Hvem vinner valg når det er opptøyer?

Hvem vinner valg når det er store protester, demonstrasjonstog eller opptøyer i gatene? Er det slik at folk lar seg rive med av den revolusjonære stemningen og vil kaste alle som vil beholde det bestående? Eller er det tvert imot slik at folk flest blir skremt av opptøyer og uro og støtter de som går til valg på mer lov og orden og vil at politiet skal håndheve dette?

Forskning i USA på perioden mellom 1960 og 1972, da det var mye uro og opptøyer, tyder på at det kommer an på hvilken form protestene har. Dersom det er store, ikkevoldelige markeringer  rettet mot politi og myndigheter, kan det bidra til lavere oppslutning om de som styrer. Er det derimot voldelige opptøyer i gatene blir det fort høyere oppslutning om presidenter og lokale myndigheter som setter inn tiltak for å stoppe volden. Eller utfordrere som krever mer lov og orden.

The Economist har skrevet om dette i artikkelen: "Will protests help Donald Trump as they did Richard Nixon in 1968?"  De skriver om valget i 1968 da det ikke var noen sittende president som skulle ha gjenvalg, men en sittende visepresident, Hubert Humphrey, som aktivt støttet borgerrettsbevelse og demonstrasjoner. Og en utfordrer fra det republikanske partiet, Richard Nixon, som skulle "gjenreise lov og orden" i USA etter en lang periode med opptøyer. The Economist skriver:

"A paper by Omar Wasow of Princeton University finds that non-violent protests held between 1960 and 1972 boosted local support for civil-rights issues, whereas violent ones had the opposite effect. This may have been a deciding factor in the 1968 presidential election between Hubert Humphrey, the Democratic vice-president and a staunch advocate of civil rights, and Richard Nixon, a Republican who like Mr Trump promised to restore “law and order”. Running several different models, Mr Wasow estimates that counties that experienced non-violent protests shifted towards Humphrey by about 2.5 percentage points. Those which experienced violent protests, in contrast, shifted towards Nixon by around 2 to 6.5 points."

Det var som kjent Richard Nixon som vant valget i 1968 ganske klart. Han vippet flere stater i republikansk retning. Funnene i denne undersøkelsen tyder på en sammenheng der statene som vippet i Nixons retning var stater der folk var lei av og skremt av volden i gatene. Nå er kanskje situasjonen annerledes nå, men historien kan kanskje tyde på at demokratene kan få en stor utfordring ved valget dersom protestene radikaliseres ytterligere og ting kommer ut av kontroll.