Djevelens kasino

The Devils Casino av Vicky Ward er ikke boken man leser for å få det store overblikket over finanskrisen. Men det er en veldig god bok om hvordan en av de store aktørene, Lehman Brothers, ble skrudd sammen som den store utfordreren. og hvordan de ble feid over ende da ledelsen ikke forstod - eller var klar over -rekkevidden av risikoen de tok på seg.

Hvorfor var det Lehman som ble til USAs største konkurs og ikke Goldman Sachs, Morgan Stanley eller Merril Lynch? I følge boken kom Goldman Sachs konsernsjef Lloyd Blankfein selv med forklaringen i en telefonsamtale med Lehmans konsernsjef Dick Fuld, der han sa:

"There was a flood coming; Bear (Stearns) was on the first floor of the building and you were on the second. We were on the fifth. The flood got stopped before it reached the fifth floor."

The Devils Casino er skrevet i samme type sjanger som "The Smartest Guys in the Room" som handler om Enron-kollapsen. Hovedpoenget er å beskrive den spesielle kulturen og personlighetene på toppen som både kan skape og skade et gigantisk globalt konsern. I begge tilfeller med katastrofale resultater. Boken starter fortellingen på 80-tallet da det tradisjonsrike Lehman Brothers ble kjøpt opp av American Express og retailmegleren Shearson, og hvordan en liten gruppe ledere bestemte seg for å sloss for å beholde Lehman.

Hovedpersonene, i tillegg til konsernsjef Richard Fuld, er en gruppe på fire personer som hver dag kjørte bil sammen fra Huntingdon, Long Island til kontoret på Manhattan og kalte seg The Ponderosa Boys, etter TV-serien Bonanza. Disse fire var de mest sentrale både i å få tradingvirksomheten i Lehman Commercial Paper Inc. (LCPI) til å overleve som en egen kultur innenfor American Express, og drev i praksis en virksomhet ingen av eierne hadde helt oversikt over. Og da American Express ble lei og spant ut Lehman igjen i 1994 var det Richard Fuld som sammen med The Ponderosa Boys skapte det nye Lehman Brothers som ønsket å utfordre Goldman Sachs, men som på spektakulært vis gikk under 15. september 2008.

Boken har fått mye omtale for beskrivelsen av de frustrete fruene til toppene i Lehman, og noen av de merkelige ritualene i selskapet. Dette er også en ganske god beskrivelse av ulike kulturer som eksisterer side om side innen bank- og finansverdenen, ofte innenfor samme selskap, der det mellom investment banking, aksjehandel og "fixed income" kan være en kulturell avgrunn. Bankfolkene som gir finansielle råd til konsernsjefer ser naturligvis ned på "arbeiderne" som driver med massesalg av standardiserte volumprodukter, som obligasjoner. Men det var volumproduktene som vokste på 90-tallet og generert de enorme inntektene. Og  og det var folk med denne kulturen, folk fra helt vanlige kår som hadde jobbet seg oppover, som plutselig satt på toppen av Lehman. Smarte folk med tilsynelatende sunne verdier, men som gjorde ting som la grunnlaget for historiens største konkurs i september 2008.

Vicky Ward har før øvrig en nettside som lenker til all omtalen boken har fått i ulike medier, både TV og på nett. Og hos Vanity Fair kan man lese kapitlet fra boken om Lehmans Desperate Housewives.