Så var det vel ingen av oss som var til stede da Abraham Lincoln ledet USA, men vi vet jo likevel en hel del om hans enorme historiske betydning. Blant annet som presidenten som ledet en krig mot utbryterstater som insisterte på å beholde slaveriet, og ville forlate unionen hvis de ikke fikk det som de ønsket.
Og vi vet hvordan talene til Abraham Lincoln bidro til å skape en felles fortelling om og forståelse av hva USA er og hvilke verdier USA står for. Talene hans var alltid korte og alltid svært ydmyke når det gjaldt presidentens egen rolle. Den kanskje mest kjente talen i USAs historie, "Gettysburg Adress" fra 1863, var på bare 271 ord. Nå kan man kanskje tenke at det i en tid uten TV, radio eller gode lydanlegg, var mer naturlig å holde kortere taler, men her må vi jo også konkludere med at budskapet er uvanlig effektivt og ville fungert svært godt også i TV og radio.
En annen kjent og nesten like kort tale var den Abraham Lincoln holdt ved sin andre innsettelse som president i mars 1865, kort tid før sørstatene kapitulerte og etter en valgkampinnspurt høsten 1864 som ble gjennomført under en borgerkrig som var så godt som vunnet etter at Atlanta hadde falt i september. 25 delstater deltok i valget, 11 var på den andre siden i borgerkrigen og deltok ikke.
I en slik situasjon skulle man kanskje tro at Lincoln ville bruke innsettelsestalen til å snakke om sine lederegenskaper og sine seire. Og skryte, i hvert fall litt, av de store bragdene som var i ferd med å bli fullført med han som øverste sjef. Slaveriet ble avskaffet og USA forble samlet. Men Abraham Lincoln nærmest unnskyldte seg for at han skulle holde en ny tale, og ville slett ikke bruke tid på å skryte av seg selv. Han ville heller ikke spå om fremtiden. Han åpnet talen med å si at:
"Fellow-countrymen: At this second appearing to take the oath of the presidential office, there is less occasion for an extended address than there was at the first. Then a statement, somewhat in detail, of a course to be pursued, seemed fitting and proper. Now, at the expiration of four years, during which public declarations have been constantly called forth on every point and phase of the great contest which still absorbs the attention and engrosses the energies of the nation, little that is new could be presented. The progress of our arms, upon which all else chiefly depends, is as well known to the public as to myself; and it is, I trust, reasonably satisfactory and encouraging to all. With high hope for the future, no prediction in regard to it is ventured."
Så sa han noen ord om hvordan han motvillig og full av angst hadde vært nødt til å gå til krig for å redde unionen, om avskaffelsen av slaveriet som utløsende årsak til konflikten og om hvordan borgerkrigen ble både lengre og større enn noen kunne forestille seg. Så avsluttet han talen med en av de beste og mest kjente setningene om hvordan samfunnet må lege sårene og ta vare på dem, på begge sider i konflikten, som har lidd tap.
"With malice toward none; with charity for all; with firmness in the right, as God gives us to see the right, let us strive on to finish the work we are in; to bind up the nation's wounds; to care for him who shall have borne the battle, and for his widow, and his orphan—to do all which may achieve and cherish a just and lasting peace among ourselves, and with all nations."
Det er ikke så lett å finne parallellene mellom den retorikken som ble brukt i 1865 og den som preger dagens taler og pressekonferanser i samme land.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar