torsdag 15. februar 2018

Fortsatt vekst i næringslivets forskning

En oversikt litt lenger ned til høyre på denne siden viser antall blogginnlegg jeg har skrevet med ulike "tagger". Den viser at hele 221 innlegg er merket med "forskning". Flere av disse innleggene handler om forskning i næringlivet og om SSBs årsstatistikker over utviklingen i næringlivets forskning.

SSBs statistikk kommer to ganger i året, først foreløpige tall for næringslivets forskning som kommer i oktober året etter og deretter endelige tall i februar i det påfølgende året. Jeg mener at  disse tallene en viktig indikator på om vi er på rett vei med politikken. Mesteparten av forskningen i næringlivet betales av næringslivet selv, ikke av statlige tilskudd. Men hvor mye næringslivet velger å forske sier også noe om hvor god tilstanden er i næringslivet og hvor gode rammevilkår politikken vår gir for forskning og innovasjon i næringslivet.

I den rødgrønne perioden skrev jeg flere blogginnlegg der jeg var skuffet over utviklingen, for eksempel da jeg i oktober 2011 skrev om Stagnasjon i næringslivets forskning om tallene for 2010. Jeg kritiserte de rødgrønnes forskningsmelding våren 2013 for å være opptatt av tiltak som fremmer all annen forskning enn næringslivsforskning, selv om næringslivet står for mest forskning i Norge.

Både hos meg og mange andre tror jeg det var en sterk forventning om at denne manglende interessen for å fremme forskning i næringlivet og stagnasjonen i næringslivets forskningsinnsats måtte snus med et nytt politisk flertall. Og tallene viser at det ganske raskt skjedde en positiv utvikling, noe jeg har blogget om flere ganger i løpet av disse årene. For eksempel skrev jeg om "God vekst i næringlivets forskning" i oktober 2015, om "Kraftig vekst i næringslivets forskning" i oktober 2016, da tallene for 2015 viste en vekst i næringlivets forskning på hele 13,3 prosent sammenlignet med 2014.

Fra 2015 til 2016 har næringslivets forskningsinnsats økt med ytterligere seks prosent, noe jeg først blogget om her i oktober da de foreløpige tallene kom og det samtidig kom frem at den samlede norske forskningsinnatsen for første gang i historien var på over 2 prosent av BNP. Nå har nettopp de endelige tallene for næringslivets forskning i 2016 kommet fra SSB, som skriver at:

"Næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for om lag 29,5 milliarder kroner i 2016. Dette er en vekst på 6 prosent sammenlignet med 2015.(...) Foretak i tjenesteytende næringer har de siste årene hatt betydelig vekst, denne utviklingen fortsetter i 2016. Kostnadene til egenutført FoU økte med 1,5 milliarder kroner eller 10 prosent sammenlignet med 2015. Litt over halvparten av næringslivets FoU ble utført i tjenestenæringene. IKT-tjenester er den enkeltnæringen med mest FoU, og de har hatt en vekst på 19 prosent."

Hva er så grunnen til denne kraftige veksten i forskning i næringslivet de siste årene? Mye skyldes naturligvis at næringsstukturene er i endring og at både i eksisterende næringer og i nye og fremvoksende næringer må investeres mer i innovasjon og forskning for å kunne konkurrere. Særlig i tjenestesektoren ser vi en kraftig vekst i bedriftenes forskningsinnsats. Men veksten har også med politikk å gjøre. I forrige periode skjedde det blant annet store forbedringer i SkatteFunn, skattefradragsordningen for FoU-prosjekter i næringlivet. I 2016 blogget jeg om den kraftige veksten som har skjedd i bruken av SkatteFunn.

Også andre næringsrettede ordninger er blitt styrket i løpet av de siste årene. Det er rett og slett så enkelt som at bedre rammevikår for forskning i næringlivet har bidratt til mer forskning i næringslivet. Politikk virker.