Human development index 2022

Åpningen på 2020-tallet har ikke vært helt bra. Pandemi, kraftig prisoppgang må mat, energi og materialer, ekstremvær og krig. Noen regionale kriser og uroligheter er det alltid, men nå er det unormalt mye som har gått galt samtidig, i hvert fall sammenlignet med de siste tiårene

Men hvordan påvirker dette folks livskvalitet? Sånn i det virkelig store bildet globalt? Påvirker det for eksempel resultatene i FNs store undersøkelse Human Develpment Report og rankingen Human Development Index (HDI) som måler verdens beste og verste land å bo i? The Economist har skrevet om dette i en artikkel om siste HDI som kom nettopp, I artikkelen "Which countries have the best, and worst, living standards?" skriver de:

"This all took a toll on global standards of living. One measure of this, the un’s Human Development Index (hdi), fell in 2020 for the first time since its launch in 1990. It fell again in 2021. The hdi is one of the most widely used measures of countries’ development, after gdp. It gauges progress in terms of societal outcomes, including life expectancy at birth, expected and average years of schooling and gross national income per person. The latest figures, released on March 13th, show that the global hdi is rising again, but progress has been slow and uneven."

Det går riktig vei igjen, men som figuren over ligger vi et godt stykke bak den tidligere trenden. Ting går rett vei, men det går saktere enn før. Og går man inn i artikkelen jeg lenket til finner man dessuten at det ikke bare er store forskjeller i utgangspunktet mellom land, noe vi visste fra før, men at de siste årenes kriser og katastrofer har rammet ganske ulikt. 

FNs egen presentasjon at Human Development Index (HDI), både de siste tallene og den historiske utviklingen finner man her. Og den omfattende Human Development Report 2023-24 finner man her. Den har gjerne en tematisk vinkling for hver utgave, og den ferske rapporten som kom nå i mars heter "Breaking the gridlock: Reimagining cooperation in a polarized world". Det synes jeg er en god tittel og et godt valg av tema i en tid der det både politisk og økonomisk trengs mindre polarisering og proteksjonisme og langt mer samarbeid på tvers av grenser. 

Mange vi sikket huske at Norge i veldig mange år toppet denne HDI-indeksen, gjelde omtalt i media som at "Norge er vedens beste land å bo i". Slik er det ikke lenger. De to siste årene som er målt, 2021 og 2021 har Sveits overtatt denne førsteplassen, foran Norge. Deretter følger Island, Hong Kong, Danmark, Sverige, Tyskland, Irland og Singapore. Australia og Nederland er på delt 10. plass, mens Finland, nylig kåret til verdens lykkeligste befolkning, er på 12. plass. Nederst på listen finner vi Tsjad, Niger, SAR, Sør-Sudan, og helt nederst Somalia. 

World Happiness Report 2023

Igjen er Finland kåret til verdens lykkeligste befolkning, i World Happiness Report 2023. Det er nå 10 år siden denne rapporten kom ut første gang. Tidligere har både Norge og Danmark toppet listen, men de siste årene har det vært Finland på topp. 

Noe jeg må medgi jeg synes er litt overraskende fordi jeg forestiller meg danskene som de som er litt mer usunne og syndige, men av den grunn litt lykkeligere, men det er altså Finland som er øverst også denne gang. Så skal det sies at det er veldig jevnt i toppen, og større avstand lenger ned. Rekkefølgen er 1) Finland, 2) Danmark, 3) Island, 4) Israel, 5) Nederland, 6) Sverige og 7) Norge og 8) Sveits. Det er mye Norden med andre ord, men Sveits, landet som tar imot norske skatteflyktninger er forbausende likt Norge både i totalpoeng og når det gjelder de ulike komponentene.

Men hva vil det egentlig si å være verdens lykkeligste befolkning? Denne rapporten var kanskje et svar på kritikken om at man ikke kan måle hvor bra folk har det og hvor tilfredse folk er med livene sine ved å måle den økonomiske velstanden, målt i BNP, alene. Det finnes en dokumentert sammenheng mellom rikdom og tilfredshet, men denne avtar når land når et høyt velstandsnivå. Og gjennomsnittlig høy økonomisk velstand kan også tildekke store ulikheter, utenforskap eller økonomiske og velferdsmessigge uløste problemer i deler av befolkningen. 

For å få et riktigere og mer helhetlig bilde av velferdsnivået i ulike kan har derfor UNDP gitt ut en "Human development report" jevnlig, en rangering av ulike velstands- og velferdsindikatorer. En rangering som populært er blitt kaldt "Verdens beste land å bo i", en liste der Norge har vært øverst i mange år, men der Sveits hadde passert Norge i den siste utgaven. Men også dette er en liste der det er svært jevnt i toppen og der de nordiske landene dominerer på de øverst plassene på listen.

Så er det jo slik at selv om et sett med indikatorer forteller at et land gjør det bedre enn andre land, så er det ikke sikkert at befolkningen der er mer tilfreds, eller mer lykkelige, av den grunn. Lykke er en subjektiv opplevelse. Den har gjerne sammenheng med både økonomisk velstand og med innretning og kvalitet på ulike tjenester, men kan også være påvirket av andre ting i samfunnet det ikke nødvendigvis er så lett å måle. Ting som sikkerhet, tillit, valgmuligheter og fremtidsutsikter. Og det er poenget med Word Happiness Report. Den inkluderer noen av temaene som andre slike rapporter og rangeringer gjør, men rangeringen er først og fremst basert på hvordan innbyggerne selv vurderer sin situasjon og sin opplevelse av lykke:

"We use observed data on the six variables and estimates of their associations with life evaluations to explain the variation across countries. They include GDP per capita, social support, healthy life expectancy, freedom, generosity, and corruption. Our happiness rankings are not based on any index of these six factors – the scores are instead based on individuals’ own assessments of their lives, in particular, their answers to the single-item Cantril ladder life-evaluation question, much as epidemiologists estimate the extent to which life expectancy is affected by factors such as smoking, exercise, and diet."

Her er en lenke til en gjennomgang av rangeringen og kriteriene som er brukt for å komme frem til resultatene. Det er også gjort en analyse av hvordan covid-19 har påvirket resultatene i årets rangering. Russland og Ukraina har også fått en egen omtale her.

World Happiness Report 2020

Når kåringer av verdens lykkeligste land kommer blir jeg alltid litt overrasket når det ikke er Danmark som er på topp, men Finland. Men slik er det. World Happiness Report 2020 har nettopp kommet og rangerer 153 land i verden etter hvor fornøyd folk er med livene sine.. Og for tredje år på rad er det Finland som topper listen, foran Danmark.

Ellers er det helt påfallende å se den store nordiske dominansen i toppen av denne listen, Bak Finland og Danmark kommer riktignok Sveis, men så er det Island, Norge, Nederland og Sverige. Fem av de syv øverste landene er nordiske. Storbritannia er nummer 13, Tyskland nr 17, USA nr 18 og Frankrike nr 23. Japan er nr 62, Russland nr 73 og Kina er nr 94 på listen. Det er et eget kapittel i rapporten som analyserer den særegne nordiske lykken. Den konkluderer med at det ikke er noe ved Norden som er så særegent nordisk at ikke andre land kan kopiere oss:

"The Nordic countries are characterized by a virtuous cycle in which various key institutional and cultural indicators of good society feed into each other including well-functioning democracy, generous and effective social welfare benefits, low levels of crime and corruption, and satisfied citizens who feel free and trust each other and governmental institutions. While this chapter focuses on the Nordic countries, a quick glance at the other countries regularly found at the top of international comparisons of life satisfaction – Switzerland, the Netherlands, New Zealand, Canada, and Australia – reveals that they also have most of the same elements in place. Thus, there seems to be no secret sauce specific to Nordic happiness that is unavailable to others. There is rather a more general recipe for creating highly satisfied citizens: Ensure that state institutions are of high quality, non-corrupt, able to deliver what they promise, and generous in taking care of citizens in various adversities."

Nå kan det naturligvis diskutere hvor presist man kan måle et lands lykkenivå, og om det finnes noen god felles måte å måle hvor lykkelige folk er på tvers av land. I denne undersøkelsen har de valgt å angripe problemstillingen ved å bruke både  harde data om økonomi (BNP pr innbygger) og helse (forventet levealder), men også subjektive oppfatninger om kvaliteten på det sosiale sikkerhetsnettet og i hvor stor grad folk mener de har frihet til å velge selv hva de vil gjøre med livet sitt. Et annet tema er om folk opplever at det er utbredt korrupsjon hos myndighetene og i næringslivet i landet. Det er også en "generøsitetskomponent" som sammenligner data om hvor mye folk gir til frivillighet og veldedige formål. Og også data om hva folk svarer på direkte spørsmål om hvor fornøyde de er med livene sine.

Time: Happiest country in the world

Også Time Magazine har fått med seg at Norge i vår ble kåret til verdens lykkeligste land i rapporten World Happiness Report (jeg blogget om det å være verdens lykkeligste land her). De har også laget en kort video om saken:



Men Time spør også hvorfor Norge og de nord-europeiske landene topper denne listen "Norway Is Happiest Country in the World. What's the Secret?", spør de. Og lurer også på hvordan folk kan være så lykkelige når vinteren er så langt og kald.

Time kommer opp med noen svar det er lett å kjenne seg igjen i. Et av dem er av landene i toppen av listen har velutviklede sosiale sikkerhetsnett for de som trenger det mest. Og fordi dette er rike land med konkurransedyktig og eksportrettet næringsliv har de råd til et høyt offentlig utgiftsnivå. Det andre de peker på er det svært høye tillitsnivået i de nordiske landene. Man har tillit til institusjoner og til hverandre. Hvis en fremmed person finner lommeboken din er det en stor sannsynlighet for at den finner den leverer den tilbake. Slik er det ikke over alt i verden.

En tredje ting Time trekker frem er relativt høy jobbsikkerhet og et utviklet partssamarbeid i arbeidslivet, samtidig som vi har ulike arbeidsmarkedstiltak og kompetansetiltak for de som faller utenfor. Det gjør at omstillingen kan skje, samtidig som den enkelte får hjelp til å finne arbeid. Og de nevner språkopplæring for andre tiltak for å integrere innvandrere i arbeidsliv og samfunnsliv spesielt.

Men så nevner Time et siste poeng som jeg synes det er litt vanskeligere å kjenne seg helt igjen i og som handler om at vi på grunn av vårt kalde klima skal ha blitt mer kollektive i tankegangen enn i varmere deler av verden:

"And it turns out that the colder weather and longer nights associated with Scandinavia might actually help bring communities together. "There is a view which suggests that historically communities that lived in harsher weather were brought together by greater mutual support," Helliwell said. "You see this with farming communities as well, who will get together to pull a barn roof up. They don't ask about who's paying what. So the colder climate of the Northern [European] countries might actually make social support easier."

Vi er stiller opp i dugnader og liker frivillighet her i landet, men jeg tenker at de kanskje drar det litt langt når de gjør et stort nummer av at det har med krevende naturforhold og vanskelig klima å gjøre. Man kunne jo like gjerne argumentere for at kulden og avstandene gjør at vi er mer innendørs og har mindre kontakt med andre. Vi lever dessuten i 2017 der dugnader de fleste deltar i handler mer om å stille opp i sameiets vårrengjøring og arrangerer loppemarked for musikkorpset enn å drive kollektivbruk for å beskytte seg mot naturkreftene. Dessuten er vi opptatt av privat eiendomsrett og setter muligheten til å eie egen bolig høyt. En ganske bra kombinasjon.

Verdens lykkeligste land

Norge har nå inntatt førsteplassen på den FN-støttede World Happiness Report 2017. Dette er en kåring som vi ikke bare er opptatt av her i Norge, men som gjerne får ganske stor internasjonal oppmerksomhet. Som her på BBCs nettsider der de skriver om "Happiness report: Norway is the happiest place on Earth".

BBC skriver dette om kriteriene som brukes når man kårer de mest lykkelige og minst lykkelige blant 150 land:

"It mainly relies on asking a simple, subjective question of more than 1,000 people every year in more than 150 countries. "Imagine a ladder, with steps numbered from 0 at the bottom to 10 at the top," the question asks. "The top of the ladder represents the best possible life for you and the bottom of the ladder represents the worst possible life for you. On which step of the ladder would you say you personally feel you stand at this time?" The average result is the country's score - ranging from Norway's 7.54 to the Central African Republic's 2.69. But the report also tries to analyse statistics to explain why one country is happier than another. It looks at factors including economic strength (measured in GDP per capita), social support, life expectancy, freedom of choice, generosity, and perceived corruption."

I Norge er vi vant til å være på eller nær toppen av mange slik internasjonale kåringer av hvilke land det er best å bo i. Men jeg må innrømme at jeg ikke hadde regnet med at Norge skulle innta toppen på akkurat denne målingen av lykke, ganske enkelt fordi det kunne virke som danskenes særegne kombinasjon av materiell velstand, høy grad av tillit, nordisk velferdsmodell og en noe mer liberal lovgivning og lavere priser på enkelte populære mat- og drikkevarer, er den perfekte kombinasjon for å gå til topps i en lykke-kåring. Men denne gangen ble det Norge som havnet øverst.

På nettsiden til World Happiness Report 2017 kan man lese mer om hvorfor landene er plassert der de er i rangeringen. Norge har rykket opp fra 4. plass i fjor til førsteplass i år, mens Danmark er dyttet fra første ned til andre plass. Deretter følger Island, Sveits, Finland, Nederland, Canada, New Zealand, Australia og Sverige. De nordiske landene gjør det som vanlig veldig godt i slike rangeringer, og rekkefølgen i toppen er så tett at det skal lite til for å endre på rekkefølgen neste gang.

Men hva er det som gjør at Norge klarer å gå til topps akkurat når oljeprisen akkurat nå når oljeprisen har gått ned? Rapporten har en teori om når oljeprisen svinger er det nettopp evnen vi har hatt til å tenke langsiktig om forvaltning av oljeformuen, der vi har vært flinke til å spare penger til dårligere tider, som er en del av svaret:

"Norway has jumped from 4th place in 2016 to 1st place this year, followed by Denmark, Iceland and Switzerland in a tightly packed bunch. All of the top four countries rank highly on all the main factors found to support happiness: caring, freedom, generosity, honesty, health, income and good governance. Their averages are so close that small changes can re-order the rankings from year to year. Norway moves to the top of the ranking despite weaker oil prices. It is sometimes said that Norway achieves and maintains its high happiness not because of its oil wealth, but in spite of it. By choosing to produce its oil slowly, and investing the proceeds for the future rather than spending them in the present, Norway has insulated itself from the boom and bust cycle of many other resource-rich economies. To do this successfully requires high levels of mutual trust, shared purpose, generosity and good governance, all factors that help to keep Norway and other top countries where they are in the happiness rankings."

Født i riktig land til rett tid

Hele listen kan leses her

For 25 år siden laget The Economists årbok The World in 1988 en rangering av 50 land for å finne ut hvor i verden det ville være best for et barn å bli født i 1988. Listen ble toppet av USA foran Frankrike, Vest Tyskland og Italia. Norge kom på en delt 13. plass med Sveits. Nederst var Iran, Irak og Zimbabwe

Siden den gang har det skjedd store endringer i verden, Berlinmuren har falt, Sovjetunionen er oppløst, Kina er med i WTO og en rekke nye land har innført kapitalisme og blitt betydelig rikere enn før. Den politiske og teknologiske globaliseringen har jevnet ut forskjeller mellom land, og Thomas Friedman i New York Times går så langt som å si at "The world is flat", i den forstand at det spiller mye mindre rolle hvor i verden du er født hvis du har kompetanse som er etterspurt.

Men verden er ikke blitt helt flat. Det spiller fortsatt en rolle hvor du er født. Og det spiller en rolle når du er født der, om det for eksempel er vekst og entreprenørskap som preger landet eller krise og arbeidsløshet. Noen er heldigere enn andre og er på rett sted til rett tid. The Economist Intelligence Unit (EIU) har derfor laget en ny og oppdatert liste, "The where-to-be-born index, 2013". Denne gangen er det med 80 land på listen og kriteriene er langt mer omfattende enn de var i 1988:

"Being rich helps more than anything else, but it is not all that counts; things like crime, trust in public institutions and the health of family life matter too. In all, the index takes 11 statistically significant indicators into account. They are a mixed bunch: some are fixed factors, such as geography; others change only very slowly over time (demography, many social and cultural characteristics); and some factors depend on policies and the state of the world economy."

Denne gangen er Sveits øverst, foran Australia, Norge, Sverige og Danmark. Alle disse fem landene har klatret kraftig siden 1988. Toppene fra den gang har falt noen plasser. USA og Tyskland (som riktignok er samlet siden sist) har falt til en delt 16. plass og Frankrike har falt til 26. plass. Nederst på listen denne gangen er Ukraina, Kenya og Nigeria.

Når man bor i et land som trekker til seg mange som vil søke lykken der, men likevel havner et stykke nede på listen, er det i hvert fall en innvendig det er fristende å komme med:  Det er alltid de kjedeligste landene som vinner slike kåringer. Det er mye bra med land som er så stabile og rolige at man aldri leser om dem i avisene, der folk møter opp presist og der det er relativt lite kriminalitet og korrupsjon. Men kan det bli for mye av det gode? Og kanskje er det slik at kjedelige land blir litt overvurdert i slike rangeringer? The Economist skriver:

"In the film “The Third Man”, Orson Welles’s character, the rogue Harry Lime, famously says that Italy for 30 years had war, terror and murder under the Borgias but in that time produced Michelangelo, Leonardo da Vinci and the Renaissance; Switzerland had 500 years of peace and democracy—and produced the cuckoo clock."

Alder og lykke

Hvor gamle er vi når vi er lykkeligst? Man skulle kanskje tro at vi blir mindre fornøyde jo eldre vi blir. Og at også ungdommen er sure, mens de materielt velstående 40- og 50-åringene er de mest lykkelige. Men det er helt feil. På tvers av land og kulturer er kurven U-formet, skriver The Economist i forrige uke, det er 40- og 50-åringene som er minst lykkelige:

"Life is not a long slow decline from sunlit uplands towards the valley of death. It is, rather, a U-bend. When people start out on adult life, they are, on average, pretty cheerful. Things go downhill from youth to middle age until they reach a nadir commonly known as the mid-life crisis. So far, so familiar. The surprising part happens after that. Although as people move towards old age they lose things they treasure—vitality, mental sharpness and looks—they also gain what people spend their lives pursuing: happiness."

Førtiårskrisen er med andre ord høyst reell. Det gjennomsnittlige globale bunnivået når det gjelder lykke er 46 år, noe som på sett og vis er oppmuntrende for min del fordi jeg selv fyller 46 til sommeren. Da skal det jo gå oppover herfra. Vendepunktet varierer fra 35 år i Sveits til 62 år i Ukraina, men U-formen går igjen over alt. Lands lykkenivå er for øvrig også satt på den politiske dagsorden i mange land, blant annet av president Nicolas Sarkozy i Frankrike og statsminister David Cameron i Storbritannia. Og argumentet deres i disse tider med trangere offentlige budsjetter er det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom hvor rikt et land er og hvor lykkelig befolkningen er, land trenger andre måter å måle fremgang på enn bare pengeverdier.

Nå er det bare delvis riktig at det ikke er noen sammenheng mellom materiell velstand og lykke, som grafen i denne artikkelen fra The Economist viser, er det en ganske klar sammenheng mellom BNP pr innbygger og tilfredshet med livet, men den avtar jo rikere et land blir. Og derfor er det naturligvis interessant, også for politikere, å se på andre faktorer som påvirker lykkenivået i et samfunn. Hva er det så som påvirker hvor lykkelige vi er, bortsett fra alder og materiell velstand? Det er det flere ting som gjør i følge The Economist, for eksempel kjønn og personlighet.

"...what makes people happy? Four main factors, it seems: gender, personality, external circumstances and age. Women, by and large, are slightly happier than men. But they are also more susceptible to depression: a fifth to a quarter of women experience depression at some point in their lives, compared with around a tenth of men. Which suggests either that women are more likely to experience more extreme emotions, or that a few women are more miserable than men, while most are more cheerful."

Kvinner er i gjennomsnitt litt lykkeligere enn menn. Og ekstroverte personer er lykkeligere enn de introverte, de som liker å jobbe i team og gå på fest er lykkeligere enn de som lukker kontordøren og holder seg hjemme om kvelden. Men dette er som sagt globale gjennomsnittstall, ikke noen oppskrift på hvordan hver enkelt skal bli lykkeligere.