Dan Jones: The Plantagenets

Hvis man liker lange historiebøker som maler med bred pensel og dekker en lengre historisk epoke, og også er godt skrevet, kan jeg anbefale Dan Jones "The Plantagenets", med undertittelen "The Kings Who Made England"  Undertittelen kunne for så vidt også vært "From the White Ship to the Black Prince", for den handler om et dynasti og om åtte ulike konger som regjerte England sammenhengende i nesten 250 år, fra 1154 til 1399.

Blant disse kongene er noen av de mest kjente nasjonsbyggerne, som Henry II, Richard I, Edward I og Edward III, men også noen som ble berømt for alt de ikke lyktes med, som John, Henry III, Edward II, og sistemann i rekken, Richard II. Felles for alle var at de hadde sans for både selve utøvelsen av kongemakt men også kongelig luksus og symbolikk. Noen var også formidable krigerkonger i en tid der kongene selv ledet sine tropper i kamp. Og alle hadde sine opp- og nedturer underveis. Men tross flere fellestrekk var balansen mellom egeninteresse og hensyn til fellesinteresser litt ulikt fordelt i familien, noe som er et gjennomgangstema som forklarer hvorfor det gikk så galt for noen.

Boken er på i alt 600 sider i papirversjon. Den begynner med fortellingen om engelsk histories viktigste drukningsulykke i 1120. Da dør tronarvingen William fra det normanniske kongehuset som hadde regjert siden invasjonen i 1066, Han og store deler av den unge engelske eliten var på fest i Frankrike og gikk ned med The White Ship som skulle frakte dem hjem. Og uten noen mannlig tronarving ble det en lang borgerkrig som endte med at en adelsfamilie fra Anjou i Frankrike overtok den engelske tronen i 1154. 

Boken avslutter også med en arvefølgekonflikt som avslutter hovedlinjen i dynastiet og som kommer når tronarvingen og krigshelten "The Black Prince" dør av sykdom før sin far Edward III. Hans sønn Richard II er bare et barn når han overtar, har en personlighet som var dominert av noen av denne familiens mer paranoide og autoritære trekk, og det hele endte med at han blir avsatt i 1399, og deretter sannsynligvis drept for å hindre at han skulle bli et samlingssymbol for opposisjon til det nye regimet.

Hva skjer så i løpet av disse 250 årene? Ganske mye viktig, skulle det vise seg. Her er fortellingen om hvorfor Thomas Becket ble myrdet i Cantebury Cathedral, hvorfor Magna Carta (og flere andre traktater) ble skrevet for å avklare forholdet mellom kongen og adelen, hvordan det engelske parlamentet ble til og om da Richard I (senere kjent som "løvehjerte") deltok i korstog i Midt Østen som datidens kanskje mektigste konge. Det er også interessant hvordan disse kongene fant sine forbilder og symboler tilbake i historien. De mer åndelig orienterte valgte Edward the Confessor, men i denne perioden oppstod det også en dyrking av kong Arthur, som ble stjålet fra waliserne, og etter hvert Saint George, en militær skytshelgen fra romerriket.

Sentrale i historien var også noen svært sterke kvinner som ikke bare deltok i styringen av landet, men også var sentrale i noen avgjørende dynastiske konflikter, blant annet Mathilda, datter av Henry I og enke etter en tysk-romersk keiser, som var med på å grunnlegge dette dynastiet. Og dronning Eleanor av Aqutaine som ble gift med Henry II, men en periode også var alliert med sine sønner Richard og John i et forsøk på å avsette kongen.

I boken får vi også  historien om hvordan tronarvingen Edward II fikk den helt nye tittelen "Prince of Wales" av sin far. Wales ble en del av det engelske kongeriket under Edward I, som brukte enorme ressurser på borger som fortsatt ruver i landskapet, blant annet i Conwy, Beaumaris, Caernarfon og Harlech. Mot slutten av Plantagenet-perioden brøt svartedauden ut, noe som også påvirket forholdet mellom styrende og styrte fordi arbeidskraft ble knappere - og dyrere, Og 100-årskrigen mot Frankrike begynte, blant annet med store engelske seire ved Poiters og Crecy som innledet en ny militærhistorisk epoke, men likevel ikke førte til noen forening av England og Frankrike under samme dynasti.

Men den aller viktigste tråden i fortellingen er hvordan England ble England. Ikke Storbritannia eller UK. For selv om Skottland og Irland spiller en viktig rolle i historien, og også tidvis ble invadert, var de ikke del av kongedømmet før mye senere. Forholdet til Frankrike var det mest sentrale. Dynastiet kom derfra, hadde landområder der og ambisjoner om å erobre tilbake enda mer. Både konge og adel i England snakket fransk til daglig til langt ut på 1300-tallet og ikke engelsk som ble brukt av folk flest. Men gradvis ble også kongehuset engelsk.