Veien ut av koronakrisen - skape mer og inkludere flere (3)

Ting går i riktig retning. Aktiviteten i næringslivet tar seg opp og antall arbeidsledige fortsetter å falle. I følge NAVs nye tall i dag er det nå registrert 289 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. Dette er 15 700 færre enn for en uke siden. NAV skriver på nettsiden at:

"I løpet av de siste fire ukene har antallet arbeidssøkere registrert hos NAV falt med over 66 000. Både antallet helt og delvis ledige har gått ned, og de siste to ukene har vi også sett at færre melder seg som nye arbeidssøkere hos NAV, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. 143 100 personer er registrert som helt ledige hos NAV, ifølge foreløpige tall. Dette utgjør 5,1 prosent av arbeidsstyrken."

Om utviklingstrekk når det gjelder bransjer og geografi skriver NAV denne uken at:

"Arbeidsledigheten er fortsatt høyest innen reiseliv og transport, der 13,2 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige hos NAV. Deretter følger kontorarbeid med 7,4 prosent. Arbeidsledigheten er lavest innen undervisning og helse, pleie og omsorg, begge med 1,4 prosent av arbeidsstyrken.Antallet helt ledige har falt i hele landet i løpet av den siste uken. Nedgangen var størst i Finnmark med 8 prosent færre helt ledige enn forrige uke. Antallet delvis ledige har også gått ned i alle fylker den siste uken, og mest i Møre og Romsdal, med en nedgang på 10 prosent. Arbeidsledigheten er høyest i Oslo, der 6,8 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige. Nordland har lavest ledighet med 3,6 prosent."

Bønder, fiskere og leger mest fornøyd med jobben

Bønder, fiskere og leger er mest tilfredse med jobben sin. Svært tilfredse er også kunsthåndverkere, sivilingeniører og ledere. Her er det slik at godt over 90 prosent svarer at de er tilfreds med jobben sin, et imponerende høyt tall.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø i 2019 viser at veldig mange i arbeidslivet her i Norge er fornøyde med jobben sin. SSB skriver at:

"- Jobbtilfredshet ser ut til å henge tett sammen med muligheter for å utnytte og videreutvikle kompetanse. Yrkesgruppene der flest oppgir at de har gode muligheter for å bruke utdanningen sin og lære nye ting, er også mest motivert og engasjert i arbeidet sitt. Dette er i all hovedsak de samme yrkesgruppene som trives best med jobben, sier seniorrådgiver i SSB Mari Lande With."

I den andre enden av skalaen finner vi yrker som renholdere og ansatte i salg og kunderserviceyrker, men også her er det en et stort flertall som er tilfreds med jobben, omkring 80 prosent. Og gjennomsnittet for alle ansatte er en jobbtilfredshet på 90 prosent. Det er også interessant å se at det er de eldste ansatte som er aller mest tilfredse med jobben. SSB skriver:

"Tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2019 viser at de eldste arbeidstakerne er mest fornøyd: 92 prosent i alderen 45-66 år er tilfreds med jobben, mot henholdsvis 85 og 86 prosent av sysselsatte i alderen 18-24 og 25-44 år."

Undersøkelsen går igjennom en rekke ulike spørsmål som har med jobb å gjøre, både trivsel, motivasjon, utviklingsmuligheter, om folk føler seg slitne, hvor mange som svarer på epost hjemmefra og spørsmål og psykisk og fysisk arbeidsmiljø. Mye i arbeidslivet er veldig stabilt over tid. Noe av det som har endret seg ganske mye er belastninger som skyldes det fysiske arbeidsmiljøet. Her viser tallene at det er bedre inneklima, mindre støy og færre tunge løft nå enn for 20 år siden.

10 millioner smittede, 500 000 døde

Verden passerte en ny milepæl, av den mindre hyggelig sorten, nå i helgen da vi i følge worldometer.info passerte 10 millioner som er smittet av coronavirus og 500 000 døde.

Nå vet vi at det sannsynligvis er en stor underrapportering av både antall smittetilfeller og antall døde i mange land, og kanskje særlig i land med mangler i både testing og sykehuskapasitet, men disse tallene gir i hvert fall et inntrykk av hvordan denne pandemien utvikler seg over tid.

Jeg laget et tilsvarende utklipp 3. april i år. Da var det 1 million smittede og 50  000 døde i verden, en tidel av dagens nivå. Veksten var mye brattere da, fra en halv million til 1 million smittede på litt over en uke, og ny dobling til to millioner smittede og 126 000 døde ble passert 15. april. Etter dette flatet kurven ut. De daglige tallene for antall nye smittede flatet ut og antall nye dødsfall gikk ned. En stund. Omtrent til slutten av mai.

De siste ukene har situasjonen vært at den positive trenden bare gjelder i en del av verden. I Europa og Øst-Asia ser det ut vil å være rimelig god kontroll og det samme har vi sett på østkysten i USA der blant annet New York og New Jersey, som har vært veldig hardt rammet, har fått en helt annen kontroll nå. Etter å ha gjennomført svært omfattende nedstengninger av samfunnet. Felles for alle disse stedene det går rett vei er at ikke lettet på tiltak før tallene viste at de hadde fått kontroll.

Slik er det dessverre ikke over alt. Noen steder har man vært alt for sent ute med smitteverntiltak, andre steder er de innført, men opphevet alt for tidlig. Og problemet nå er at de stedene i verden der smittetallene vokser kraftig, inkludert Latin-Amerika, Sør-Asia og store deler av USA, som Florida, California og Texas, er så folkerike at de globale tallene for nye smittede nå øker igjen. Antall nye dødsfall har foreløpig ikke økt like mye, men fordi det gjerne går litt tid fra folk blir smittet til de blir alvorlig syke, er det grunn til å frykte at sprengt sykehuskapasitet og mange flere dødsfall er en sannsynlig konsekvens. Vi har noen veldig viktige uker foran oss i den globale kampen mot viruset.

Quarantunes (25): Mad World

Nok et godt eksempel på en video som er spilt inn hjemmefra denne karantenevåren, og som har gått viralt med flere millioner avspillinger på YouTube. Her er det Tears For Fears sangen "Mad World" som er spilt inn i akustisk hjemmeversjon, hjemme hos vokalist Curt Smith. Han har fått med seg sin datter Diva, som også er musiker. Og "Mad World" er jo en ganske god oppsummering av de siste månedene.

Quarantunes (24): Stayin' Inside

YouTube er for tiden full av musikk som på en eller annen måte er relevant for koronakrisen, både nye sanger og gjenbruk av eller omskrivninger av gamle sanger. Her er et eksempel på det siste, en ny tekst på Bee Gees "Staying Alive", som i den nye versjonen heter "Staying Inside". Musikeren som stor bak denne versjonen, og har fått med seg noen musikervenner på å spille inn video, er Brent McCollough som kommer fra Nashville Tennessee:

World Happiness Report 2020

Når kåringer av verdens lykkeligste land kommer blir jeg alltid litt overrasket når det ikke er Danmark som er på topp, men Finland. Men slik er det. World Happiness Report 2020 har nettopp kommet og rangerer 153 land i verden etter hvor fornøyd folk er med livene sine.. Og for tredje år på rad er det Finland som topper listen, foran Danmark.

Ellers er det helt påfallende å se den store nordiske dominansen i toppen av denne listen, Bak Finland og Danmark kommer riktignok Sveis, men så er det Island, Norge, Nederland og Sverige. Fem av de syv øverste landene er nordiske. Storbritannia er nummer 13, Tyskland nr 17, USA nr 18 og Frankrike nr 23. Japan er nr 62, Russland nr 73 og Kina er nr 94 på listen. Det er et eget kapittel i rapporten som analyserer den særegne nordiske lykken. Den konkluderer med at det ikke er noe ved Norden som er så særegent nordisk at ikke andre land kan kopiere oss:

"The Nordic countries are characterized by a virtuous cycle in which various key institutional and cultural indicators of good society feed into each other including well-functioning democracy, generous and effective social welfare benefits, low levels of crime and corruption, and satisfied citizens who feel free and trust each other and governmental institutions. While this chapter focuses on the Nordic countries, a quick glance at the other countries regularly found at the top of international comparisons of life satisfaction – Switzerland, the Netherlands, New Zealand, Canada, and Australia – reveals that they also have most of the same elements in place. Thus, there seems to be no secret sauce specific to Nordic happiness that is unavailable to others. There is rather a more general recipe for creating highly satisfied citizens: Ensure that state institutions are of high quality, non-corrupt, able to deliver what they promise, and generous in taking care of citizens in various adversities."

Nå kan det naturligvis diskutere hvor presist man kan måle et lands lykkenivå, og om det finnes noen god felles måte å måle hvor lykkelige folk er på tvers av land. I denne undersøkelsen har de valgt å angripe problemstillingen ved å bruke både  harde data om økonomi (BNP pr innbygger) og helse (forventet levealder), men også subjektive oppfatninger om kvaliteten på det sosiale sikkerhetsnettet og i hvor stor grad folk mener de har frihet til å velge selv hva de vil gjøre med livet sitt. Et annet tema er om folk opplever at det er utbredt korrupsjon hos myndighetene og i næringslivet i landet. Det er også en "generøsitetskomponent" som sammenligner data om hvor mye folk gir til frivillighet og veldedige formål. Og også data om hva folk svarer på direkte spørsmål om hvor fornøyde de er med livene sine.

Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor

For første gang har en regjeringen lagt frem en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Den ble lagt frem i statsråd i dag og skal behandles i Stortinget. En melding som både beskriver hvorfor det er helt avgjørende med mer innovasjon for å løse samfunnets aller største utfordringer og peker på hvordan vi skal gå frem for å skape mer innovasjonsvilje og større innovasjonsevne i staten og i kommunene.

Blir det mer innovasjon av en stortingsmelding? Nei, ikke av en melding i seg selv, men av å følge opp det som står i meldingen når det gjelder prioritering, omstilling og kulturbygging. Det krever en erkjennelsen av at innovasjon ikke er noe man gjør som en tilleggsaktivitet i utkanten av den daglige driften og langt unna det som krever lederoppmerksomhet. Innovasjon må være en viktig del av hovedstrategien. Det er noe som krever kompetanse. Det krever nye samarbeidsmodeller innad og utad. Og det må være en viktig del av lederansvaret å sørge for at det skjer.

Derfor er stortingsmeldingens undertittel "Kultur, ledelse og kompetanse". I meldingens innledende kapittel beskrives ti "hovedgrep", ti ting vi må bli bedre til å gjøre mer av, som skal gjøre norsk offentlig sektor til den mest innovative i verden. Vi har et godt utgangspunkt, men vi må bli enda bedre. Ikke bare ved at offentlig virksomheter gjør masse innovative ting selv, men ved at de blir bedre til å finne de beste samarbeidspartnerne, enten det er private bedrifter, gründere, sosiale entreprenører, grundere, private bedrifter eller andre offentlige virksomheter.

Det som kjennetegner de største utfordringene i samfunnet, og i offentlig sektor, er at de går på kryss og tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og organisasjonskart. De er "flokete" i den forstand at en dårlig løsning et sted skaper problemer for noen andre. Da er det også slik at gevinsten som kommer når man gjør noe lurt kan komme et annet sted enn der tiltaket gjøres. Derfor legger meldingen stor vekt på at vi må sette brukeren, enten det er innbyggeren, bedriften eller den frivillige organisasjonen, i sentrum, når vi skal gå løs på samfunnsflokene,

Meldingen trekker frem mange gode eksempler på innovasjon som har lykkes, ikke minst i kommunesektoren som er den største leverandøren av offentlige velferdstjenester. Mye er bra i Norge. Men denne stortingsmeldingen er ikke en reklamebrosjyre om at alt er i orden. Den er opptatt av å peke på årsaker til at vi ikke lykkes bedre og får til enda mer. Hva hindringene er og hva vi må gjøre for å bygge ned disse hindringene. Meldingen beskriver en oppskrift som består av ti hovedgrep som til sammen, dersom vi gjennomfører dem, vil gjøre det lettere å sette i gang innovasjon og lettere å oppnå resultater. Slik beskrives de ti hovedgrepene innledningsvis:

1. Rammebetingelser for innovasjon 
Rammebetingelser som styringsprinsipper og praksis, finansiering, lover og regler, organisasjonsformer og krav til utredninger, påvirker hvordan offentlige virksomheter kan løse sine samfunnsoppdrag. Regjeringen vil jobbe for at rammebetingelsene gir handlingsrom og motivasjon til innovasjon, og bidrar til god ressursbruk og økt samlet verdiskaping. 

2. Virkemidler for innovasjon 
En rekke aktører og virkemidler er etablert for å understøtte offentlige virksomheters arbeid med innovasjon. Regjeringen vil utvikle et mer helhetlig og brukerrettet virkemiddelapparat for innovasjon i offentlig sektor. Dette skal blant annet gjøres ved å etablere et råd for innovasjon i offentlig sektor med sentrale aktører fra både tilbuds- og etterspørselssiden. 

3. Digitalisering og ny teknologi 
Regjeringen vil at offentlig sektor skal utnytte mulighetene digitalisering og ny teknologi gir for innovasjon. Regjeringen vil arbeide for én digital offentlig sektor på tvers av forvaltningsnivåene, utnytte mulighetene kunstig intelligens gir for å løse oppgavene på nye måter, og legge til rette for datadrevet innovasjon. 

4. Kultur for innovasjon. 
Innovasjon må bli en større del av arbeidet i offentlig sektor. Det betyr at ledere må legge til rette for en kultur preget av nysgjerrighet og åpenhet for nye idéer, og mot til å lære av feil og suksesser. Regjeringen vil utvikle kompetansetiltak og verktøy som kan hjelpe ledere i arbeidet med å tilrettelegge for innovasjon i egen virksomhet. 

5. Kompetanse for innovasjon 
Digital kompetanse, utredningskompetanse, designkompetanse og kompetanse i bruk av ulike arbeidsformer og teknikker kan bidra til å fremme innovasjon. Regjeringen mener kunnskap og livslang læring er en nøkkel til en bedre og mer effektiv offentlig sektor, og vil styrke samspillet mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. 

6. Forsøk og utprøving 
Forsøk og eksperimentering innebærer utprøving av nye løsninger, teknologier eller lovreguleringer. Regjeringen vil etablere regulatoriske sandkasser på flere områder, og vurdere hvordan offentlig sektor kan bruke forsøk og utprøving mer systematisk for å senke terskelen for å ta i bruk innovative løsninger og legge til rette for at resultater fra vellykkede forsøk blir varige løsninger. 

7. Samarbeid om innovasjon 
Innovasjon i offentlig sektor krever ofte samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer, næringsliv, sivilsamfunn og utdannings- og forskningsmiljøer – og med innbyggerne. Det kan bringe nye perspektiver og idéer inn i utviklingen av offentlig sektor. Regjeringen vil systematisere og spre erfaringer fra ulike typer samarbeid om innovative løsninger. 

8. Innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet 
Offentlig og privat sektor må samarbeide om å løse de store samfunnsutfordringene og utvikle bedre og mer innovative løsninger. Regjeringen vil videreføre virkemidlene for innovative anskaffelser og styrke veiledningen, med mål om økt innovasjon i offentlig sektor. Oppstartsselskaper og andre små aktører kan ha innovative løsninger på offentlige behov. Regjeringen vil derfor etablere et program for samarbeid mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper. 

9. Samarbeid med forskningsmiljøer 
Forskning og samarbeid med forskningsmiljøer kan bidra til innovasjon og læring, mer radikale innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og spredning av vellykkede innovasjoner. Regjeringen vil oppfordre til økt samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer, med mål om bedre og mer effektive tjenester og tiltak, og gjøre forskning mer tilgjengelig ved å stimulere til forskningsformidling, mer åpne data og flere kunnskapsoppsummeringer. 

10. Realisere verdi og spre innovasjoner 
Innovasjon er ikke et mål i seg selv, det må skape verdi for samfunnet og innbyggerne. Regjeringen vil vurdere hvordan det best skal legges til rette for å spre erfaringer fra innovasjonsprosesser og resultater, og legge til rette for at gevinster av innovasjon synliggjøres og realiseres i form av bedre tjenester og budsjettbesparelser.

Stadig flere har null hull

Barn og ungdoms tannhelse blir bedre. Og det er stadig flere som kan skryte av å ha "null hull".

Den offentlige tannhelsetjenesten kaller årlig inn barn og unge mellom 3 og 18 år til undersøkelser. I 2019 ble i overkant av 245 000 personer i denne gruppen undersøkt, SSBs årlige tannhelseundersøkelse er basert på resultatene av disse undersøkelsene.

Hva viser så disse tallene om utviklingen de siste fem årene, fra 2015 og frem til 2019? Blant 5-åringene har andelen med null hull ligget stabilt på 81 eller 82 prosent gjennom hele perioden. For 12-åringene var andelen med null hull 59 prosent i i 2015, og har ligget stabilt der, men økte til 63 prosent i 2019. En enda mer markant oppgang finner vi hos 18-åringene. SSB skriver:

"I 2019 rapporterte tannhelsetjenesten at 29 prosent av de undersøkte 18-åringer var i «null hull»-gruppen. Dette er 7 prosent høyere enn i 2015. Andelen 18-åringer med «null hull» økte mest i Hedmark denne perioden."

Og de geografiske forskjellene er jo litt interessante. Uvisst hvorfor så ligger tidligere Hedmark fylke på klar førsteplass med 42 prosent av 18-åringene som aldri har hatt hull. Det er hele 10 prosentpoeng foran Sogn og Fjordane, mens gjennomsnittet for landet er 29 prosent og tidligere Finnmark fylke har lavest andel med 19 prosent uten hull i tennene.

Klimagassutslippene faller - også før Covid-19

Andre uke i juni kom det en gladmelding fra Statistisk Sentralbyrå og Klima- og miljødepartementet om at klimagassutslippene falt med 1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019, eller to prosent. Men etter en rask kontrollregning viste det seg at det har gått enda bedre: Klimagassutsplippene i 2019 falt med hele 3,4 prosent sammenlignet med året før.

Dette er fjerde år på rad med nedgang i utslippene og vi har nå de laveste utslippene i Norge siden 1993, for 27 år siden. SSB skriver:

"– Nedgangen i utslippet skyldtes i stor grad veitrafikk. Salget av bensin og autodiesel gikk ned dette året, samtidig som andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen økte. Det resulterte i at klimagassutslippet fra veitrafikk ble redusert med 8 prosent til 8,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, forteller seniorrådgiver i SSB Trude Melby Bothner. Klimagassutslippene fra annen transport sank med 7 prosent sammenlignet med 2018. – Dette skyldes særlig redusert forbruk av marine gassoljer, anleggsdiesel og jetparafin, påpeker Bothner."

Så er det jo ganske åpenbart at den pågående koronakrisen vil gi store ytterligere reduksjoner i drivstoffbruk og tilhørende utslipp i 2020. Flybransjen er hardt rammet, men også annen transport, på vei og på havet, er sterkt påvirket. Mye av denne pandemiskapte nedgangen er forhåpentligvis forbigående og vil gå over når både varetransport og turisme tar seg opp igjen. Men kanskje ikke alt. Med flere videomøter, mer digitalisering, bedre ressursutnyttelse på mange områder og økte investeringer i grønne teknologier, kan vi forhåpentligvis få kuttet ytterligere på utslippene også i en normalsituasjon.

Det mest gledelige ved disse nye tallene er imidlertid at klimagassutslippene faller uavhengig av den dagsaktuelle økonomiske nedturen.. De har har falt fire år på rad, også da økonomien og næringslivet var inne i en god periode med høy vekst og lav arbeidsledighet. Grunnen er at politikken for å få ned utslippene virker. I sektorene der vi er en del at EUs kvotesystemer, blant annet i industrien, bidrar kvotesystemet til kostnadseffektive og gode miljøvalg. Og i transportsektoren, som ikke er en del av kvotesystemet, har den norske avgjiftspolitikken ført til at vi har verdens mest elektrifiserte transportsektor. Biler, busser og båter som går på vannkraft er blitt lønnsomt. Politikk virker.

Myter om årsaker til borgerkrigen i USA

Denne videoen fra TED x Talks dukket nylig opp i anbefalingene mine på YouTube. Et godt tips. Det er en kort og god TED-forelesning av historieprofessor Roy Wisecarver som forteller om hva primærkildene sier om årsakene til borgerkrigen i USA. Om hvorfor sørstatene ville forlate unionen. Wisecarver kommer selv fra Arkansas i sørstatene og forteller om hvordan han på skolen oppveksten fikk høre ulike fortellinger om dette. At det ikke handlet om slaveriet, men om et slags heroisk opprør mot autoritære makthavere. Om demokrati. Dette stemmer ikke med kildene. Og som Wisecarver sier: Man bør lære historie fra historikere, ikke fra fulle onkler:

Koronakrisens geografi (3)

Jeg har i et par tidligere innlegg her på bloggen skrevet om hvordan koronapandemien har endret seg når det gjelder geografisk utstrekning og hvor hardt ulike land og regioner er rammet. Det hele startet i Kina, men da jeg skrev en bloggpost om koronavirusets geografi i begynnelsen av mai, var USA kommet på toppen av listen over antall smittetilfeller. Og fem land i Vest-Europa fulgte på de neste plassene. Men noen store land andre steder var på full fart oppover.

Da jeg skrev om worldometer.infos koronastatistikk mot slutten av mai var det, ikke uventet, blitt noen store endringer. Det var slik at Brasil og Russland raskt hadde klatret opp på plassene bak USA, Men fortsatt var det slik at de fem store i Vest-Europa, Spania, Italia, UK , Frankrike og Tyskland var på enn på topp 10-listen, på plassene fra 4 til 8. Mens en del andre land, spesielt land i Latin-Amerika, men også det store India, var på vei oppover den globale statistikken over antall smittetilfeller.

Nå har vi passert midten av juni, og det er på tide å ta et nytt blikk på tallene som viser koronavirusets globalisering. Tallene viser interessante ting når det gjelder sammenhenger mellom tiltak og smittetilfeller. Noen land har etterhvert fått god kontroll over situasjonen, noen sliter åpenbart med at de kom for sent i gang med tiltak, mens noen land lider under at de ikke har tatt pandemien tilstrekkelig alvorlig, og betaler en høy pris for dette nå i form av antall nye smittetilfeller og antall døde. Det er også interessant å se hvordan noen land har hatt en nedgang i antall smittede, men nå ser ut til å ha fått en ny vekst, kanskje fordi tiltak er lettet på for tidlig, eller fordi mange mennesker ikke følger rådene de har fått fra myndighetene.

Denne gangen er Kina ikke bare ute av topp 10-listen, de er ikke med på listen over de 20 landene i verden med flest smittetilfeller. Det har vært noen oppslag i media om små nye utbrudd, og fortsatt tiltak, men det er små tall i et så stort land. Øverst på den globale listen troner USA, med 2,2 millioner smittetilfeller og 120 000 døde. Og i motsetning til andre land med store utbrudd har de ikke fått den samme kontrollen. Mange delstater i USA har en urovekkende vekst i spredningen nå. Det samme gjelder Brasil som stort sett ligger på verdenstoppen i antall rapporterte dødsfall pr dag nå. Mens Russland er på en klar tredjeplass, med 560 000 smittede inbyggere, men rapporterer om forbausende få dødsfall sammenlignet med andre land.

Så er de en del store forandringer nedover listen. India var utenfor topp ti for fire uker siden, men er nå nummer fire med 380 000 smittede. Man må imidlertid huske at India har over en milliard innbyggere og målt opp mot innbyggertall er hverken antall smittede aller antall døde veldig høyt foreløpig. Det samme kan man dessverre ikke si om en del land i Latin Amerika. Peru og Chile er begge inne på topp-10 listen nå med over 200 døde per million innbyggere, det samme nivået som Brasil. Også Ecuador og Mexico er rundt dette nivået, mens det for noen andre land i regionen er et spørsmål om et er en del underrapportering. Uansett er Latin Amerika samlet hardt rammet.

I Vest Europa, som dominerte statistikkene for noen uker siden, er imidlertid utviklingen helt annerledes og positiv, og landene er i ferd med å åpnes. Spania og Italia er fortsatt på listen over de 10 landene med flest smittede (nr 6 og nr 8) men det er lave tall på antall nye smittede og veldig få dødsfall Spania har ikke rapportert om mer en 10 døde daglig på over en uke. Og samtidig har Tyskland og Frankrike har falt til 11. plass og 15. plass på denne listen.

Av disse vest-europeiske landene strever UK mest med å få kontroll. De har fortsatt over 1000 nye smittetilfeller pr dag og godt over 100 nye dødsfall pr dag. Det er lavere enn før, men kurven har flatet ut. Og de har passert 300 000 smittetilfeller og 42 000 døde. Det er bare Belgia som har flere dødsfall i forhold til innbyggertall i verden, men der har de svært få nye smittetilfeller for tiden.

Double-hit scenario

Covid-19 har endret alle økonomiske prognoser. Og i alle land er det slik at makroøkonomer i sentralbanker, statistiske sentralbyråer, banker og næringslivsorganisasjoner prøver å gi realistiske økonomiske prognoser for tiden som kommer, og både når det gjelder hvor dyp og lang nedturen blir, men også hvordan innhentingen kan bli.

Men ikke bare i hvert enkelt land lages det slike analyser. Også de internasjonale organisasjonene som gir støtte til analyser og råd om omstillingstiltak prøver å beregne effekter på tvers av land. Blant annet OECD gjør slik analyser regelmessig, og i dagens situasjon er de ekstra viktige.

Noe av det OECD har sett på i det siste er den tilleggsbelastningen det vil være om vi ikke får kontroll over virusspredningen nå, men at det blir nok en runde med store smitteutbrudd og påfølgende inngripende tiltak som rammer arbeidsplasser og økonomi. Og selv om runde to ikke behøver å være like alvorlig som den første, vil det gi betydelig skade i form av økt arbeidsledighet og tapt BNP-vekst. Her er en video fra OECD som viser forskjellen på "single-hit" og "double-hit":

Veien ut av koronakrisen - skape mer og inkludere flere (2)

Arbeidsledigheten faller videre. NAV utgir som nevnt tidligere her på bloggen ukentlige statistikker og de viser, heldigvis, at ledigheten har fortsatt å gå nedover den siste tiden. NAV skriver at:

"Tirsdag 16. juni var det registrert 304 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Dette er 16 900 færre enn for en uke siden.(...) 151 500 personer er registrert som helt ledige hos NAV, ifølge foreløpige tall. Dette utgjør 5,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 163 600 personer, eller 5,8 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 141 100 personer registrert som delvis arbeidsledige. Totalt var dermed 304 700 personer, eller 10,8 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV."

Arbeidsledigheten gikk raskt opp over hele landet i mars, og nå viser tallene at den også går ned i hele landet samtidig.  Ledigheten er høyest i Oslo, der 7,1 prosent av arbeidsstyrken helt ledige og lavest i Nordland med 3,9 prosent. Ikke uventet er det næringene som har vært best berørt av smitteverntiltak, og som opplevde høyest vekst i ledigheten, som nå har de største nedgangen. Nedgangen i antall helt ledige har vært størst innen reiseliv og transport og butikk- og salgsarbeid, med 2 100 og 1 300 færre enn forrige uke. NAV skriver videre at:

"Antall delvis ledige har derimot falt for alle yrkesgrupper, og nedgangen var størst innen butikk- og salgsarbeid. Summen av antallet helt og delvis ledige har falt for alle yrkesgrupper, og nedgangen har vært størst innen butikk- og salgsarbeid. Arbeidsledigheten er fremdeles høyest innen reiseliv og transport, der 14,5 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige hos NAV."

22 nye forskningssentre for innovasjon

Det ble mange vinnere da Forskningsrådet kunngjorde hvilke forskningsmiljøer som vant frem med sine søknader om å bli nye sentre for forskningsdrevet innovasjon.

En viktig målsetting i både forsknings- og næringspolitikken er å utnytte forskningsbasert kunnskap til å oppnå mer innovasjon og mer verdiskaping i næringslivet. Akkurat nå i den omstillingsperioden vi er inne er dette vikgiere enn noen gang. Derfor ble det utpekt hele 22 nye sentre denne gangen. De vil de neste 8 årene motta 2,1 milliarder kroner til sammen. Det blir veldig spennende å følge disse satsingene i tiden som kommer.

Alle disse innovasjonsrettede forskingssentrene består av flere partnere som skal lykkes sammen med å bidra til innovasjon. Poenget er at nettopp fordi de samarbeider på tvers av institusjonsgrenser, geografiske grenser og mellom offentlig og privat sektor. så vil de kunne oppnå noe mer og bedre enn om de bare jobbet innenfor egen virksomhet. Når kompetanse deles og brukes på tvers av ulike fagmiljøer, organisasjonskulturer, og i noen tilfeller bransjer kan man få til nye og spennende ting.

Og det blir derfor også mange positive nyhetsoppslag av slike tildelinger der mange skal delta og bidra. Universitetsavisa i Trondheim jubler over at NTNU og Sintef, som pleier å hevde seg godt i slike næringsrettede tildelinger, til sammen skal lede 9 av de 22 sentrene. I Bergen jubles det over at fire forskningsmiljøer i byen, UiB, Havforskningsinstituttet, Helse Bergen og NORCE har fått lederrollen i nye sentre. Og NORCE jubler over at de skal lede to sentre og delta i syv totalt. Universitetet i Oslo skal lede et senter og delta i seks. Og i Tromsø jubles det over at de skal lede to nye sentersatsinger.

Tematisk må vi slå fast at det digitale, det grønne og det som har med havet å gjøre er tunge satsingsområder, ofte i kombinasjon med hverandre. For å nevne noen spennende eksempler fra listen Forskningsrådet har presentert:

• NTNU skal lede et senter, med UiO, Sintef, UiS og Norsk Regnesentral, som skal jobbe med å bringe frem og akselerere innovasjon med utgangspunkt i forskning innenfor kunstig intelligens.
• Et senter der Oslo universitetssykehus er vertskap skal bruke kunstig intelligens og store datasett til å individualisere og øke treffsikkerheten i forebygging og behandling av hjertesykdom.
• Nofima skal lede et senter som skal utvikle og bruke sensorteknologi og digitalisering til om omstille matindustrien, redusere matsvinn og øke matkvaliteten.
• NTNU skal samarbeide med UiO, Sintef og IFE om et senter som skal videreutvikle Norges ledende rolle på autonome skip. Der skal de utvikle sikre systemer og teknologier.
• Universitetet i Bergen skal lede et senter som skal utvikle et nettverk av smarte sensorer til overvåkning under vann, og gjøre relevante ting for både havbruk, petroleum og andre havnæringer.
• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). i samarbeid med NMBU og UiO, og internasjonale partnere sier de skal gjennomføre en digital revolusjon i skognæringen. De omtaler jobben de skal gjøre slik: "Hovedmålet er å forbedre effektiviteten i den norske skogsektoren ved å legge til rette for en digital revolusjon som vil transformere informasjon og data om skogressursene, skogskjøtselen, driftsteknikken og tømmerleveransene til industrien, samt en overordnet digital informasjonsflyt i hele skogsektoren."
• Helse Bergen skal lede et senter som skal utvide bruken og utrede effekten av digitale intervensjoner innenfor mental helse.
• Universitetet i Tromsø skal lede et prosjekt de omtaler som "visuell intelligens", det vil si teknologi som kan analysere avanserte bildedata, med anvendelse på flere områder og i flere bransjer.
• Og NTNU skal lede et senter som skal finne løsninger som skal styrke evne vår til å svare på dagens og fremtidige cybersikkerhetsrisikoer, også dette på tvers av flere sektorer.

Og dette er bare noen av de mange spennende satsingene. Her finner vi også satsinger som skal bruke data og digital verktøy til å bore bedre olje- og gassbrønner, bygge bedre konstruksjoner for store innretninger til havs, ved hjelp av blant annet avansert materialteknologi, og noen skal lage bedre løsninger for å samle inn og resirkulerer plast i havet. Det blir spennende å følge med på disse sentrene i årene som kommer.

Trump vs Biden - ifølge bettingselskapene

Mens meningsmålingene i flere måneder har holdt Joe Biden som favoritt ved høstens presidentvalg i USA, har bettingselskapenes odds vært like klare på at Trump er favoritt i november.

Så kan man jo lure på hva en slik forskjell skyldes. Helt ulogisk er det jo ikke at det kan være en forskjell på hva folk oppgir som preferanse akkurat nå og hva bettingselskapene predikerer om oppslutningen i november.

Nå er det imidlertid blitt slik at også oddsen holder Joe Biden som favoritt i november. Om forklaringen først og fremst er økt uro over koronasituasjonen, arbeidsløshet og økonomisk nedgang, eller demonstrasjoner mot rasisme i politiet som er forklaringen kan det sikkert være ulike meninger om. Der er i hvert fall slik at fra siste uken i mai og frem til nå har pengene du får tilbake hvis du satser på at Joe Biden blir president i USA stadig krympet.

Her er en oversikt fra Real Clear Politics over bettingsselskapenes vurdering av sannsynligheten for seier Akkurat nå er Joe Bidens forsprang på mellom 2 og 13 prosentpoeng, mens det i april og mai var omvendt. Også andre nettsteder for politisk prediksjon, som predictit.org har tall som peker i samme retning, men så vidt jeg kan se med et enda tydeligere forsprang til Joe Biden akkurat nå:

Koronamotstandens musikk (6): Resistiré Republica Dominicana

For å finne ut hvordan Den dominikanske republikken har klart seg under koronakrisen så langt måtte jeg sjekke på Worldometers statistikk. Ifølge tallene har dette landet, med litt over 10 millioner innbyggere, ikke klart å utmerke seg i noen klar retning, men har 22 500 smittede og 500 døde. Det er ikke spesielt lavt i egen region, men det er lavere enn for eksempel Sverige og Portugal som også har 10 millioner innbyggere.

Men det er ikke poenget her. Dette innlegget på blogge er et bidrag til koronakrisens musikkspalte der vi er på jakt etter nye sanger og kreative coverversjoner skapt i denne tiden. Her har jeg blant annet trukket frem noen av de mange innspillingene av den spanske anti-koronahymnen "Resistiré" som finnes i mange ulike versjoner, og på flere språk. YouTube er særlig full av ulike versjoner fra Latin Amerika, av litt ulik kvalitet og med ulik seersuksess riktignok. Men høyt på begge deler finner vi Den dominkanske republikk som har en versjon som ikke bare kopierer den spanske originalen, men gir den en latin-amerikansk vri:

Enklere å bygge terrasser og tilbygg

Det blir naturligvis ikke helt fritt fram. Men det er lurt å forenkle regelverket slik at kommunene ikke bruker masse tid og ressurser på saksbehandling av små og enkle byggesaker på egen eiendom som gjøres innenfor et regelverk og ikke forstyrrer andre. Derfor foreslår regjeringen noen nye forenklinger i regelverket for hva du kan bygge på egen eiendom, uten å søke.

Nå er det allerede slik at man kan bygge enkelte ting på egen eiendom uten å søke, for eksempel fikk muligheten til å sette opp en garasje uten å søke stor oppmerksomhet i forrige periode. Selv om noen advarte dengang virker det som det har fungert bra at folk kan bestemme mer selv, og derfor sendes det ut på høring forslag om å utvide denne muligheten.

På regjeringens nettsider er disse utvidelsene beskrevet. For terrasser er dette foreslått:

"Regjeringen foreslår å unnta flere terrasser fra søknadsplikt. I dag må du søke kommunen om du skal oppføre en terasse til huset ditt som er mer enn 0,5 meter over bakken. - Nå foreslår vi at terrassene kan ha en høyde på inntil 1 meter, og oppføres med rekkverk, uten at de blir søknadspliktige. Det foreslås også at reglene om beregning av eiendommens utnyttelsesgrad ikke skal gjelder for terrassene. Det betyr at eiendommer som er fullt utnyttet i dag også kan benytte seg av unntaket,"

Det skjer også en utvidelse av mulighetene til å bygge tilbygg på eiendommen uten å måtte søke først:

"Regjeringen foreslår også å utvide dagens unntaksbestemmelse for tilbygg. Tilbygg på inntil 15 kvadratmeter kan i dag oppføres uten søknad til kommunen dersom det kun skal brukes til bod eller lignende. Nå foreslår regjeringen at disse tilbyggene også kan brukes til beboelse og varig opphold uten at det medfører at man må søke kommunen. Tilbygget må være i samsvar med gjeldende regler, blant annet arealplaner. Tilbygget må ligge minst 4 meter fra nabogrensen."

Selv om disse tiltakene ikke krever søknad når de gjennomføres innenfor regelverket, er det likevel behov for en meldeplikt for å sørge for at offentlige kart- og matrikkeldata er korrekte og viser virkeligheten slik den er. Det er dessuten viktig for å kunne kunne kontrollere at et mer tilitsbasert og ubyråkratisk system ikke misbrukes.

Hvem vinner valg når det er opptøyer?

Hvem vinner valg når det er store protester, demonstrasjonstog eller opptøyer i gatene? Er det slik at folk lar seg rive med av den revolusjonære stemningen og vil kaste alle som vil beholde det bestående? Eller er det tvert imot slik at folk flest blir skremt av opptøyer og uro og støtter de som går til valg på mer lov og orden og vil at politiet skal håndheve dette?

Forskning i USA på perioden mellom 1960 og 1972, da det var mye uro og opptøyer, tyder på at det kommer an på hvilken form protestene har. Dersom det er store, ikkevoldelige markeringer  rettet mot politi og myndigheter, kan det bidra til lavere oppslutning om de som styrer. Er det derimot voldelige opptøyer i gatene blir det fort høyere oppslutning om presidenter og lokale myndigheter som setter inn tiltak for å stoppe volden. Eller utfordrere som krever mer lov og orden.

The Economist har skrevet om dette i artikkelen: "Will protests help Donald Trump as they did Richard Nixon in 1968?"  De skriver om valget i 1968 da det ikke var noen sittende president som skulle ha gjenvalg, men en sittende visepresident, Hubert Humphrey, som aktivt støttet borgerrettsbevelse og demonstrasjoner. Og en utfordrer fra det republikanske partiet, Richard Nixon, som skulle "gjenreise lov og orden" i USA etter en lang periode med opptøyer. The Economist skriver:

"A paper by Omar Wasow of Princeton University finds that non-violent protests held between 1960 and 1972 boosted local support for civil-rights issues, whereas violent ones had the opposite effect. This may have been a deciding factor in the 1968 presidential election between Hubert Humphrey, the Democratic vice-president and a staunch advocate of civil rights, and Richard Nixon, a Republican who like Mr Trump promised to restore “law and order”. Running several different models, Mr Wasow estimates that counties that experienced non-violent protests shifted towards Humphrey by about 2.5 percentage points. Those which experienced violent protests, in contrast, shifted towards Nixon by around 2 to 6.5 points."

Det var som kjent Richard Nixon som vant valget i 1968 ganske klart. Han vippet flere stater i republikansk retning. Funnene i denne undersøkelsen tyder på en sammenheng der statene som vippet i Nixons retning var stater der folk var lei av og skremt av volden i gatene. Nå er kanskje situasjonen annerledes nå, men historien kan kanskje tyde på at demokratene kan få en stor utfordring ved valget dersom protestene radikaliseres ytterligere og ting kommer ut av kontroll. 

Lavere klimagassutslipp i 2019

Utslippene av klimagasser i Norge faller. Nå er det temmelig opplagt at den pågående pandemien vil gi en ganske stor reduksjon i 2020, men SSBs ferske tall for 2019 viser at det også uten koronakrise er slik at utslippene faller. Det har de gjort i hvert fall de fire siste årene, selv om det har vært økonomisk vekst i Norge.

I følge SSBs forløpige utslippstall for 2019 var utslippene av klimagasser i Norge 51 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er en nedgang på 2 prosent fra året før. Lavere utslipp fra olje- og gassproduksjon bidrar en god del til dette. Det samme gjør utslipp fra luftfart og maritim transport. Men det største bidraget lavere utslipp kommer fra veitrafikken der en kraftig vekst i el-bil andelen er den viktigste årsaken. SSB skriver:

"– Nedgangen i utslippet skyldtes i stor grad veitrafikk. Salget av bensin og autodiesel gikk ned dette året, samtidig som andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen økte. Det resulterte i at klimagassutslippet fra veitrafikk ble redusert med 8 prosent til 8,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, forteller seniorrådgiver i SSB Trude Melby Bothner. Klimagassutslippene fra annen transport sank med 7 prosent sammenlignet med 2018. – Dette skyldes særlig redusert forbruk av marine gassoljer, anleggsdiesel og jetparafin, påpeker Bothner. Ifølge statistikken Sal av petroleums produkter gikk salget av marine gassoljer ned med 7 prosent, mens anleggsdiesel og jetparafin gikk ned med 5 prosent."

Taler i krisetider: Abraham Lincolns andre innsettelse

Nå kan det virke som en litt rar sammenligning av presidenter, men det er Donald Trump selv som stadig insisterer på å bli sammenlignet med Abraham Lincoln. Dette har tatt av veldig den siste tiden, sannsynligvis fordi Trump ønsker å fremstå som en sterk og tydelig leder i en krisetid.

Så var det vel ingen av oss som var til stede da Abraham Lincoln ledet USA, men vi vet jo likevel en hel del om hans enorme historiske betydning. Blant annet som presidenten som ledet en krig mot utbryterstater som insisterte på å beholde slaveriet, og ville forlate unionen hvis de ikke fikk det som de ønsket.

Og vi vet hvordan talene til Abraham Lincoln bidro til å skape en felles fortelling om og forståelse av hva USA er og hvilke verdier USA står for. Talene hans var alltid korte og alltid svært ydmyke når det gjaldt presidentens egen rolle. Den kanskje mest kjente talen i USAs historie, "Gettysburg Adress" fra 1863, var på bare 271 ord. Nå kan man kanskje tenke at det i en tid uten TV, radio eller gode lydanlegg, var mer naturlig å holde kortere taler, men her må vi jo også konkludere med at budskapet er uvanlig effektivt og ville fungert svært godt også i TV og radio.

En annen kjent og nesten like kort tale var den Abraham Lincoln holdt ved sin andre innsettelse som president i mars 1865, kort tid før sørstatene kapitulerte og etter en valgkampinnspurt høsten 1864 som ble gjennomført under en borgerkrig som var så godt som vunnet etter at Atlanta hadde falt i september. 25 delstater deltok i valget, 11 var på den andre siden i borgerkrigen og deltok ikke.

I en slik situasjon skulle man kanskje tro at Lincoln ville bruke innsettelsestalen til å snakke om sine lederegenskaper og sine seire. Og skryte, i hvert fall litt, av de store bragdene som var i ferd med å bli fullført med han som øverste sjef. Slaveriet ble avskaffet og USA forble samlet. Men Abraham Lincoln nærmest unnskyldte seg for at han skulle holde en ny tale, og ville slett ikke bruke tid på å skryte av seg selv. Han ville heller ikke spå om fremtiden. Han åpnet talen med å si at:

"Fellow-countrymen: At this second appearing to take the oath of the presidential office, there is less occasion for an extended address than there was at the first. Then a statement, somewhat in detail, of a course to be pursued, seemed fitting and proper. Now, at the expiration of four years, during which public declarations have been constantly called forth on every point and phase of the great contest which still absorbs the attention and engrosses the energies of the nation, little that is new could be presented. The progress of our arms, upon which all else chiefly depends, is as well known to the public as to myself; and it is, I trust, reasonably satisfactory and encouraging to all. With high hope for the future, no prediction in regard to it is ventured."

Så sa han noen ord om hvordan han motvillig og full av angst hadde vært nødt til å gå til krig for å redde unionen, om avskaffelsen av slaveriet som utløsende årsak til konflikten og om hvordan borgerkrigen ble både lengre og større enn noen kunne forestille seg. Så avsluttet han talen med en av de beste og mest kjente setningene om hvordan samfunnet må lege sårene og ta vare på dem, på begge sider i konflikten, som har lidd tap.

"With malice toward none; with charity for all; with firmness in the right, as God gives us to see the right, let us strive on to finish the work we are in; to bind up the nation's wounds; to care for him who shall have borne the battle, and for his widow, and his orphan—to do all which may achieve and cherish a just and lasting peace among ourselves, and with all nations."

Det er ikke så lett å finne parallellene mellom den retorikken som ble brukt i 1865 og den som preger dagens taler og pressekonferanser i samme land.

Bratt nedtur, noen lyspunkter

Vi begynner å se litt klarere hvor kraftig nedturen i økonomien har vært, hvor skaden har vært størst og hvor langt det er opp igjen til der vi var. Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte for noen dager siden rapporten "Konjunkturtendensene - med nasjonalregnskap for april 2020". Det er interessant lesestoff.

Tallene og analysene i rapporten inkluderer både mars og april, noe som gjør at vi begynner å få et godt bilde av den umiddelbare effekten av effektene koronapandemien har hatt på økonomien, men også et litt klarere inntrykk av hvordan hva de mer langsiktige effektene vil være, og hvor ting kan snu i positiv retning raskere.

Man kan vel si at rapporten tegner et ganske brutalt bilde av en  rask og bratt nedturen i norsk næringsliv og økonomi, men den gir også grunn til litt optimisme. I den forstand at opphevingen av noen av de strengeste tiltakene allerede ser ut til å ha fått en positiv effekt på forbruk og aktivitet i økonomien. Men for å ta det negative først. Nedturen i norsk økonomi er den uten sammenligning største siden 2. verdenskrig. Først en veldig bratt nedgang i mars og så enda mer nedgang i april. SSB skriver innledningsvis i kapittel 3 om nasjonalregnskapet for april, at:

"BNP Fastlands-Norge falt 4,7 prosent fra mars til april, justert for normale sesongsvingninger. Det følger etter et fall på 6,9 prosent fra februar til mars, og BNP Fastlands-Norge var dermed 11,3 prosent lavere i april enn i februar".

I omtalen av utsiktene for norsk økonomi fremover i kapittel 2 tegnes det også et dystert bilde av kraften i den økonomiske nedturen vi er inne i. Rett før vi gikk inn i koronakrisen meldte bedrifter flest at det var utfordringen med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft som var den største bekymringen deres. Nå er det helt andre problemer som har slått inn:

"Utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig. Utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene har medført et enormt tilbakeslag i norsk økonomi fra midten av mars. Månedlige nasjonalregnskapstall viste en nedgang i BNP Fastlands-Norge på 6,9 prosent fra februar til mars, og det meste av nedgangen skyldtes et brått fall i aktiviteten i annen halvdel av mars.(...) Gjennom april og mai er det tegn til at fallet i økonomisk aktivitet har stoppet opp, smitten er redusert og myndighetene har lettet på smitteverntiltakene. Ytterligere lettelser er gjennomført fra 1. juni og det er signalisert at flere vil følge gjennom sommeren.

Rapporten antyder at det kan se ut som bunnen ble nådd mot slutten av april og at vi utover i mai har sett at fallet har stoppet opp. Arbeidsledighetstallene som kom tidlig i juni antyder også at noen av de som brått ble arbeidsledige helt eller delvis har kommet i arbeid igjen, men Norge har fortsatt historiske høye ledighetstall, og kommer til å ha det en god stund fremover.

Og her gir Statistisk Sentralbyrå et interessant innblikk i den store ulikheten mellom ulike næringer når det gjelder hvor hardt man er blitt rammet av smitteverntiltak og/eller kunder som ble borte over natten. Gjennomsnittstallene for BNP-nedgangen i mars og april dekker over enorme forskjeller. Mens noen næringer har stoppet helt opp, fortsetter andre nesten som før. Grafen over illustrerer hvem som er blitt hardest rammet av krisen. SSB skriver:

"Kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsnæringen faller henholdsvis 43,3 og 41,9 prosent i april. Transport utenom utenriks sjøfart faller også sterkt, ned 23,5 prosent fra mars til april. Tall for banktransaksjoner fra BankAxept tyder på en ganske sterk oppgang i enkelte av disse næringene fra starten til slutten av april, som vedvarte inn i mai. Forretningsmessig tjenesteyting faller 11,1 prosent i april. Her finner vi blant annet utleie, leasing, reisebyråer og reisearrangører, som alle er påvirket av både redusert aktivitet i andre næringer og redusert etterspørsel fra husholdninger."

Tallene som er sitert i avsnittet over er for april. De kommer kommer på toppen en stor nedgang i mars for mange næringer. Og når tallene er såpass høye finner SSB også grunn til å minne om at man ikke bare kan legge sammen prosentene når man skal måle endringer. (Et fall på 50 prosent i mars og deretter 50 prosent i april blir ikke 100 prosent, men 75 prosent.). 

Et poeng til det kan være viktig å huske på når det gjelder slik prosenttall og grafer: Det er ikke nødvendigvis de næringene som har den største prosentvise endringen som påvirker norsk økonomi mest. Noen sektorer og næringer er langt større enn andre. Derfor kan vi oppleve at en nedgang i aktivitet i en sektor eller næring som faller litt mindre enn de hardest rammede likevel har en sterkere negativ innvirkning på BNP totalt. Og det det er, kanskje litt overraskende, slik at det er helse- og omsorgssektoren som er den største bidragsyteren til det norske BNP-fallet i mars og april. SSB skriver:

"Helse og omsorgstjenester falt 9,9 prosent i april, etter en nedgang på 13,4 prosent i mars. Denne næringen trekker alene ned Fastlands-BNP med 2,5 prosentpoeng fra februar til april, tilsvarende 6,3 milliarder kroner, se figur 3.5. Utviklingen i denne næringen er i stor grad bestemt av smitteverntiltakene, og hvordan disse påvirker aktiviteten i barnehagene og i helsevesenet. Barnehagene åpnet i annen halvdel av april, men var fortsatt ikke i full drift ved utgangen av måneden. Sykehusene har måttet utsette et stort antall konsultasjoner for å frigjøre kapasitet. Tall fra Helsedirektoratet viser en nedgang i planlagte døgnopphold på sykehusene på 44 prosent for april sammenlignet med april året før. Tannleger hadde en nedgang i antall pasienter på 69 prosent i april."

SSBs konjunkturrapport går som nevnt frem til 1. mai. Nå har det vært ytterligere lettelser i smitteverntiltak og gjenåpninger av deler av samfunnet igjen utover i mai og juni, slik at det er grunn til å håpe at vi ser en ytterligere aktivitetsvekst i tallene for disse månedene. Men det er en lang vei opp igjen og det vil bli en lang og krevende jobb å komme tilbake dit vi var før koronaen traff oss.

Covid 19 i Russland

De siste ukene har det  vært en betydelig økning i antall koronasmittede i mange land, blant annet Russland. Sammenligner man offisielle smittetall er Russland nummer tre i verden, bak USA og Brasil, men langt foran Italia og Storbritannia. De tester også mye. Det er imidlertid to litt merkelige ting med de russiske tallene. Det ene er at de er forbausende konsistente fra dag til dag, både når det gjelder nye smittede og nye dødsfall. Mens andre land svinger en del, og for eksempel rapporterer færre dødsfall i helgene, er Russland forbløffende stabilt.

Det andre er at antall døde for hver smittet er ekstremt mye lavere i Russland enn noe annet sted. Mens USA har over 100 000 døde og Brasil har kommet opp i 36 000, noe som ikke er ulikt Italia, Storbritannia og Spania, er det bare 5 900 døde i Russland. Man skulle tro at de har fått en langt mildere variant av viruset enn alle andre, med ganske stor spredning, men veldig lav dødelighet. Eller er det noe som ikke stemmer her? The Economist stiller noen spørsmål i denne videoen:

Koronamotstandens musikk (5): Voi Rezista

Den spanske antikoronahymnen "Resistiré", som først ble sunget fra balkonger og takterasser i under nedstengingen er blitt til felles musikkvideoprosjekter der kjente artister har gått sammen om å lage "We are the world"-lignende støtteinnspillinger. Uten å jobbe sammen i samme studio har de spilt inn bidrag fra hvert sitt hjemmestudio, og så sydde det sammen. Med noen tilhørende musikkvideoer som dokumenterer den spesielle tiden vi lever i. Først i Spania og så i mange andre land. Jeg har tidligere trukket frem Mexico og Sverige spesielt i denne spalten.

Her er en versjon fra Romania der sangen er oversatt til rumensk. Da heter den "Voi rezista". Et sympatisk trekk ved den tilhørende videoen er at navnet på de ulike bidragsyterne er tatt med i videoen slik at vi som ikke følger med på rumenske hitlister kan se hva de heter. Jeg antar dette er musikere som er kjente i Romania, men i en verden der det stort sett bare er britiske og amerikanske artister som er kjente utenfor egen region, er det fint å få vite hva de heter:

Ny eID på rekordtid

Norge digitaliseres i et rekordtempo. Fordi det har vært nødvendig for å holde aktiviteten i gang på skolene, hos fastlegene og i masse andre virksomheter. Og på noen områder har det vært nødvendig å utvikle helt nye digitale søknadssystemer eller innrapporteringsløsninger fordi ting ellers ville stoppet helt opp.

I dag har Digitalieringsdirektoratet lansert en slik helt ny tjeneste som er utviklet på rekordkort tid. Det er en digital løsning for  utenlandske borgere som jobber i Norge, men som har måttet forlate arbeidsplassen i reist hjem. Og som i likhet med norske arbeidstakere har rett på dagpenger.

Problemstillingen er da: Hvordan skal de kunne bevise hvem de er slik at rett person moter ytelsen? Hvordan løser man det når personen ikke kan møte opp fysisk og heller ikke, i manges tilfelle, har en BankID eller tilsvarende elektronisk ID som bekrefter hvem du er på nett?

Det er dette problemet Digitaliseringsdirektoratet har løst. Den nye tjenesten tjenesten utnytter det at moderne pass er maskinlesbare og har en del digitalt lagret informasjon i seg som kan bekrefte eller avkrefte at den som har med seg passet er rett eier. Det er dette automatiske passkontroller på flyplasser gjør, men utfordringen er å få det til å virke på utstyr du har selv, som en mobiltelefon og en PC. Og en slik løsning er nå på plass. Digitaliseringsdirektoratet, som også hadde besøk av Linda Helleland på lanseringen i dag, skriver på nettsiden sin at: 

"Statsråden fikk i dag demonstrert løsningen, som er en videreutvikling av MinID, hos Digitaliseringsdirektoratet. I slutten av mars gikk Digitaliseringsdirektoratet i gang med å utvikle en ny eID-løsning basert på at brukerne benytter sin egen smarttelefon til å gjennomføre skanning av eget pass og ansiktsgjenkjenning. Halvannen måned senere er pilotløsningen «MinID Passport» testet, godkjent og klar til bruk.

- Det er både moro og givende at vi har fått dette på plass gjennom tett faglig samarbeid med flere aktører. Våre folk i Digitaliseringsdirektoratet har samarbeidet med Skatteetaten, NAV og leverandøren Nets AS, og det har også vært samarbeid med Buypass som nå tar i bruk den samme passleseren, sier digitaliseringsdirektør Steffen Sutorius."

Veien ut av koronakrisen - skape mer og inkludere flere (1)

Jeg har brukt litt spalteplass her på bloggen om statistikk som forteller om koronapandemiens helsemessige utfordringene i ulike land, og kommer sikkert til å gjøre mer av det. Men når vi lykkes så godt med å begrense smitten som vi gjør i Norge, er det ikke lenger smittetall som kommer til å få mest oppmerksomhet, men statistikkene om hvordan det går med økonomien og med arbeidsledigheten.

Nedstengningen av Norge 12. mars var  nødvendig for å unngå en stor helsekrise, med langt flere smittede og døde, men den førte med seg en brutal nedtur i økonomien og næringslivet. I løpet av noen dager økte arbeidsledigheten til nivåer vi aldri har sett i moderne tid. Alle prognoser om økonomien forteller om et kraftig fall i aktivitetsnivået. Jobb nummer én i lang tid framover blir derfor å legge til rette for at privat sektor kan øke aktiviteten og skape flere jobber, slik at arbeidsledigheten ikke biter seg fast.

Det blir viktig å følge NAVs statistikker over antall arbeidsledige i Norge i ukene og månedene som kommer. Der får vi tilbakemeldinger på om tiltakene som settes inn virker, slik at vi skaper mer, får flere i jobb og inkluderer flere i arbeidslivet. Statistikken kommer nå hver uke nettopp fordi dette blir så viktig.

I disse oversiktene kan vi lese at toppunktet for helt arbeidsledige ble nådd 24. mars, mindre enn to uker etter stengingen av blant annet skoler og barnehager. Da var 291 000 personer registrert som helt ledige, eller 10,4 prosent av arbeidsstyrken. Vi gikk rett fra et nivå rett før tiltakene ble innført på 65 000 helt arbeidsledige i Norge, det laveste nivået på mange år, til det høyeste nivået etter 2. verdenskrig.

Hvordan går så arbeidet med å komme tilbake? Hva skjer når smitteverntiltakene blir mindre strenge? Og hvordan vil de nye tiltakene for økt aktivitet og vekst i næringslivet virke? Fordi det fortsatt er områder i samfunnet som ikke er åpnet som normalt, innenfor blant annet transport, reiseliv, kultur og underholdning, vil det ta tid å komme tilbake. Og det at andre andre land har hatt enda større problemer med smittespredning og er mer nedstengt enn Norge, og en oljepris som er svært lav, bidrar til mye lavere etterspørsel etter norske varer og tjenester fra andre land. Noe som også gjør at veien tilbake blir krevende og kan ta litt tid.

Men NAVs tall som kom tirsdag denne uken (de kommer hver tirsdag) viser at økonomien og næringslivet har begynt å komme tilbake igjen. Tallene nå viser at det er 171 400 personer som er helt arbeidsledige, omtrent 119 000 færre enn det var i slutten av mars. Men samtidig er det slik at antall delvis arbeidsledige økte en del utover i april og mars, sannsynligvis fordi en del av de helt ledige fikk jobbe igjen, men ikke like mye som før. Så mens summen av helt ledige og delvis ledige også går nedover, fra 433 000 (15,4 prosent av arbeidsstyrken) den 7. april til 340 100 (12 pst) nå i begynnelsen av juni, er nedgangen her mindre bratt. NAV skriver dette i sin siste pressemelding om ukestallene:

"– Sjølv om arbeidsløysa framleis er høg, held ho fram med å falle for alle yrkesgrupper. Reiseliv og transport, som har vore særleg hardt råka av koronakrisa, har den største nedgangen denne veka. Dette er også den fyrste veka sidan før krisa at talet på delvis arbeidslause går ned, seier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

171 400 personar er registrert som heilt arbeidslause hos NAV, ifølge foreløpige tal. Dette utgjer 6,1 prosent av arbeidsstyrken. (...) I tillegg var 156 700 personar registrert som delvis arbeidslause. Totalt var dermed 340 100 personar, eller 12,0 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkjarar hos NAV. Tal frå NAV viser at 83 200 av dei heilt arbeidslause er permitterte, medan det same gjeld for 121 000 av dei delvis arbeidslause. Til saman er 7,2 prosent av arbeidsstyrken permittert."

Jobb nummer én fremover blir å få hjulene igang igjen, skape flere jobber og inkludere flere i arbeidslivet. Omstillingstempoet vil bli høyt fremover, og det vil ikke alltid være de samme jobbene som kommer ut av krisen som gikk inn i krisen. Digitaliseringen vil skyte ytterligere fart. Derfor blir det viktig å satse på utdanning og kompetansepåfyll for å sikre at alle som vil får mulighet til å inkluderes i arbeidslivet. Og vi må huske på at ikke alle deler av arbeidslivet er like hardt rammet. Her sier NAVs pressemelding noe viktig om at det er ganske store forskjeller:

"Nedgangen i talet på heilt arbeidslause har vore størst innan reiseliv og transport, butikk og salsarbeid, samt serviceyrke og anna arbeid. Det er 2 400 færre heilt arbeidslause med bakgrunn innan reiseliv og transport jamført med 26. mai. Samstundes har talet på delvis arbeidslause auka med 400 i denne yrkesgruppa.

Arbeidsløysa er høgast innan reiseliv og transport, der 17,1 prosent av arbeidsstyrken er registrert som heilt arbeidslause hos NAV. Deretter følgjer kontorarbeid med 9,1 prosent. Arbeidsløysa er lågast innan undervisning og helse, pleie og omsorg, med høvesvis 1,5 og 1,6 prosent av arbeidsstyrken."