Danmarks digitaliseringsstrategier

Jeg skrev for noen dager siden (her på bloggen) om den nye svenske digitaliseringsstrategien som kom i slutten av mai. Og ble da tipset om at det finnes en enda nyere dansk digitaliseringsstategi som kom for bare et par uker siden. Den danske strategien heter "Sammen griber vi de digitale mulgheter" og er en såkalt "fellesoffentlig digitaliseringsstrateg 2026-2029". Noe som betyr at regjeringen, kommunenes organisasjon KL og de danske regionene har skrevet denne strategien sammen.

Og det er jo riktig spennende, spesielt fordi Danmark på mange områder har tatt ledelsen i offentlig forvaltnings digitalisering, også internt i Norden. Men fordi denne strategien i all hovesdak omhandler offentlig sektor må jeg ta en liten omvei. Danmark har nemlig, i likhet med Norge og Sverige, også laget en bredere og mer generell digitaliseringsstrategi det kan være naturlig å omtale først, og sammenlikne denne med den svenske og den norske strategien.

Danmarks digitaliseringstrategi

Den generelle danske digitaliseringsstategien heter "Danmarks digitaliseringsstrategi - Ansvar for den digitale utvikling", og kom i november 2023. Den gjelder for 2024-27. Dokumentet er en god del kortere enn de norske og den svenske strategidokumentene, men i likhet med den svenske er den danske strategien ganske god til å vise til andre ting som er igangsatt og som berører det den danske digitaliseringsstrategien er opptatt av. Hensikten er å vise en politikk som henger sammen, og ikke bare separate digitaliseringstiltak.

Den danske digitaliseringsstrategien har syv temakapitler. Temaene som er løftet frem er i stor grad de samme som i den svenske og norske digitaliseringsstrategien. Kapitelene handler om behovet for mer digital kompetanse, om kunstig intelligens, om digitaliseringens bidrag til grønn omstilling, om behovet for vekst i næringslivet, særlig i små og mellomstore virksomheter, om behovet for et sterkt etisk og ansvarlig digitalt fundament, og om fremtidens digitale helse og omsorg.

Det syvende temaet i den danske strategien har overskriften "Danmark i centrum av internatjonal digitalisering". Den ambisjonen har jeg sans for. Mens den norske og svenske strategien er mer opptatt av at eget land skal være det mest digitale i verden, som om det er et slags internasjonalt mesterskap, er den danske strategiens avsluttende kapittel opptatt av at problemene som skal løses i stor grad er internasjonale, og at Danmark skal være i første rekke når det gjelder å bidra til finne løsninger sammen med andre. Det skal de klare gjennom å være en aktiv deltager i EUs lovgivningsprosesser og digitale programmer, og også et land som er raske når det gjleder å iverksette EUs regelverk. Men for Danmark handler dette også om at deres digitale løsninger skal være så gode at de eksporteres til andre.

Den fellesoffentlige digitaliseringsstrategien 2026-29

Den generelle danske digitaliseringsstrategien fra 2023 er et ganske selvsikkert dokument som viser til tidligere suksesser. På samme måte er også den  nye offentlige digitaliseringsstrategien opptatt av at Danmark har fått til mye på det digitale området og skal bygge videre på det de har lykkes med fremover. De nevner at det har vært laget fellesofffentlige digitaliseringsstrategier i Danmark siden 2001 og at samarbeidet blant annet har resultert i eID-løsningen MitID og Digital Post og andre fellesløsninger svært få andre land har. 

Men i stedet for å skrive i det vide og brede om en rekke ulike temaer, har denne nye strategien valgt å konsentrere seg om noen få viktige nye initiativer stat og kommune skal samarbeides om nå. Det forklares slik i strategien:

"...parterne har fokuseret på relatvt få men dybdegående initatver, der er kendetegnet ved at skabe fundamentet for den brede digitale udvikling af Danmarks digitale ofentlige sektor. Strategien indeholder både konkrete fællesofentlige inita tver og løsninger, men danner også rammen for parternes individuelle bidrag tl at realisere den fælles vision."

Strategien har fire såkalte "fokusområder" og 12 "initiativer", og som beskriver konkrete ting stat og kommune skal gjøre. Jeg synes det er 12 initiativer som i stor grad både er konkrete og ambisiøse, og som ikke skyver problemene foran seg ved å skrive at man skal "vurdere". Flere av de danske initiativene er direkte relevante for den norske diskusjonen om hva som bør prioriteres i digitaliseringspolitikken og når det skal gjøres.

De fire fokusområdene er i tur og orden: "En brugervennlig digital offentlig sektor". Her vektlegges brukervennligehet, sammenheng og inkludering, og mulighet til å kunne ta imot hjelp fra andre. Det andre fokusområdet er "Ansvarlig og verdiskapende ansvendelse av ny teknologi", som handler om effektive tjenester og høyt servicenivå, der blant annet kunstig intelligens brukes til økt verdiskaping. Tredje fokusområde er "Et sammenhengende digitalt fundament", som handler om sammenheng både når det gjelder infrastruktur og digitale systemer, og sammenheng for borgere og ansatte . 

Fjerde område handler om europeisk samarbeid om digital utvikling og digital suverenitet. Suverenitet er ikke noe man mister ved å samarbeide tett med EU og utvikle nye felles løsninger, men noe man vinner gjennom på løse store utfordringer sammen. Naturligvis er det slik. Og nå har akkurat Danmark overtatt formannskapet i EU, så jeg vil tro dette kommer til å stå høyt på EUs dagsorden det kommende halvåret.

12 danske initiativer

Er det mulig å gjennomføre et så ambisiøst program med bare 12 tiltak? Det er i hvert fall uttrykk for en tydelig prioritering av hva det er aller viktigst å finne gode løsninger på. Jeg skal ikke nevne alle, og ikke alle er like konkrete, men jeg trekker frem noen av de tydeligste eksemplene på veldig konkrete masjordre til forvaltningen:

Initiativ 2 heter på dansk "Udbredelse og udvikling af Digital Fuldmagt", og er omtalt slik i strategien:

"Det skal være letere at modtage eller give hjælp til digitale gøremål. Den fælles ofentlige løsning for digital fuldmagt skal derfor videreudvikles med borgernes behov i centrum, så løsningen kan fungere på tværs af ofentlige myndigheder. Derudover skal det undersøges, om det er hensigtsmæssigt, at den private sektor omfates af løsningen. Dete skal give langt bedre muligheder for, at pårørende og støtepersoner med deres eget MitID kan agere digitalt på vegne af andre på en tllidsfuld og sikker måde."

Dette med tilgang til elektroniske IDer på høyt nivå for alle, og mulighet til å tildele fulmakter til andre, slik at man kan få kjelp til konkrete ting, uten å gi fra seg hele sin digitale identitet, er jo ikke akkurat en ukjent problemstilling i Norge heller, så dette blir spennende å følge.

Initiativ 3 heter "Øget anvendelse af Digitalt Samtykke", og har følgende begrunnelse i strategien:

Det skal være nemmere for borgere og ofentlige myndigheder at afgive, indhente og håndtere samtykker. Dete skal ske gennem en videre udvikling og udbredelse af den fællesofentlige digitale samtykkeløsning. Ved at gøre det nemmere for ofentlige myndigheder at indhente og hånd tere samtykker sikres færre manuelle processer, hvilket skal bidrage tl at lete de administratve opgaver. Borgerne skal også have adgang tl et overblik over deres samtykker, så de let kan se, hvad de har givet samtykke til.

Digitaliseringsstrategien omtaler et konkret eksempel som beskriver hvordan Københavns kommunes Beskjeftigelses- og integrasjonsforvaltning har tatt en første versjon av Digitalt samtykke i bruk, noe som sparer både tid og papir hos saksbehandlerne.

Digital assistent i det offentlige

Initiativ 5 i den danske strategien heter "Digital assistent" i det offentlige", og blir omtalt slik:

"Borgerne skal tlbydes en mere sammenhængende ofentlig digital service, som i højere grad tager udgangspunkt i den enkelte borgers konkrete situaton og behov. Borgerne skal kunne få svar på deres spørgsmål og kunne kommunikere med hele den ofentlige sektor uden at skulle navigere i komplekse systemer på tværs af myndigheder. Derfor igangsæter de fællesofentlige parter et samarbejde for at undersøge potentalerne ved en AI­-baseret digital assistent. Gennem initiatvet udvikles og afprøves en fælles digital arkitektur, principper og standarder. Dete skal danne grund laget for, hvordan digitale assistenter udvikles og implementeres, så der kan skabes sammenhæng i løsningerne på tværs af den ofentlige sektor til gavn for borgere og virksomheder."

Dette er spennende tanker, som går langt ut over tradisjonelle ambisjoner om felles portaler eller "én dør inn". En digital assistent er noe annet enn en felles portal med både informasjon man trenger, og ikke trenger. Det er en digital hjelper som følger innbyggeren og som skaffer frem informasjon, gjerne med bruk av KI, det som er relevant for oss. Fans av Star Wars vil huske R2D2 som trofast fulgte etter Luke Skywalker og foret han med akkurat den informasjonen som var relevant og nyttig der og da. Her slipper vi en ny fysisk boks, til det har vi mobiltelefoner og PCer. Men tjenesten må lages.

Digital lommebok

Initativ 7 handler om digitale lommebøker, noe av det mest spennende som foregår for tiden på den europeiske digitaliseringsfronten, og et område der Europa virkelig kan ta en ledende rolle når det gjelder å bekrefte av personer og virksomheter er de som de gir seg ut for å være og har de sertifikatene og bevisene de hevder å ha. Det danske initivitativet heter "Beviser i den digitale identitetstegnebog", og er beskrevet slik:

"Som følge af en EU-­forordning forpligtes alle medlemsstater tl at stlle en digital identtetstegnebog tl rådighed for borgerne, der tlbyder en ny og efektv måde at udveksle informatoner mellem borgere, ofentlige myndigheder og virksomheder. Staten, kommunerne og regionerne vil samarbejde om at udnyte tegnebogens potentaler for at skabe værdi for borgere, myndigheder og virksom heder ved at sikre relevant indhold og mulighed for bevisudstedelse på tværs af områder i den ofentlige sektor."

Lommebok er altså tegnebog på dansk. Den vil også komme i Norge fordi vi er medlemmer i EØS. Og som den danske strategien nevner så vil digitale lommebøker både finnes som personlommebøker og som virksomhetslommebøker der for eksempel en bedrift kan oppbevare ulike bevis, attester og sertifikater som andre etterspør. 

Digitale plattformer for bærekraft og miljø

Også på andre områder berører den danske fellesoffentlige digitaliseringsstrategien områder som forenkler og fornyer for virksomheter, blant annet når det gjelder miljø og bærekraft. Initiativ 9 heter  "Digital platform for byggematerialer og råstoffer", og omtales slik:

"Det skal være letere for ofentlige bygherrer at designe nye byggerier baseret på genbrug og genanvendelse af materialer, der bliver tlgænge lige fra eksisterende byggerier. Den digitale ”donorbygningsplatform” muliggør en cirkulær strøm af materialer ved at forbinde materialer i bygninger, der står over for ombygning eller nedrivning, med nye byggeprojekter. Platformen vil muliggøre denne matchmaking ved at give indsigt i tlgængelige donorbygninger og de ind lejrede materialer. Platformen ændrer ikke i kravene til bygherrer, men gør det nemmere at være bæredygtg"

Initiativ 10 handler om an annen viktig del av miljø- og bærekraftsutfordringene der det digitale kan hjelpe til med konkrete løsninger, nemlig avfall. Overskriften er: "Datakvalitet og sporbarhed på byggeaffalds- og jordområdet", og omtales slik:

"Digital systemisk samtænkning på afalds­ og jord området er en forudsætning for at opnå ressour ceoptmering og en efektv cirkulær økonomi. Data og dermed overblik over ressource­ og afaldsstrømme kan give os viden om, hvor for urenet jorden eller afaldet er, og hvor meget der genanvendes. Ved at sikre samspil mellem systemer, standardisering af data og fokuseret kvalitetssikring af data om jord samt bygge­ og anlægsafald, kan efektviteten i hele værdi kæden fremmes, og der kan skabes bedre sporbarhed og overblik over fx jordstrømme. Det vil gøre det letere at opdage svindel med analyser og prøve tagninger. Samtdig bliver det nemmere at opdage, hvis afald eller jord ikke afeveres på dét modtageanlæg, som fremgår af anmeldelsen."

En stor og kompleks samfunnsutfordring, som i følge omtalen i den danske strategien krever "systemisk samtænkning" (flott begrep), og som staten og kommunene i denne strategien er enige om å løse bedre ved hjelp av en felles digital løsning.

Jeg kunne nevnt enda flere av disse initiativene. De to siste handler om det internasjonale, om at Danmark skal ta en enda tydeligere rolle i å bidra til å realisere EUs digitale ambisjoner, og gjøre det på en slik måte at det passer inn i en dansk kontekst, og om at digital suverenitet blir stadig viktigere i en verden der noen store plattformselskaper tar større plass og kan gi avhengigheter vi ikke ønsker. Det krever også noen gjennomtenkte veivalg.

Strategier, veikart og handling

Det er som nevnt stor forskjell på den generelle danske digitaliseringsstrategien, som har en bred tilnærming og ligner på den tilsvarende norske og svenske digitaliseringsstrategien. Det er dokumenter vi helt sikkert trenger med jevne mellomrom, i møte med ny teknologi, og for å oppdatere helhetsblikket og beskrive sammenhenger mellom ambisjoner, teknologi, lover og regler, organisering, finansiering og ansvar og roller. Men vi får ikke til så mye ved å bare skrive nye strategier, det må gjøres noe også. 

Og her tenker jeg den danske fellesoffentlige digitalseringsstrategien viser vei. Den er mer handlingsplan enn strategi, for det viktigste som står der handler om hva som skal gjennomføres. Det er helt konkrete ting, men ting som likevel hører hjemme på dette regjeringsnivået fordi de trenger et klart mandag og krever at mange samarbeider for å få det til. Kanskje hadde dokumentet fortjent å bli utstyrt med en form for veikart for å ytterligere illustrere hvordan dette er komplekse områder der det er mye som henger sammen og mange avhengigheter.

Forhåpenligvis kan vi få til noe tilsvarende i Norge der en mer generell og litt løs og luftig digitaliseringsstrategi kan få et veikart som viser sammenhenger, avhengigheter og prioriteringer, og en handlingsplan som tar for seg ting som fullmakstsløsninger, samtykkeløsninger, digitale assistenter, digitale lommebøker og sirkularitetsdokumentasjon. Det bør bli neste etappe.

Stadig mer fossilfri elektrisitet

Vannkraftlandet Norge er ikke lenger alene om å ha en høy fornybarandel i elektrisitetsproduksjonen. I Europa pågår det en energirevolusjon der særlig vindkraft og solceller står for en stadig større del av elektrisiteten. I Portugal og Danmark er over 50 prosent av el-produksjonen fornybar. The Economist skriver:

"Denmark and Portugal already get more than half of their electricity from renewable sources. Last year Denmark’s wind farms generated a greater share of the country’s electricity than all renewables did in Britain. Spain recently surpassed 40% renewable electricity and, with the most comprehensive green energy plan in the European Union, intends to reach 100% by 2050."

Men The Economist er spesielt opptatt av den enorme endringen Storbritannia går igjennom, og artikkelen heter "Britain is kicking its addiction to fossil fuels". De peker på at i 1950 stod kullkraftverk for 97 prosent av all elektrisitetsproduksjon, mens årsgjennomsnittet i dag er nede i 2 prosent. I perioder produseres det ikke energi fra kull i det hele tatt, for første gang siden den industrielle revolusjon. The Ecomomist skriver:

"According to an analysis by Carbon Brief, a climate-news website, in the third quarter of this year renewables supplied more electricity to British homes and businesses than fossil fuels for the first time in history. Indeed, government statistics show that just 2% of Britain’s power supply now comes from coal. This is largely the result of switching to natural gas, another fossil fuel which accounts for some 40% of electricity generation. But more than 30% also came from renewable energy sources such as wind, solar, hydro and biomass."

Den danske skatteetatens it-problemer

Da den danske skatteministeren Morten Bødskov kalte inn til pressekonferanse for noen dager siden var det for å fortelle at den store boligskattereformen som skulle gjelde fra 2021 blir utsatt i tre år til 2024. På grunn av it-systemer som ikke virker som de skal.

Dette føyer seg inn i en lang rekke skandaler og problemer med it-oppgraderingene i den danske skatteetaten, som aldri ser ut til å ta slutt. Problemene er så store og skatteetaten har så dårlig oversikt, at det nå er 118 milliarder kroner som skulle vært betalt inn i skatt som ikke er krevd inn enda, og det vokser hvert år. Dansk TV2 skriver på nettsiden sin at:

"Skatteminister Morten Bødskov (S) oplyste onsdagens pressemøde, at han allerede i eftermiddag har indkaldt partierne bag boligskatteaftalen til drøftelser om, hvad der skal ske med boligbeskatningen frem til 2024. Her vil de desuden blive informeret om, at også implementeringen af et nyt gældsindrivelsessystem bliver udskudt. Siden det kom frem, at det skandaleramte it-system EFI har været så fejlbehæftet, at det blandt andet har været direkte årsag til, at danskerne i dag skylder over 118 milliarder kroner til det offentlige, har skattevæsnet kæmpet med genopretningen."

Nå må det samtidig minnes om at Danmark ligger svært langt fremme på digitalisering på en rekke områder, ikke minst når det gjelder omfanget av selvbetjeningsløsninger på nett for innbyggerne. Danmark ligger ofte helt i toppen av ulike rangeringer av hvor langt ulike land har kommet. Men den danske skatteetaten er ikke blant disse suksesshistoriene. På dette området er Norge heldigvis i en langt bedre posisjon.

Digi.no har også skrevet en oppsummering om tilstanden i den danske skatteetaten under overskriften "Har gått glipp av 118 milliarder: Utskjelte IT-systemer står overfor nye forsinkelser". I denne gjennomgangen har de av en eller annen mystisk grunn plassert den danske skatteministeren i Socialistisk Folkeparti. Det begynner å bli noen år siden det partiet var i regjering. Morten Bødskov tilhører en mindretallsregjering som ble utnevnt etter forrige valg der Socialdemokratiet sitter alene i regjering.

Kim Larsen: Kvinde Min

"Gråd, tårer og elefantøl" skriver de i BT om folks reaksjoner da Danmarks nasjonalskald Kim Larsen sovnet inn søndag morgen, med familien rundt seg. Reaksjonene i dag viser at han var et viktig samlende symbol. "Hvis Danmark var en sang, ville den lyde som Kim Larsen", skriver Berlingske Tidende. Men han var ikke alltid helt enkel å plassere politisk, noe samme avis skriver om i sin analyse "Kim Larsen - den småborgerlige slumstormer" der de også minner om at hans største politiske kampanje var kampen mot røykeloven.

Det var musikken hans som samlet danskene på tvers av både generasjoner og politikk, og som gjør at Kim Larsens bortgang er den helt dominerende saken i danske medier i dag. Jyllandsposten skriver om at "Han var den største. Det beviste han til det sidste". Her eksemplifisert med Gasolin-låten Kvinde Min fra 1970-tallet, fremført live på 2000-tallet:



Når en artist har skrevet og spilt inn sanger fra 1970-tallet og frem til helt nylig kommer jo også spørsmålet: Hva er de beste sangene kan laget. Det er det ikke noe fasitsvar på, men jeg fant i hvert fall et godt forsøk på nettet på å lage en topp-ti liste i BT i 2015. Der vinner vi blant annet "This is My Life", "Hva' gør vi nu, lille du?", "Papirsklipp" og "Kvinde min".

Sosialdemokratisk kollaps

Det er en veldig interessant artikkel på Aftenpostens nettsider om nedturen mange europeiske sosialdemokratiske partier opplever om dagen. Selv om det sikkert er noen årsaker som er unike i enkelte land, er det såpass mange fellestrekk mellom de sosialdemokratiske nedturene at det har fått et felles navn: Pasokifisering, et fenomen jeg blogget om her for litt over et år siden.

Da tok jeg utgangspunkt i en artikkel i svenske Aftonbladet om hvordan de polske, skotske og greske sosialdemokratiske partiene ble utradert sist det var valg, mens de danske, finske, tyske, britiske og spanske sosialdemokratene er dyttet ut av de gamle lederrollene sine. Siden da har nedturen spredt seg videre.

I Frankrike vant sosialistpartiet presidentvalget sist. Nå ligger partiets kandidat på fjerde plass i meningsmålingene med omkring 15 prosent oppslutning. På Island fikk sosialdemokratene 5,6 prosent ved forrige valg. Og i Nederland har PvdA omkring 8 prosent i meningsmålingene rett før valget. Aftenposten skriver:

"Fallet til arbeiderpartiet i Nederland har vært kraftigere enn i de fleste andre europeiske land, men føyer seg inn i en bredere trend. Siden 1980-tallet har oppslutningen om sosialdemokratiske partier i Sør- og Vest-Europa falt fra 31,3 til 21,5 prosent, viser nye tall fra Simon Hix, professor ved London School of Economics. Hix er i gang med et stort forskningsprosjekt som ser på partisystemer og partier over tid. – Støtten til de store sosialdemokratiske partiene har falt markant, og det politiske landskapet blir mer og mer fragmentert. Det går i den retningen vi ser i Nederland mange steder, sier Hix. Også de tradisjonelle partiene på høyresiden har sett oppslutningen gå ned, understreker han. – Men det virker som de i større grad har klart å koordinere seg rundt ett enkelt parti. Situasjonen fremstår ikke like akutt som på venstresiden, sier Hix."

Dette siste poenget er etter mitt ganske viktig. Venstresiden pleier ofte å gi den liberale og frihandelsvennlige høyresiden skylden for fremveksten av populistiske og proteksjonistiske partier. Visstnok fordi den tradisjonelle høyresidens politikk har vært mislykket. Men velgerne er ikke enige i det. Som Simon Hix sier til Aftenposten har de tradisjonalle partiene på høyresiden stort sett klart seg langt bedre enn sosialdemokratene har.

Danmark: En fremtidsrettet borgerlig regjeringsplattform

I går fikk Danmark presentert en ny regjeringsplattform fra de tre partiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti som har bestemt seg for å etablere en ny borgerlig mindretallsregjering sammen. Og i dag ble den nye regjeringen utnevnt, med i alt 22 ministere.

Regjeringsplattformen Marienborgavtalen 2016 har fått tittelen "For et friere, rigere og mer trygt Danmark" og er så langt jeg kan se en gjenkjennelig og solid borgerlig plattform. Den danske avisen Politiken skriver at det ikke er snakk om noen liberal revolusjon, men slår fast at "Det er formentlig et af de mest borgerligt-liberale regeringsgrundlag i nyere dansk historie".

Regjeringsavtalen til den såkalte "trekløverregjeringen" er på i underkant av 90 sider og er ikke så helt ulik en norsk regjeringserklæring verken i lengde eller i valg av temaer. Den nye borgerlige regjeringen er i første kapittel svært tydelige på at de verdier må skapes før de kan deles og at regjeringen legger et generasjonsperspektiv til grunn for jobben som skal gjøres:

"Vi skal ikke kun sikre, at Danmark holder vores tid ud. Vi skal give et land videre til vores børn og børnebørn, som er friere, rigere og mere trygt. Derfor skal vi træffe ansvarlige og visionære beslutninger, der understøtter vækst og udvikling. For uden vækst er mulighederne få. Med vækst kan vi mere. Jo rigere vi bliver, jo flere penge har vi også til uddannelse, forskning, sundhed og ældrepleje. Regeringen vil føre en stærk og ansvarlig økonomisk politik, som skaber nye, spændende muligheder i det kommende årti. Vi vil prioritere offentlige udgifter, øge arbejdsudbuddet og styrke produktiviteten. Jo flere ansvarlige beslutninger vi træffer, jo bedre muligheder får vi for at investere i fremtiden. Vi vil sænke skatter og afgifter, så det bliver billigere at være dansker og billigere at drive virksomhed. Det vil komme os alle til gavn."

Både i kapitlet om skattepolitikken (kapittel 9: Lavere skatt) og i kapitlet om arbeidsmarkedet (kapittel 10: Fleksibelt og effektivt arbeidsmarked) understrekes det sterkt hvor viktig det er at offentlig politikk må ha som mål å flytte flere fra passivitet til arbeid. I kapittel 10 skriver de:

"Langt flere skal forsørge sig selv. Regeringen vil flytte tusindvis væk fra offentlig forsørgelse og over i beskæftigelse. Det har stor menneskelig værdi, når flere oplever, at de kan bidrage på arbejdsmarkedet, hvor deres indsats er værdsat og skaber værdi."

I kapittel 17 om "Fornyelse av den offentlige sektor" er det svært tydelig at den nye regjeringen har ambisjoner om å flytte ressurser fra administrasjon og til tjenesteproduksjon ved å fjerne tidstyver, forenkle regler, detaljstyre og kontrollere mindre og være mer opptatt av å styre etter overordnede mål og resultater. I plattformen står det at:

"Vi har tillid til medarbejderne og deres faglighed. Det vil vi vise gennem afbureaukratisering og forenkling. I dag spildes for meget energi på kontrol og papirarbejde. Regelforenkling skal bidrage til, at medarbejderne i den offentlige sektor får mere tid og fokus på at løse kerneopgaver. Vi vil sætte fokus på de offentlige ledere. De skal sætte en klar retning for arbejdet. Vi vil i højere grad styre den offentlige sektor ud fra klare mål og med et større fokus på resultater."

Det er oppnevnt en egen minister for offentlig innovasjon i Finansdepartementet. Og regjeringsavtalen beskriver noen nye arenaer og virkemidler som skal hjelpe regjeringen i dette arbeidet, blant annet en ny "ledelseskommisjon" som skal understøtte god ledelse i det offentlige og bidra til en erfaringsutveksling på tvers av sektorer og virksomheter. Det pekes blant annet på at det må være en større utveksling av ledere mellom offentlig og privat sektor. Og ved årsskiftet 2017/18 skal det legges frem et nytt "Program for fornyelse av offentlig sektor" , som beskrives slik i plattformen:

"Det vil sætte rammen for vores arbejde med at udvikle og effektivisere den offentlige sektor, så vi får den bedst mulige velfærd for pengene. Vi vil blandt andet styrke borgernes frie valg, konkurrenceudsætte flere offentlige opgaver, forstærke fokus på resultater, forbedre den organisatoriske forankring af systematiske benchmarking og give de offentligt ansatte større frihed i opgaveløsningen."

Det slås også fast at staten ikke skal drive selskaper som er i direkte konkurranse med private. De statlige virksomhetene det pekes på helt konkret når det gjelder avhending er dansk TV2 og 16 campingplasser som nå eies av staten. Akkurat her må vi slå fast at Norge ligger litt foran Danmark. Og det er interessante formuleringer om hvordan det kommunale selvstyret skal økes, blant annet gjennom økt bruk av forsøksvirksomhet der kommunene tar et utvidet ansvar.

Når det gjelder digitalisering i offentlig sektor opplever jeg at regjeringsplattformen er relativt nøktern og mest opptatt av å fortelle at regjeringen vil løse de oppgavene man allerede har på en bedre måte enn å liste opp helt nye satsinger. Det har nok sammenheng med de enorme it-utfordringene Danmark har hatt i skatteetaten sin i det siste. Plattformen slår rett og slett fast at de nå skal bygge opp et helt nytt skattevesen og "frem mod 2020 investere massivt i blandt andet flere medarbejdere og ny it i skattevæsenet". Og litt lenger ut i plattformen slår de fast at:

"Regeringen vil herudover lancere en ny strategi for mere professionel it-styring i staten. Det skal understøtte en bedre anvendelse af ressourcerne, og at der foretages de nødvendige investeringer for at vedligeholde og fremtidssikre den digitale infrastruktur."

Når det gjelder den bredere digitaliseringspolitikken og de politiske rammebetingelsene for digitalisering i næringlivet er omtalen litt mer ordrik, og det varsles en ny strategi for hvordan Danmark skal møte den digitale omstillingen vi er inne i:

"Regeringen vil sætte ambitiøse mål for, hvordan vi fører Danmark igennem en digital omstilling, så vi på den ene side udnytter potentialet til gavn for virksomhederne og borgerne og samtidig får alle borgere med og sikrer en tryg og sikker omstilling. Regeringen vil udarbejde en samlet strategi for Danmarks digitale vækst, der skal bringe Danmark i front, når det kommer til at udnytte de teknologiske muligheder. Strategien skal understøtte digitale vækstvirksomheder og dansk erhvervslivs digitale omstilling gennem fremtidssikret uddannelse, gode vilkår for investeringer og digital tillid samt en fokuseret erhvervsfremmeindsats."

Noe av det mest interessante i plattformen er nettopp hvordan den nye regjeringen beskriver og forholder seg til disse omstillingsutfordringene som kommer som et resultat av mer globalisering, ny teknologi og arbeidsinnvandring, og som i mange land utløser en motreaksjon, med krav om mer proteksjonisme. Den danske trekløverregjeringen slår fast at både globalisering, ny teknologi og innvandring av høyt kvalifisert arbeidskraft vært bra for Danmark, en forutsetning for landets suksess og helt nødvendig også i fortsettelsen. Men det er også noen utfordringer knyttet til å få alle med i denne omstillingen. Derfor skal de etablere et såkalt "disrupsjonsråd" der partiene i arbeidslivet skal være med, sammen med ministere, eksperter og næringslivsfolk:

"Regeringen vil oprette et partnerskab, hvor arbejdsmarkedets parter, virksomheder, eksperter og relevante ministrer skal drøfte og analysere fremtidens arbejdsmarked. Partnerskabet skal drøfte, hvordan vi sammen skal sikre et stærkt Danmark, hvor vi får grebet mulighederne i den teknologiske udvikling bedst muligt, og hvor alle kommer med i udviklingen og får del i den velstandsudvikling, som globalisering og ny teknologi giver os mulighed for. Partnerskabet skal samtidig drøfte, hvordan vi kan fastholde og udbygge et arbejdsmarked, som både er kendetegnet ved dynamik og ordentlige forhold, og hvor der ikke sker social dumping."

Hvordan Danmark møter digitaliseringen, automatiseringen og delingsøkonomien handler i følge regjeringsplattformen også om å få til en mer systematisk satsing på livslang læring i arbeidslivet. Her vil regjeringen bruke trepartssamarbeidet med arbeidslivets parter som en viktig arena for diskusjoner om hva som bør gjøres:

Et arbejdsmarked med en større grad af automatisering, deleøkonomi og robotteknologi stiller store krav til omstillingsparathed i arbejdsstyrken. Det kræver både en indsats fra den enkelte, men også gode muligheder for livslang læring, så kompetencerne kan blive udbygget og opdateret i takt med arbejdsmarkedet udvikler sig. Det er aftalt, at næste trepartstema skal omhandle voksen- og efteruddannelse. Fokus vil være på at styrke og målrette mulighederne for ufaglærte og faglærte.

Og når de først er i gang med å sette ned nye råd og utvalg for å gi gode råd om fremtidsutfordringer skal Danmark også ha et "Råd om gode konkurrencevilkår" som løpende skal benchmarke om dansk næringsliv har konkurransedyktige rammebetingelser og komme med gode råd om endringer i selskapsskatt, personskatter, avgifter, rapporteringskrav og ulike lover og reguleringer som påvirker næringlivets konkurranseposisjon. Det skal også settes ned et "Iverksetterpanel" som i følge plattformen skal gi råd om hvordan man legger bedre til rette for at nyetablerte virksomheter kan ta neste skritt og vokse seg store.

Klar blå seier i Danmark

DRs valgrsider

Valget i Danmark ble ikke spennende på den måten det var varslet på forhånd, Det ble ikke jevnt.  De borgerlige har vunnet klart med 52,5 prosent av stemmene og vi får en ny regjering i Danmark. Det er bare å gratulere de borgerlige partiene.

Det som derimot ble enda mer interessant enn forhåndsprognosene var styrkeforholdet mellom partiene på borgerlig side og det blir særlig spennende å se hvordan Dansk Folkeparti forholder seg til regjeringsmakten. Dansk Folkeparti er valgets store vinner med en oppslutning på 21,1 prosent og en fremgang på 8,8 prosent, mye mer enn meningsmålingene antydet på forhånd. Alle har regnet med at DF vil ønske å stå utenfor regjeringen og overlate til Lars Løkke Rasmussen å bygge regjering og sørge for at landet ledes på en god måte. Spørsmålet er om man kan stå utenfor og la være å ta regjeringsansvar når man plutselig er blitt det største partiet på borgerlig side.

På besøk hos Københavns Borgerservice

Tirsdag var jeg med Jan Tore Sanner på et innholdsrikt besøk i København der både kommune- reform og digitalisering stod på dagsorden. Vi besøkte blant annet Økonomi og Indenriksminister Morten Østergaard, Erhvervs- styrelsen, Digitaliseringsstyrelsen, København kommunes borgerservice og KL, de 98 danske kommunenes interesseorganisasjon.

Det er mye jeg kunne skrevet om etter besøket, og jeg kommer kanskje tilbake med en oppfølging her på bloggen, men skal jeg trekke frem en ting som virkelig var inspirerende må det være måten København kommune organiserer kontakten med innbyggerne gjennom sin Borgerservice. Her så vi hva man kan få til av fornying og forbedring når man både er opptatt av å digitalisere, av å legge flere oppgaver til sterkere kommuner og av å brukerorientere måten tjenestene blir levert til borgerne.

I Danmark er de opptatt av å legge til rette for at innbyggerne skal benytte seg av digitale tjenester, men også av å gi raske svar på telefonen når folk trenger hjelp. Noen tjenester vil alltid kreve en form for fysisk fremmøte. På kontoret vi besøkte i sentrum av København kan du blant annet få utstedt pass og førerkort, oppgaver som i Norge sorterer under hver sin statlige etat, men som i Danmark løses av kommunen i et borgerservicesenter. Møter du opp der kan du også få råd og hjelp med å finne frem i ulike arbeidsmarkedstiltak og sosiale ytelser. Et eget internasjonalt kontor hjelper utlendinger, blant annet utenlandske studenter og ansatte, med å finne frem i det danske byråkratiet.

På borgerservicesentrene kan man også få utstedt en elektronisk ID for pålogging på de digitale tjenestene og få opplæring i hvordan man skal ta i bruk PC, nettbrett og digital postkasse hvis man har behov for det. Danmark er opptatt av å få flest mulig til å ta i bruk de nye digitale selvbetjeningskanalen. Da frigjør de mer tid og kompetanse som kan hjelpe de som har det største behovet for hjelp, og for å få til dette er de svært aktive når det gjelder å lære opp og veilede borgerne i bruk av de digitale løsningene.

En enda mer innovativ kontaktkanal med borgerne er de grønne syklene som brukes til å oppsøke innbyggerne og løse oppgavene der innbyggerne er, i stedet for å få innbyggerne til å komme til kommunen. Syklene er utstyrt med strømforsyning, PC og en kommunikasjonsløsning som gjør at de har kontakt med borgerservicesenteret og kan løse mange av de samme oppgavene. I tillegg har de Borgerservice Mini, en boks på Københavns hovedbanegård med videoforbindelse til en medarbeider i kommunen, Her tilbys i tillegg til de andre kommunale tjenestene også turistinformasjon.

Er du en politisk hipster?

Hva som kjennetegner en hipster kan man lese mer om på Wikipedia. Den danske avisen Politiken er derimot ikke opptatt av hipstere generelt, men av en ny subkategori - den politiske hipsteren. De har laget en test deg selv om "Er du en Polihipster?" Den er nok aktuell i Norge også. Og lurer du på hva en polihipster er så har de laget en definisjon:

Personen, der mener at være bedre end de politiske kommentatorer, og som altid lige drager et par historiske paralleller til jordskredsvalg og påskekrise. "- Jeg læser primært om politik på udenlandske hjemmesider. Bladrer i Finansloven til husbehov. Og holder mig opdateret på de nyeste videnskabelige artikler. Jeg har dog også en svaghed for røverhistorier om politik. Ikke mindst historien om dengang Ellemann-Jensen i 1998 pissede i potteplanten på sit toiletløse formandskontor, fordi han ville undgå at møde pressen før de sidste nordatlantiske stemmer var talt op." Sådan lyder en polihipster.

For å avgjøre hvem som kvalifiserer har Politiken satt sammen en sjekkliste med 15 uskrevne regler som må oppfylles for å være en ekte polihipster. Noen av disse er riktignok veldig danske og må skiftes ut med noen norske for å kunne skille ut de ekte politiske hipsterne her i landet. Men jeg tror de internasjonale kan fungere godt. For eksempel:

"Du udbreder dig gerne om, hvordan man skal forstå D'Hondts metode til fordeling af mandater. Men foretrækker i øvrigt Sainte-Laguës metode."

For ikke å snakke om nummer 4 på listen med underpunkt 4a:

"4) Du ved, hvordan man staver til Stephanopoulos. Og så namedropper du gerne citater fra hans bog om livet som pressemand under Bill Clinton i 1990’erne: All Too Human – A Political Education (1999). 

4a) Du holder dig derimod for fin til at recitere fra Alastair Campbells tilsvarende værk om Tony Blair-tiden. Man kan godt være kynisk uden at være et dumt svin, mener du. Campbell var begge dele."

Men det handler naturligvis ikke bare om å finne ut hvem som er polihipstere, men også om å fore dem med mer kunnskap. Politiken har fulgt opp med "polihipsterens pensumliste", blant annet en artikkel om hvor mye et politisk partis skifte av leder erfaringsmessig påvirker velgeroppsluningen og en annen sak om legendariske landsmøter i tre av partiene i Danmark. Der kan man blant annet lese avisreferatene fra Socialdemokratiets "nattlandsmøte" i 1916 som vedtok at partiet kunne gå i regjering for første gang og fra Fremskrittspartiets landsmøte i 1995 som endte i full splittelse og etablering av Dansk Folkeparti. Nettopp slike ting politiske hipstere koser seg med.

Venstresosialistisk nedsmelting

Det Socialistisk Folkeparti (SF) har opplevd de siste to årene må være som å lande inne i et mareritt man ikke finner veien ut av. Hver gang man tror det er over, og at man har våknet, viser det seg at det i den nye virkeligheten skjer noe som er enda verre. Og slik vil det mest sannsynlig fortsette helt til det ikke er noe parti igjen. Fordi ingen orker lenger.

SFs karrière som regjeringsparti har ytre sett mye felles med SV i Norge. Først fikk de høy oppslutning i opposisjon. Denne styrken skulle så omsettes til politisk makt gjennom deltagelse i en rød-grønn koalisjon og landet skulle males rødere fra regjeringskontorene. Begge partier hadde bortimot 20 prosent på meningsmålinger i forkant av valget, men opplevd at selve valgkampen ved innledningen til det rød-grønne prosjektet lugget kraftig og i realiteten ble starten på nedturen.

SV falt til 8.8 prosent i 2005 og gikk inn i regjering. SF fikk 9,2 prosent i 2011 og gikk inn i regjering. SV falt til 6,2 prosent i 2009, fortsatte i regjering og fikk 4,1 prosent i 2013 da det tok slutt. Nedgangen til 4-tallet og tapet av regjeringsmakt som SV brukte åtte år på å fullføre har SF klart å få til på litt over to år. Det er en så spektakulær kollaps at man må lure på hvordan det er mulig å få det til. Hvorfor havarerte den røde delen av det rødgrønne prosjektet så mye raskere i Danmark enn i Norge?

Jeg tror det er en ytre og indre årsak til denne nedsmeltingen, som delvis henger sammen, og som også andre partier kan lære av. Den ytre årsaken i Danmark heter Enhedslisten. I Norge hadde vi en rød-grønn flertallsregjering uten noen opposisjon til venstre. SVs nedtur i Norge kan bety slutten på et venstresosialistisk systemkritisk politisk alternativ som har vært der siden tidlig på 60-tallet. I dag truer miljøpartiet MDG med å ta over den systemkritiske rollen, men SV har gjennomført et generasjonsskifte og har relativt unge ledere som ikke vil gi fra seg posisjonen uten kamp. Og til venstre for SV er det ingen ting.

I Danmark er det annerledes. Enhedslisten har vokst på beskostning av SF og ligger på over ti prosent i meningsmålingene, omtrent tre ganger så stor oppslutning som SF. En konkurrent lenger til venstre skaper en slags målestokk alle kompromissene SF gjorde i regjering kunne sammenlignes med. Kompromisser er ikke noe som kommer naturlig for venstresosialistiske parlamentarikere som helst vil slippe å ta ansvar. Så det å ha en rød konkurrent som slipper å bry seg om flertall blir et forbilde for de regjeringskritiske. Og ekstremt slitsomt for de ansvarlige i regjeringsapparat og gruppeledelse.

Men den indre årsaken er nok den viktigste. SF har som andre venstresosialistiske partier sine røtter på 60- og 70-tallet, men slet i enda større grad enn SV med å fornye seg og slippe unge folk til i ledende posisjoner. De sure og moralistiske 68-erne passet på museet og var fornøyde med alt slik det var. Museumsvokterne hadde verken behov for å slippe inn yngre krefter eller utvikle en mer moderne politikk. Riktignok så det ut som SF endelig hadde fått til et generasjonsskifte forut for regjeringsskiftet i 2011 da flere unge politikere kom inn i regjeringsapparatet, men det skulle vise seg at den egentlige makten fortsatt lå hos de gamle 68-erne, som egentlig ikke ville styre landet men hadde makt til å ødelegge for dem som prøvde.

Revolusjonen spiser sine barn, heter det. I SF har helseminister Astrid Krag (31) denne uken meldt overgang til sosialdemokratene. Miljøvernminister Ida Auken (35) har gått til Radikale Venstre. Det er kanskje den overgangen som gjør mest vondt. Skatteminister Thor Möger Pedersen (28)  ble kastet ut av regjeringen da Anette Vilhelmsen ble løftet frem som partileder av de regjeringskritiske i 2012 Han har blitt sosialdemokrat. Hun går nå av som partileder og sosialminister etter å ha blitt dolket i ryggen av de samme museumsvokterne som løftet henne frem. Da den politiske gruppelederen i Folketingsgruppen, Jesper Petersen (32), gikk over til sosialdemokratiene i mars 2013 startet et skred av utmeldinger av unge talenter fra den såkalte "børnebanden" i SF. BT skrev 20.mars 2013 at:

"Få timer efter politisk ordfører Jesper Petersen offentliggjorde, at han søger optagelse hos Socialdemokraterne, går nu både Nanna Westerby og EU-parlamentariker, Emilie Turunen samme vej. Alle tre er en del af den gruppe, der har været betegnet 'børnebanden' i SF. 'Børnebanden' var gruppen af unge SFU'ere, som Villy Søvndal allierede sig med i arbejdet for at forny SF. Gruppen tæller tidligere skatteminister Thor Möger Petersen, hans kæreste Nanna Westerby, tidligere næstformand Mattias Tesfaye, EU-parlamentariker Emilie Turunen, nu tidligere politisk ordfører, Jesper Petersen og sundhedsminister Astrid Krag. Annette Vilhelmsen fyrede Thor Möger som skatteminister, da hun vandt valget. Han kvitterede med at melde sig ud af SF. Kort før jul forlod Mattias Tesfaye partiet, han er nu også medlem af Socialdemokratiet."

Dette er en fascinerende fortelling om hvordan et parti med noen av landets største politiske talenter på kort tid klarer å kaste dem alle over bord. Alle de nevnte er mellom 29 og 33 år. Flere av dem har ledet ungdomsorganisasjonen SFU og de har sittet i regjering, Folketinget og EU-parlamentet. En god gjennomgang av hvem som er blitt borte finnes her i Berlingske Tidende og her i DRs nettsider. Sjernene forlader SF, skriver en annen kommentator. SFs museumsvoktere vant de politiske slagene mot sine egne, men har tapt både makten, velgerne og talentene som skulle drive partiet videre.

I følge media blir ny partileder kanskje Pia Olsen Dyhr (42). Men også hun truer med å melde seg ut. Det er i grunnen ikke så lett å se hvorfor noen skulle ønske å lede SF akkurat nå. En partisekretær i NKP sa en gang på 1920-tallet at. "Det er ingen sak å få partiet lite. Men Gud bevares for er arbeide det er å få det stort.".

Lærdommer fra et dansk kommunevalg

Valgkartet

Danmark hadde tidligere denne uken et spennende kommunevalg. Selv om det er noen viktige forskjeller på Danmark og Norge er det også noen fellestrekk som gjør det svært interessant å følge med. Det politiske bakteppet i Danmark er at lokalvalget foregikk seks år etter en stor kommunereform som har reduserte antall kommuner i Danmark fra 271 til 98. Og det er nå to år siden en rødgrønn mindretallsregjering tok over regjeringsmakten.

Hva er de interessante tingene å ta med seg fra dette lokalvalget i Danmark? Jeg synes Tom Jensen i Berlingske har noen interessante analyser i sin kommentar "Ti ting vi lærte av kommunalvalget" der han har flere gode poenger. Jeg vil fremheve fire:

Det første og viktigste å merke seg er at valgdeltagelsen i Danmark den høyeste siden 1981 (bortsett fra 2001 da det var et Folketingsvalg samtidig) med 71,9 prosent velgeroppslutning, opp fra 65,8 prosent i 2009. I Norge var valgdeltagelsen ved kommunevalget i 2011 på 64,5 prosent, som i norsk sammenheng var ganske høyt og det høyeste siden 1991. I Norge har vi vært helt nede i 59,0 prosent valgdeltagelse i 2003. Det betyr at lokaldemokratiet i Danmark lever i beste velgående etter kommunereformen. Noen har vært redd for at færre kommuner ville øke avstanden til velgerne og senke valgdeltagelsen. Det motsatte har skjedd i Danmark etter reformen, riktignok etter en nedgang ved forrige valg.

For det andre blir Danmark blåere enn før. Tom Jensen i Berlingske skriver:

"I 2005 stemte kun 43,8 procent af vælgerne på de nationalt baserede, blå partier. I 2009 var det 44,2 procent – i går var det 48,2 procent. Tallene sløres lidt af deltagelsen af diverse lokallister rundt omkring, men ser man bort fra dem, fik blå bloks partier i går faktisk det bedste kommunale valg i nyere tid."

For det tredje har Danmark i motsetning til Norge fortsatt en levende venstreside til venstre for sosialdemokratiet. Den er til og med revolusjonær. SVs danske søsterparti SF har hatt samme sørgelige effekt av å delta i en rødgrønn regjering som SV fikk i Norge, men enda raskere, og fikk bare 5,6 prosent av stemmene nå, mot 14,5 prosent sist. Til gjengjeld har Enhedslisten enda lenger til venstre klart å vinne på å være utenfor den rødgrønne regjeringsprosjektet. Tom Jensen skriver:

"I Aarhus fik EL således hver tiende stemme, men det slog dog ikke københavnerne, hvor hver femte fremmødte vælger i går meldte sig under revolutionens fane. Hvilket egentlig er ganske opsigtsvækkende. (...) Hos mange synes der ikke længere at være nogen barriere for at støtte et parti, som i sit principprogram hylder den uundgåelige socialistiske revolution og vil fratage folk den private ejendomsret. Det havde ingen vist troet for fem år siden."

Akkurat her er jeg ikke så sikker på om Danmark står for noen europeisk trend. Det virker som om det er en tyngre nordisk og nord-europeisk trend at det er nokså dødt på fløyen til venstre for sosialdemokratiet, tross finanskrise og at det er Danmark som skiller seg ut.

For det fjerde har vi nok en gang sett at det ikke er lurt å offentliggjøre valgdagsmålinger før valglokalene stenger. De er ofte feil, noe særlig Danmarks Radio opplevde denne gangen. Nå viser det seg at den første valgdagsmålingen de offentliggjorde kl 15 var basert på bare 160 velgere. Disse første målingene viste et at Venstre var større enn Socialdemokraterne, noe som ikke var riktig, men det fikk den konsekvens at Helle Thorning erkjente et større nederlag tidlig på kvelden enn det var grunnlag for. Det er surt for en partileder. Her blir det nok strammet kraftig inn på danske mediers mulighet til å offentliggjøre målinger før neste valg.

Rødgrønn nedtur i Danmark

Berlingske barometer

De skandinaviske landene er ikke like, men vi har noen interessante fellestrekk når det gjelder partimønster og politiske blokker. Selv om de politiske vindene ikke alltid blåser samme vei samtidig i Norge, Sverige og Danmark, er det ofte lett å kjenne igjen sakene som fører partier sammen og konfliktene som skaper slitasje.

For tiden er det i alle tre land en kamp mellom en variant av en rødgrønn koalisjon og et sentrum-høyre alternativ. I både Norge og Danmark er det nå rødgrønn regjering og uavklart hvilke borgerlige partier som vil overta hvis de vinner neste valg. I Sverige har det vært borgerlig regjering siden 2006 og det er uavklart hvilke rødgrønne partier som vil overta hvis de vinner valget om et år.

Sett med norske øyne er det interessant å se på hva som har skjedd i Danmark etter at landet, etter tre borgerlige valgseire på rad, fikk en rødgrønn regjering i 2011. Den har et meget knapt flertall bak seg i Folketinget og er ledet av et sosialdemokratisk parti som med 24,8 prosent gjorde sitt dårligste valg siden 1905. Også SF, søsterpartiet til norske SV, gjorde et svakt valg.

En forskjell mellom de rødgrønne i Danmark og Norge er at Danmark ikke har flertallsregjering. Enhedslisten, partiet som samler kommunister og venstresosialister ytterst til venstre, fikk hele 6,7 prosent ved valget i 2011 og er en del av et rødgrønt flertall i folketinget, men valgte å ikke delta i regjeringen. Med i regjeringen er derimot Radikale Venstre, et sosialliberalt parti som også gjorde et godt valg. De tre partiene som gikk sammen i regjering hadde en oppslutning på 43,5 prosent på valgdagen.

Hvordan har så denne nokså sprikende koalisjonen klart seg i sine første to år med makten? Ikke særlig godt skal vi tro meningsmålingene. I det Berlingske barometeret i juni kan vi se at den rødgrønne blokken har 43,4 prosent oppslutning, mens de borgerlige har 56,6 prosent. Omtrent som i Norge med andre ord, men styrkeforholdet mellom partiene på venstresiden er ikke helt som i Norge. I Danmark har Socialdemokraterne falt videre nedover og har nå 17,7 prosent, det svakeste på 110 år.

SF har det ikke lettere. De har gjennomlevd en mer eller mindre sammenhengende krise i to år, med skifte av flere statsråder, partilederavgang, åpen strid rundt valget av ny partileder og et generelt og vedvarende internt bråk. De er nå nede i 4,9 prosent, mens noen målinger har vist en oppslutning på nivå med det dårligste valgresultatet i partiets historie. Radikale Venstre holder seg derimot på respektable 8,5 prosent. Og venstresidens vinnere er stadig Enhedslisten som nå nesten har doblet oppslutningen siden valget og klatret til 12,3 prosent. Med det har Enhetslisten blitt Danmarks 4. største parti på målingene, ikke veldig langt bak Socialdemokraterne og Dansk Folkeparti.

På borgerlig side ligner Danmark mer på situasjonen i Norge. Det store liberal-konservative partiet Venstre har 30,8 prosent, mens det mer populistiske og innvandringskritiske Dansk Folkeparti har 15,7 prosent oppslutning. I tillegg har Danmark et lite konservativt parti som har 4,5 prosent og et liberalt parti (Liberal Alliance) som har 5,1 prosent. Til sammen gir dette et solid utgangspunkt. Valgoppslutningen til de tre rødgrønne partiene i regjering på 43,5 prosent har krympet til 31,1 prosent. Det er fortsatt to år til det er valg i Danmark, og mye kan skje, men det blir åpenbart en veldig tung oppoverbakke for det rødgrønne prosjektet.

Gammel Dansk blir norsk

Etter at konkurransemyndighetene i Danmark og Tyskland har sagt sitt, har vin- og spritprodusenten Arcus fått kjøpe opp De Danske Spritfabrikker med tilhørende merkevarer Aalborg Akvavit, Brøndums, Gammel Dansk og Malteserkreuz. Prisen er omlag 755 millioner kroner og selger er Pernod Ricard, en annen utenlandsk bedrift, så utenlandsk eierskap er man i grunnen vant til å ha.

Det at Gammel Dansk blir norsk er selvfølgelig en nyhet som kan være til oppmuntring for patriotiske nordmenn, så nettavisen E24 har hatt et stort forsideoppslag (bildet til venstre) om saken i dag. Men i ettermiddag endret de plutselig overskriften til "Nå har Gammel Dansk blitt Svorsk". Det kan jo virke som den nordiske stedsansen har sviktet i løpet av dagen når man ikke kan fastslå om noe er norsk eller svensk, men dette tilfellet kan man ha en viss forståelse for usikkerheten.

Saken er den at Arkus, som som var en del av Vinmonopolet frem til midten av 90-tallet, er et ektefødt barn av EØS-avtalen. EU-reglene om monopoler og konkurranse førte til at Arcus måtte skilles ut i 1996. I 1998 vedtok Stortinget også å privatisere Arcus-gruppen. Og i 2005 kjøpe det svenske børsnoterte private equity-selskapet Ratos 83 prosent av aksjene i Arcus-gruppen, noe som i sin tid første til store medieoppslag om at akevitten ble flagget ut av Norge.

Er så Arcus norsk, svensk - eller kanskje svorsk, slik E24 antyder? Ratos, den store eieren, er definitivt svensk, med et stort innslag av familieeierskap. Men det at eierne er fra utlandet betyr ikke at et selskap slutter å være norsk hvis hovedkontoret fortsatt er i Norge og de løpende operasjonelle og strategiske beslutningene tas i Norge, selv om styrets sammensetning naturligvis også avspeiler eierskapet. Arcus har hovedkontor og produksjonslokaler på Gjelleråsen, i Nittedal kommune. Det burde sånn sett være innenfor rammen av det korrekte å skryte av at Aalborg Akavitt og Gammel Dansk er norsk.

Danmarks kraftbalanse i sanntid

Lenke til dansk kraftbalanse i sanntid

Tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av ulike data i sanntid skaper noen spennende muligheter. Man kan for eksempel visualisere ulike størrelser og sammenhenger, tilrettelagt for data- eller mobilskjermer, og vise hvordan ting henger sammen, på en pedagogisk måte. Slik for eksempel nettstedet flightradar24.com viser hvor alle rutefly i verden som er i luften befinner seg akkurat nå.

Et annet spennende eksempel jeg kom over er en flashapplikasjon som viser import, eksport og produksjon av elektrisk kraft i Danmark, i sanntid. Den finnes på nettstedet Energinet.dk, nettstedet til selskapet som opererer den statlige gass- og elektrisitetsinfrastrukturen i Danmark, og er eid av Energiministeriet. Bildet til venstre er et utklipp, men ved å klikke på lenken under kommer man til applikasjonen.

Jeg ble gjort oppmerksom på nettsiden da en av de jeg følger på Twitter en ettermiddag for et par uker siden hadde sett at produksjonen av vindkraft i Danmark var høyere enn elektrisitetsforbruket. Det er jo en interessant nyhet. Men det må ha blåst mye den dagen, for nå i ettermiddag, 14. oktober 2012, da klippet over ble tatt, var det bare litt over 460 megawatt elektrisitet av et forbruk på i underkant av 3800 megawatt totalt som var vindkraft, Det utgjorde omkring 12 prosent.

Jeg tror at nettopp slike komplekse ting som energisystemer, der utfordringene varierer med temperatur, vind, ukedag og tidspunkt på dagen, egner seg godt for slike pedagogiske ikt-baserte verktøy. Det å bygge ut et nasjonalt energisystem handler dessuten om svært store investeringer, og ofte om store naturinngrep også. Da er det en utvilsomt en fordel om problemstillingene er best mulig forstått både av de som skal ta beslutningene og av befolkningen ellers.

En annen og fremtidig versjon av samme type app vil forhåpentligvis også kunne fortelle deg hvordan ditt eget private elektrisitetsforbruk ser ut i sanntid, og ikke bare hva som har skjedd siden sist du leste av måleren. Da vil man ha masse nyttig kunnskap man kan bruke når man skal investere i smarte og mer miljøvennlige løsninger.

Danmark frigir sitt "digitale råstoff"

Gode grunddata til alle

For å redusere offentlige utgifter og stimulere til innovasjon og verdiskaping, har det danske Finansministeriet lagt fram en ny strategi for å samordne og tilgjengeliggjøre offentlige grunndata. Hele dokumentet kan leses her. Med grunndata mener de blant annet adresser, eiendomsdata, virksomhetsdata og geografiske data, inkludert kartdata. Dokumentet sier dette om visjonen:

"Visionen er, at grunddata skal være den offentlige sektors fælles forvaltningsgrundlag af høj kvalitet, der effektivt opdateres ét sted og anvendes af alle – også af private virksomheder. Frie grunddata vil være til gavn for både den offentlige sektors effektivitet og for innovationen og værdiskabelsen i hele samfundet. Med grunddata som et nyt digitalt råstof kan der udvikles kommercielle produkter og skabes bedre offentlig information og service, som vil lede til større indsigt og kunne styrke demokratiet."

Som en ser argumenteres det både med offentlig sektors kvalitet og effektivitet, borgernes innsyn, demokrati, og mulighetene for innovasjon og verdiskaping i privat sektor. Jeg har sans for formuleringen om at offentlige grunndata er et slags "digitalt råstoff" som brukes i til å skape verdier i form av nye og innovative tjenester. I dette ligger det at bedriftene må tjene pengene sine selv, men tilgang til offentlige grunndata kan muliggjøre nye tjenester som ellers ikke ville blitt realisert.

Dokumentet inneholder også noen interessante regnestykker som prøver å beregne hva den økonomiske effekten av samordning og frigjøring av data er De beregner at gevinsten i offentlig sektor etterhvert vil bli i underkant av 300 millioner kroner i året og gevinsten i privat sektor vil bli 500 millioner i året, til sammen 800 millioner kroner. For å oppnå dette må det investeres og samordnes, og man er enige om at myndighetene skal gjøre dette gjennom en felles bevilgning i stedet for at hver enkelt etat skal drive sin egen databutikk.

Noe av det mest interessante med den nye danske strategien for digitalisering er at det er finansministeren som står bak, i tett samspill med næringsministeren og kommunesektoren. Jeg tror det ville hjulpet om det også i Norge var slik at Finansdepartementet stilte seg i spissen for denne type tverrgående effektiviseringstiltak i staten, og ikke overlater et så viktig politikkområde til et svakt fornyingsdepartement. Det danske dokumentet nevner også noen interessante erfaringer som er gjort i andre land. Om Finland skriver de:

"Virksomhedernes vækst er 15 % højere i lande, hvor offentlige geografiske data gives frit eller sælges til stærkt nedsatte priser. Det viser en finsk undersøgelse, der omfatter ca. 14.000 små og mellemstore virksomheder i 15 lande i årene 2000-2007. Vel at mærke virksomheder inden for brancher, der typisk er afhængige af adgang til offentlige kort- og geografiske data – som enten brugere eller udviklere af kommercielle produkter baseret på offentlige data."

De viser også til en undersøkelse som ble gjort etter at Australia valgte å frigjøre offentlige data, inkludert kartdata:

"I begyndelsen af dette årtusinde frikøbte de australske myndigheder kort- og geodata, så de var til fri afbenyttelse for alle. Fem år efter frikøbet blev de pågældende datasæt hentet 20 gange så ofte som før. Og i 2011 blev de direkte samlede, årlige nettogevinster ved aftalen skønnet til mindst 150 millioner danske kroner. Alene for de digitale landkort anslås samfundsgevinsten at være 25 millioner kroner om året."

Jeg vil tro at disse gevinstene vil kunne bli enda større i årene som kommer. I løpet av de siste årene har vi fått en "app-økonomi", i form av gründere og og utviklingsmiljøer som, med forholdsvis små kapitalbehov, lager programvare til nettbrett og smarttelefoner. For disse bedriftene kan fri tilgang til offentlige grunndata være selve forutsetningen for å sette igang med å lage en ny tjeneste. 

Sosialdemokratisk nedtur i Norden

Politiken: Siste meningsmålinger i Danmark

Arbeiderpartiets sosialdemokratiske søsterpartier sliter kraftig i alle våre naboland. Problemene ser ut til å ramme sosialdemokratene uavhengig om de er i regjering eller i opposisjon. Partier til venstre for sosialdemokratene ser ikke ut vil å tjene på dette, de har for tiden minst like store problemer som sosialdemokratene har.

I Finland var det første runde i presidentvalget søndag. Den konservative kandidaten Sauli Niinistö fikk 37 prosent av stemmene og er stor favoritt til å vinne i andre runde. Kampen om å gå videre til andre runde stod mellom den grønne kandidaten Pekka Havisto og Centern sin kandidat, superveteran og euromotstander Paavo Väyrynen, der Havisto fikk litt flere stemmer og gikk videre. I Finland har det vært sosialdemokratisk president sammenhengende helt siden 1982, men nå fikk tidligere statsminister Paavo Lipponen bare 6,7 prosent av stemmene og kom på en katastrofalt svak 5. plass.

I Sverige har det nå vært borgerlig regjering siden 2006 etter to borgerlige valgseire, men i stedet for å utnytte finanskrisen til å vinne oppslutning for en annen politikk, har sosialdemokratene gått fra krise til krise og kastet to partiledere. I helgen måtte Håkan Juholt gå av, en mann som neppe burde vært partileder i det hele tatt. Ved siste valg i 2010 hadde de to store partiene 30 prosent oppslutning hver og for sosialdemokratene var dette det dårligste resultatet siden 1911. I følge Aftonbladets siste måling for noen dager siden har sosialdemokratene bare 23,6 prosent. Moderaterna har 32,2 prosent.

Aller mest interessant er kanskje utviklingen i Danmark der sosialdemokratene fikk regjeringsmakten og statsministeren etter valget i 2011, riktignok etter å ha gjort sitt dårligste valg siden 1905, med 24,8 prosent. De siste meningsmålingene (grafen over) viser at blå blokk har en solid ledelse på rundt ti prosentpoeng over rød blokk og at sosialdemokratene bare har 21,6 prosent oppslutning. Venstre har 34,6 prosent. Man må vel si at den rød-grønne regjeringen har hatt en svært tøff start, og særlig SF har hatt et møte med de politiske realitetene i regjering som har har vært brutal.

Siste brøler var da SFs parlamentariske leder plutselig ville endre navnet på Kirkeministeriet til Ministeriet for Livsanskuelser. Tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen raser fordi regjeringen nå argumenterer mot å innføre en skatt på internasjonale finanstransaksjoner. Skatteminister Thor Möger Pedersen fra SF får ros fra den konservative tankesmien Cepos, noe han neppe er særlig glad for, fordi han har lagt fram en skattereform som skal gjøre det mer lønnsomt å arbeide, mens den ikke gjør noe for å omfordele til de fattigste. Og SFs partileder Willy Søvndal blir kritisert for alt mulig, for eksempel at han ikke kan knyte slips og at han snakker en veldig spesiell variant av engelsk, i hvert fall til å være utenriksminister. I øyeblikket er det slik at SFs problemer også ser ut til å ramme sosialdemokratene, begge partier har tapt siden valget.

Interessant nok sliter også Labour i Storbritannia med oppslutning selv om de nå er i opposisjon til en konservativ-liberal koalisjonsregjering som gjennomfører ganske store kutt i offentlige budsjetter. I UK har nå de konservative 41 prosent, mens Labour har 36 prosent i følge siste meningsmåling fra YouGov. Det ville gitt rent konservativt flertall. Ed Milibands lederperiode har vært alt annet enn lykkelig for partiet. Nå er det bare et lite mindretall av partiets egne velgere som sier at de tror han kan bli en god statsminister.

Norge er i denne sammenhengen et annerledesland. Siste målinger i Norge gir AP en oppslutning på omlag 34 prosent, noe som er svært høyt i forhold til våre naboland. Også her er det borgerlig ledelse på meningsmålingene for tiden. men såpass knapp at alt er mulig ved valget om et og et halvt år.

Krevende for ny dansk regjering

Arbeidsbetingelsene til den nye danske regjeringen under ledelse av Helle Thorning.Schmidt blir meget vanskelige og kan få den rødgrønne regjeringen i Norge til  å se ut som det rene teselskap i sammenligning. Rød blokk fikk bare 50,3 prosent til sammen, et knappest mulig flertall, og er avhengig av støtte fra fire partier for å få igjennom saker. Det er flere ting man kan bekymre seg over midt oppe i all jubelen:

For det første har Socialdemokratene gjort et dårlig valg. Ja, ikke bare litt dårlig, de har faktisk fått sitt dårligste valgresultat siden 1905, med 24,8 prosent. Hovedmotstander Venstre gikk frem ved valget og ble større enn Socialdemokratene denne gangen. Når det likevel ble et skifte var det på grunn av endringer i andre partiers oppslutning, ikke egen framgang.

For det andre har også samarbeidspartner SF gjort et dårlig valg. En oppslutning på 9,2 prosent er en tilbakegang på hele 3,8 prosentpoeng. Det jubles selvsagt over at det blir ny regjering og at SF skal delta i denne, for første gang side det røde kabinet i 1966-67, men tilbakegang er uansett en smertefull start på regjeringsdeltagelse. Situasjonen minner om den SV i Norge opplevde da de fikk 8,8 prosent da de gikk til valg på at de skulle delta i en rødgrønn regjering i 2005, en tilbakegang på 3,7 prosent fra 2001. Og SV har som kjent holdt ut i regjering med AP, men gått tilbake ved hvert eneste valg siden.

For det tredje er de to hovedpartnerne avhengig av støtte fra to samarbeidspartnere med svært ulike politikk, det sosialliberale Radikale Venstre og det sterkt venstreorienterte Enhedslisten. Begge er vinnere ved valget og begge vil kreve mye. Men de vil helt forskjellige ting. Sannsynligvis vil Helle Thorning-Schmidt ønske seg Radikale Venstre inn i regjeringen, det er fornuftig langsiktig strategi å samarbeide med sentrum. Men det kan bil vanskelig dersom Enhedslisten skal få gjennomslag for noen av sine hovedsaker. Enhedslisten kan vel best sammenlignes med paritet Rødt i Norge, og er ikke et parti det skal bli lett å få til et seriøst samarbeid med. Ingen ønsker Enhedslisten inn i regjering, heller ikke dem selv, så noen flertallsregjering blir det ikke. Det blir en mindretallsregjering av S+SF eller S+RV+SF. Denne mindretallsregjeringen kan ganske raskt bli nødt til å prøve å få til et samarbeid også med noen av de borgerlige partier i Folketinget.

For det fjerde har man en situasjon med et "dobbelt flertall", der det er flertall for en regjering med Helle Thorning-Schmidt som statsminister, men der Radikale Venstre samtidig er med på en avtale om deler av den økonomiske politikken, et kriseforlik, sammen med de borgerlige partiene. Dette flertallet vil kutte i en del velferdsytelser og har et annet opplegg for å håndtere krisen enn S og SF. Dersom det blir en varig situasjon at Radikale Venstre støtter venstresiden i de fleste spørsmål , men de borgerlige partiene i den økonomiske politikken, blir det ikke helt enkelt å styre Danmark.

I tillegg til alle disse interne samarbeidsutfordringene er det ikke så helt enkle ytre rammebetingelser heller. Den pågående euro-krisen skaper stor bekymring, Danmarks økonomi er mye mer sårbar enn den norske i forhold til Tysklands og EUs håndtering av gjeldskrisen i Sør Europa. Det blir spennende tider i Danmark.

Jevnt mellom blokkene i Danmark

I Danmark har de rødgrønne vært foran på meningsmålingene gjennom hele den korte valgkampen, og i morgen er det valg. Og det er kanskje ikke så rart om de vinner, det ble tross alt borgerlig i 2001, 2005 og 2007 i Danmark. Fire blå på rad ville være nokså utypisk Norden. Dessuten har finanskrisen rammet Danmark hardt. Men de siste menings-målingene viser at det har jevnet seg ut, og at det kan bli en spennende valgnatt likevel.

Denne tvilen kan man for eksempel se i nettutgaven til Berlingske Tidene i dag som et sted slår fast at Rød blok vinder i morgen. Og et annet sted skriver de om Blå blok i heftig sluttspurt.

Det litt merkelige med danske meningsmålinger er at alle byråene ser ut til å være helt enige om tallene. Alle dagens målinger sier at de røde får mellom 51 og 52 prosent. De borgerlige får mellom 48 og 49 prosent. Og da vinner de rødgrønne med noen få mandater. Skulle valgdagsmålingene i morgen kveld vise det samme vil alle, både medier og partiledere, konkludere med en gang slik man pleier. Her i Norge ville politikerne, i hvert fall når det er så jevnt, kreve å få reelle resultater inn før man peker ut vinneren. Men så har vi heller ikke meningsmålere som er så enige. Det blir spennende å se om de har truffet.

Hvem er det så som seiler opp som vinnere og tapere i det danske valget? For Socialdemokraterne handler det ganske enkelt om å vinne regjeringsmakt. Partiet ligger med 25 prosent langt under den oppslutningen Arbeiderpartiet har i Norge og gjør det i følge målingene marginalt dårligere enn ved valget for fire år siden. En valgseier er derfor avhengig av at andre på rød side gjør det godt. Den viktigste av disse er SF som i likhet med SV, sitt norske søsterparti, periodevis gjør det godt på målinger mellom valg, men ofte faller når det virkelig gjelder. Oppslutningen nå er rundt 10 prosent, en tilbakegang i forhold til 2007. Og S+SF kan med 35 prosent til sammen ikke danne regjering uten støtte fra to andre og svært forskjellige partier for å lykkes:

Det ene er Radikale Venstre, et radikalt og sosialliberalt sentrumsparti som for tiden har plassert seg selv som en del av den rødgrønne blokken. På nettsidene er de dagen før valget mest opptatt av å fortelle at de vil ta oppgjør med "blokkpolitikken". Med 10 prosent er partiet på vei opp. Det andre partiet som må støtte det rødgrønne prosjektet, og som også har bra medvind, er Enhedslisten. Et parti som definerer seg på ytterste venstre fløy, vil avskaffe kapitalismen, og inkluderer gamle kommunister av både Stalin- og Mao-varianten. Enhedslisten er mest mot EU i dansk politkk, Radikale Venstre er mest for. I dag har Enhedslisten fire medlemmer av Folketinget, men målingene nå viser at de kan få 6 prosent og 11 mandater, slik at de vil være en maktfaktor i et rødgrønt samarbeid.

Borgerlig side i Danmark ligger bak på målingene, men klarer seg forbausende bra med tanke på at Anders Fogh Rasmussen er erstattet med Lars Løkke som statsminister, de har sittet med makten i ti år og de har ledet landet under en finanskrise som har rammet Danmark ganske hardt. Og partiet Venstre, som er statsministerens parti og klart størst på borgerlig side, klarer seg godt. I følge målingene er det bare en liten tilbakegang fra forrige valg. Det Konservative Folkeparti er hardere rammet av regjeringsdeltagelsen, og har nå rundt 6 prosent på målingene. Men det kompenseres delvis ved at Liberal Alliance, et klassisk liberalt parti som kom inn i Folketinget for første gang for fire år siden, gjør det godt og ligger på 5-6 prosent. Disse tre ansvarlige borgerlige partiene kan ikke håpe på flertall til sammen, de er i beste fall avhengig av støtte fra Dansk Folkeparti i Folketinget dersom det skal være mulig å danne regjering. Slik det også har vært i inneværende periode.

Mens det norske valget ga de ansvarlige partiene fremgang, er det ytterfløyene som vokser i Danmark. Dansk Folkeparti på høyresiden har 12 prosent. Og på ytre venstre fløy har summen av SF og Enhedslisten kommet opp i over 15 prosent. Danmark må ha verdensrekord i antall liberale partier. De finnes i både sosialliberale og andre varianter, på begge sider av midtstreken i politikken, og er sikkert et uttrykk for at Danmark er et liberalt samfunn.  Men dersom noen av dem skal i regjering må de samarbeide, om ikke i regjering så i hvert fall i Folketinget, med de mest illiberale kreftene, enten i Dansk Folkeparti eller i Enhedslisten.