Veien ut av koronakrisen - skape mer og inkludere flere (1)

Jeg har brukt litt spalteplass her på bloggen om statistikk som forteller om koronapandemiens helsemessige utfordringene i ulike land, og kommer sikkert til å gjøre mer av det. Men når vi lykkes så godt med å begrense smitten som vi gjør i Norge, er det ikke lenger smittetall som kommer til å få mest oppmerksomhet, men statistikkene om hvordan det går med økonomien og med arbeidsledigheten.

Nedstengningen av Norge 12. mars var  nødvendig for å unngå en stor helsekrise, med langt flere smittede og døde, men den førte med seg en brutal nedtur i økonomien og næringslivet. I løpet av noen dager økte arbeidsledigheten til nivåer vi aldri har sett i moderne tid. Alle prognoser om økonomien forteller om et kraftig fall i aktivitetsnivået. Jobb nummer én i lang tid framover blir derfor å legge til rette for at privat sektor kan øke aktiviteten og skape flere jobber, slik at arbeidsledigheten ikke biter seg fast.

Det blir viktig å følge NAVs statistikker over antall arbeidsledige i Norge i ukene og månedene som kommer. Der får vi tilbakemeldinger på om tiltakene som settes inn virker, slik at vi skaper mer, får flere i jobb og inkluderer flere i arbeidslivet. Statistikken kommer nå hver uke nettopp fordi dette blir så viktig.

I disse oversiktene kan vi lese at toppunktet for helt arbeidsledige ble nådd 24. mars, mindre enn to uker etter stengingen av blant annet skoler og barnehager. Da var 291 000 personer registrert som helt ledige, eller 10,4 prosent av arbeidsstyrken. Vi gikk rett fra et nivå rett før tiltakene ble innført på 65 000 helt arbeidsledige i Norge, det laveste nivået på mange år, til det høyeste nivået etter 2. verdenskrig.

Hvordan går så arbeidet med å komme tilbake? Hva skjer når smitteverntiltakene blir mindre strenge? Og hvordan vil de nye tiltakene for økt aktivitet og vekst i næringslivet virke? Fordi det fortsatt er områder i samfunnet som ikke er åpnet som normalt, innenfor blant annet transport, reiseliv, kultur og underholdning, vil det ta tid å komme tilbake. Og det at andre andre land har hatt enda større problemer med smittespredning og er mer nedstengt enn Norge, og en oljepris som er svært lav, bidrar til mye lavere etterspørsel etter norske varer og tjenester fra andre land. Noe som også gjør at veien tilbake blir krevende og kan ta litt tid.

Men NAVs tall som kom tirsdag denne uken (de kommer hver tirsdag) viser at økonomien og næringslivet har begynt å komme tilbake igjen. Tallene nå viser at det er 171 400 personer som er helt arbeidsledige, omtrent 119 000 færre enn det var i slutten av mars. Men samtidig er det slik at antall delvis arbeidsledige økte en del utover i april og mars, sannsynligvis fordi en del av de helt ledige fikk jobbe igjen, men ikke like mye som før. Så mens summen av helt ledige og delvis ledige også går nedover, fra 433 000 (15,4 prosent av arbeidsstyrken) den 7. april til 340 100 (12 pst) nå i begynnelsen av juni, er nedgangen her mindre bratt. NAV skriver dette i sin siste pressemelding om ukestallene:

"– Sjølv om arbeidsløysa framleis er høg, held ho fram med å falle for alle yrkesgrupper. Reiseliv og transport, som har vore særleg hardt råka av koronakrisa, har den største nedgangen denne veka. Dette er også den fyrste veka sidan før krisa at talet på delvis arbeidslause går ned, seier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

171 400 personar er registrert som heilt arbeidslause hos NAV, ifølge foreløpige tal. Dette utgjer 6,1 prosent av arbeidsstyrken. (...) I tillegg var 156 700 personar registrert som delvis arbeidslause. Totalt var dermed 340 100 personar, eller 12,0 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkjarar hos NAV. Tal frå NAV viser at 83 200 av dei heilt arbeidslause er permitterte, medan det same gjeld for 121 000 av dei delvis arbeidslause. Til saman er 7,2 prosent av arbeidsstyrken permittert."

Jobb nummer én fremover blir å få hjulene igang igjen, skape flere jobber og inkludere flere i arbeidslivet. Omstillingstempoet vil bli høyt fremover, og det vil ikke alltid være de samme jobbene som kommer ut av krisen som gikk inn i krisen. Digitaliseringen vil skyte ytterligere fart. Derfor blir det viktig å satse på utdanning og kompetansepåfyll for å sikre at alle som vil får mulighet til å inkluderes i arbeidslivet. Og vi må huske på at ikke alle deler av arbeidslivet er like hardt rammet. Her sier NAVs pressemelding noe viktig om at det er ganske store forskjeller:

"Nedgangen i talet på heilt arbeidslause har vore størst innan reiseliv og transport, butikk og salsarbeid, samt serviceyrke og anna arbeid. Det er 2 400 færre heilt arbeidslause med bakgrunn innan reiseliv og transport jamført med 26. mai. Samstundes har talet på delvis arbeidslause auka med 400 i denne yrkesgruppa.

Arbeidsløysa er høgast innan reiseliv og transport, der 17,1 prosent av arbeidsstyrken er registrert som heilt arbeidslause hos NAV. Deretter følgjer kontorarbeid med 9,1 prosent. Arbeidsløysa er lågast innan undervisning og helse, pleie og omsorg, med høvesvis 1,5 og 1,6 prosent av arbeidsstyrken."