Bratt nedtur, noen lyspunkter

Vi begynner å se litt klarere hvor kraftig nedturen i økonomien har vært, hvor skaden har vært størst og hvor langt det er opp igjen til der vi var. Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte for noen dager siden rapporten "Konjunkturtendensene - med nasjonalregnskap for april 2020". Det er interessant lesestoff.

Tallene og analysene i rapporten inkluderer både mars og april, noe som gjør at vi begynner å få et godt bilde av den umiddelbare effekten av effektene koronapandemien har hatt på økonomien, men også et litt klarere inntrykk av hvordan hva de mer langsiktige effektene vil være, og hvor ting kan snu i positiv retning raskere.

Man kan vel si at rapporten tegner et ganske brutalt bilde av en  rask og bratt nedturen i norsk næringsliv og økonomi, men den gir også grunn til litt optimisme. I den forstand at opphevingen av noen av de strengeste tiltakene allerede ser ut til å ha fått en positiv effekt på forbruk og aktivitet i økonomien. Men for å ta det negative først. Nedturen i norsk økonomi er den uten sammenligning største siden 2. verdenskrig. Først en veldig bratt nedgang i mars og så enda mer nedgang i april. SSB skriver innledningsvis i kapittel 3 om nasjonalregnskapet for april, at:

"BNP Fastlands-Norge falt 4,7 prosent fra mars til april, justert for normale sesongsvingninger. Det følger etter et fall på 6,9 prosent fra februar til mars, og BNP Fastlands-Norge var dermed 11,3 prosent lavere i april enn i februar".

I omtalen av utsiktene for norsk økonomi fremover i kapittel 2 tegnes det også et dystert bilde av kraften i den økonomiske nedturen vi er inne i. Rett før vi gikk inn i koronakrisen meldte bedrifter flest at det var utfordringen med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft som var den største bekymringen deres. Nå er det helt andre problemer som har slått inn:

"Utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig. Utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene har medført et enormt tilbakeslag i norsk økonomi fra midten av mars. Månedlige nasjonalregnskapstall viste en nedgang i BNP Fastlands-Norge på 6,9 prosent fra februar til mars, og det meste av nedgangen skyldtes et brått fall i aktiviteten i annen halvdel av mars.(...) Gjennom april og mai er det tegn til at fallet i økonomisk aktivitet har stoppet opp, smitten er redusert og myndighetene har lettet på smitteverntiltakene. Ytterligere lettelser er gjennomført fra 1. juni og det er signalisert at flere vil følge gjennom sommeren.

Rapporten antyder at det kan se ut som bunnen ble nådd mot slutten av april og at vi utover i mai har sett at fallet har stoppet opp. Arbeidsledighetstallene som kom tidlig i juni antyder også at noen av de som brått ble arbeidsledige helt eller delvis har kommet i arbeid igjen, men Norge har fortsatt historiske høye ledighetstall, og kommer til å ha det en god stund fremover.

Og her gir Statistisk Sentralbyrå et interessant innblikk i den store ulikheten mellom ulike næringer når det gjelder hvor hardt man er blitt rammet av smitteverntiltak og/eller kunder som ble borte over natten. Gjennomsnittstallene for BNP-nedgangen i mars og april dekker over enorme forskjeller. Mens noen næringer har stoppet helt opp, fortsetter andre nesten som før. Grafen over illustrerer hvem som er blitt hardest rammet av krisen. SSB skriver:

"Kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsnæringen faller henholdsvis 43,3 og 41,9 prosent i april. Transport utenom utenriks sjøfart faller også sterkt, ned 23,5 prosent fra mars til april. Tall for banktransaksjoner fra BankAxept tyder på en ganske sterk oppgang i enkelte av disse næringene fra starten til slutten av april, som vedvarte inn i mai. Forretningsmessig tjenesteyting faller 11,1 prosent i april. Her finner vi blant annet utleie, leasing, reisebyråer og reisearrangører, som alle er påvirket av både redusert aktivitet i andre næringer og redusert etterspørsel fra husholdninger."

Tallene som er sitert i avsnittet over er for april. De kommer kommer på toppen en stor nedgang i mars for mange næringer. Og når tallene er såpass høye finner SSB også grunn til å minne om at man ikke bare kan legge sammen prosentene når man skal måle endringer. (Et fall på 50 prosent i mars og deretter 50 prosent i april blir ikke 100 prosent, men 75 prosent.). 

Et poeng til det kan være viktig å huske på når det gjelder slik prosenttall og grafer: Det er ikke nødvendigvis de næringene som har den største prosentvise endringen som påvirker norsk økonomi mest. Noen sektorer og næringer er langt større enn andre. Derfor kan vi oppleve at en nedgang i aktivitet i en sektor eller næring som faller litt mindre enn de hardest rammede likevel har en sterkere negativ innvirkning på BNP totalt. Og det det er, kanskje litt overraskende, slik at det er helse- og omsorgssektoren som er den største bidragsyteren til det norske BNP-fallet i mars og april. SSB skriver:

"Helse og omsorgstjenester falt 9,9 prosent i april, etter en nedgang på 13,4 prosent i mars. Denne næringen trekker alene ned Fastlands-BNP med 2,5 prosentpoeng fra februar til april, tilsvarende 6,3 milliarder kroner, se figur 3.5. Utviklingen i denne næringen er i stor grad bestemt av smitteverntiltakene, og hvordan disse påvirker aktiviteten i barnehagene og i helsevesenet. Barnehagene åpnet i annen halvdel av april, men var fortsatt ikke i full drift ved utgangen av måneden. Sykehusene har måttet utsette et stort antall konsultasjoner for å frigjøre kapasitet. Tall fra Helsedirektoratet viser en nedgang i planlagte døgnopphold på sykehusene på 44 prosent for april sammenlignet med april året før. Tannleger hadde en nedgang i antall pasienter på 69 prosent i april."

SSBs konjunkturrapport går som nevnt frem til 1. mai. Nå har det vært ytterligere lettelser i smitteverntiltak og gjenåpninger av deler av samfunnet igjen utover i mai og juni, slik at det er grunn til å håpe at vi ser en ytterligere aktivitetsvekst i tallene for disse månedene. Men det er en lang vei opp igjen og det vil bli en lang og krevende jobb å komme tilbake dit vi var før koronaen traff oss.