regelverk for sikkerhet, datadeling. ytringsfrihet og flere andre ting, men Europa har ikke den forskningsmessige og selskapsmessige styrken og innovasjonskraften som USA har, og da risikerer man å ikke bare regulerer bort uønskede ting, men også eierskap og kontroll med teknologiutviklingen.

KI i cyberangrep og i cyberforsvar

Nå blir det i hvert fall veldig spennende å se hvor, hvordan og til hvem Anthropic lanserer Mythos, og  i hvilken grad de andre store selskapene som kanskje har kommet nesten like langt velger å være like forsiktige. Foreløgig er den bare tilgjengelig for en eksklusiv gruppe store selskaper som er innlemmet i noe som heter "Project Glasswing". Bra for markedsføringen er det nok helt sikkert. Og det betyr tydeligvis ikke at vi andre bllir uten nye og forbedrede produkter. Antropics Claude er nå nettopp oppgradert til Opus 4.7, som er bedre enn den forrige, og bruker enda litt mer av brukskvotene. Men Mythos er den ikke.

I en annen og svært beslektet artikkel i helgens The Economist med overskriften "How AI hackers will shake up cyber-security", er underoverskriften "The technology could eventually favour the defenders—but expect a bumpy ride". Den artikkelen gir en god oversikt over denne stilllingskrigen mellom KI som verktøy for de som vil gjøre skade, vs KI brukt til å avsløre hull og sårbarheter før noen får sjansen til å utnytte dem. Det kan blli et svært risikabelt, og potensielt svært dyrt veddemål for mange.The Economisst skriver:

"A world of “vibe hacking”, in which amateurs can use AI models to find flaws in software—and perhaps even write the “exploits” needed to crash them, hold them to ransom or even take control of them remotely—sounds terrifying. (...). But security researchers themselves seem guardedly optimistic. “In the medium term I think this will be a mess,” says Bruce Schneier, an American computer-security expert. “But in the long run I think it will actually be good for the defenders.”

Og videre at:

" All the researchers The Economist spoke to thought that, in the long run, AI-enabled hacking would probably help defenders more than attackers, by allowing companies to more thoroughly check their software before it is published. But there is plenty of short term to worry about. For one thing, AI checking is not cheap: Anthropic says one of the bugs it found cost the AI lab nearly $20,000-worth of tokens to find. For software such as Linux, a family of widely used operating systems which are at least partly maintained by volunteers, that would be a steep price. And much of the code out in the world—running on home routers, smart gadgets like TVs or fridges and industrial machinery—has nobody maintaining it at all. In such cases, attackers could have a field day."

Oligarker før og nå 

Noe av utfordringen som beskrives i disse artiklene henger naturligvis også sammen med at de store techselskapene og nøkkelpersonene som eier og leder dem, har en vanvittig stor makt og innflytelse. Det er Anthropics Dario Amodei som har besluttet å holde tilbake Mythos fordi den ikke er sikker nok til å slippes løs fritt,og det er Sam Altmanns Open AI som nylig har gjort det samme for sin nyeste språkmodell GPT 5.4 Cyber (pressemelding her). Men hvor mektige er disse nye næringslivsoligarkene sammenlignet med de som i sin tid etablerte jernbaneselskaper, investeringsbaker, oljeselskaper og legemiddelselskaper?

I artikkelen "Could AI’s leading men become as powerful as Ford or Rockefeller?" ser The Economist tilbake på tidligere tiders industribyggere og industrieiere, og sammenligner dem med Dario, Demis, Elon, Mark og Sam:

"The five most important people in artificial intelligence are so famous that first names alone are enough to identify them. Politicians and journalists hang on their every word. ChatGPT, run by Sam Altman’s OpenAI, has more than 900m weekly users. Dario Amodei’s Anthropic has developed an AI model so good at hacking it has caused panic among policymakers. Demis Hassabis, head of Google’s AI efforts, has won a Nobel prize for his scientific research. Elon Musk, who runs xAI, among other businesses, is the richest person alive. Mark Zuckerberg’s Meta has created the West’s most popular family of open-source models, and is spending enormous sums on AI researchers in an attempt to catch up to the technology’s frontier."

Artikkelen sammenligner 11 teknologiske bølger, fra jernbane til internett i løpet av 150 år, og rangerer de 5 viktigste personene i hver av disse epokene opp mot hverandre ut fra en kombinasjon av makt, rikdom og påvirkning av samfunnet. toppen av listen er dominert av ledere fra ganske lenge siden, som Ford, Rockefeller, Gould, Vanderbilt og Carnegie, men av nåtidens ledere er Musk, Bezos og Zuckerberg høyt opp, men hovedsakelig av ande grunner enn KI-virksomhfetene deres. Frontfigurene i de rene KI-selskapene er litt lengre ned på denne historiske listen, men de er i topp 50 de også. Og ting kan endre seg. Det er i hvert fall en interessant måte å prøve å sammenligne næringsivsmakt på tvers av tidsepoker.