mandag 10. september 2018

Fire måter å være internett-pessimist

På nettsiden til MIT Technology Review kan man finne en herlig analyse av diskusjonen mellom internett-optimister og internett-pessimister, og hvordan mange av tidligere tiders optimister i nyere tid har konvertert og blitt pessimister. Fire forskjellige varianter av pessimister, faktisk. Derfor heter artikkelen "The four ways that ex-internet idealists explain where it all went wrong".

Dette krever kanskje litt forklaring innledningsvis: På områder i samfunnet der det skjer store forandringer er det ofte ulike syn på om omstillingen er bra eller dårlig. Det finnes både optimister og pessimister. Slik er det også med digitalisering og internett. Knapt noen i historien var så optimistiske som internett-optimistene under dot.com tiden ved årtusenskiftet, noen år senere da iPhone og iPad ble lansert eller da sosiale medier skulle erstatte gamle medier. Eller som artikkelen også sier:

"21st-century digital evangelists had a lot in common with early Christians and Russian revolutionaries."

Det var liksom ikke grenser for hva teknologien skulle lede til av frihet og frigjøring fra blant annet gamle medier, gammel musikkindustri, gamle butikker og gamle politikere og myndigheter. Pessimistene bekymret for det stikk motsatte: At teknologien ville føre til mer overvåkning og kontroll, at de store plattformselskapene blir enda større enn de gamle industrikjempene. Og at internett lett kan bli et farlig våpen for både autoritære regimer og anonyme mobber.

Veldig lenge var det slik at internett-optimistene hadde et overtak. Men de siste årene har stemningen blitt litt annerledes. Mange av optimistene er blitt tvilere. Og noen har til og med konvertert, på samme måte som tidligere tiders kommunister eller medlemmer av religiøse sekter tok oppgjør med sin fortid. MIT Techology Reviews artikkel beskriver internett-konvertittene som "The Depressed Former Internet Optimists", forkortet til DFIO:

"All this has given rise to a new breed: the Depressed Former Internet Optimist (DFIO). Everything from public apologies by figures in the technology industry to informal chatter in conference hallways suggests it’s become very hard to find an internet Optimist in the old, classic vein. There are now only Optimists-in-retreat, Optimists-in-doubt, or Optimists-hedging-their-bets."

De frafalne internett-optimistene grupperer seg i fire nye grupperinger: puristene, de desillusjonerte, de håpefulle og revisjonistene. Puristene tror fortsatt på den opprinnelige ideen de alltid har trodd på, men mener at noen har stjålet og misbrukt den, litt som kommunister som mener at selv om det gikk galt i Sovjet så er kommunismen fortsatt er verdt å satse på i sin rendyrkede form. I deres verden er det kommersialisering og storkapital som har ødelagt internett. Artikkelen trekker også frem at:

"Purists want to launch the next great crusade and frequently talk about using blockchain for everything, breaking up the big tech firms, or putting an end to the scourge of advertising."

Andre gruppe er de desillusjonerte. De som etter hvert har kommet til at gullalderen egentlig aldri var noen gullalder likevel. Og som bruker sosiale media veldig aktivt for å forklare hvorfor sosiale medier ikke er bra for folk. Tredje gruppe er de håpefulle som tross tilbakeslagene mener det kan være lys i langt der borte i den andre enden av tunnelen, i form av at ungdommen forlater Facebook og finner et bedre verktøy, eller ved at noen et eller annet sted i verden akkurat nå bruker teknologi til å gjøre noe som virkelig er bra for samfunnet og demokratiet - og som vi alle kan lære av.

Og til slutt har vi revisjonistene. De som innrømmer at alle wikiene og crowdfundingen og "long tail"-effektene kanskje ikke ble helt som de håpet, at Twitter ikke ble fremtidens folkeopplysnings- og dialogarena, men som likevel insisterer på at det ikke var visjonene det var noe galt med, men at de undervurderte at det kreves mye mer hardt arbeid, og kanskje mer regulering også, for å oppnå målene.

Artikkelforfatteren er for øvrig Tim Hwang som leder the Ethics and Governance of AI Initiative, som er det samarbeidsprogram mellom MIT Media Lab og Harvards Berkman Klein Center. Her er lenke til artikkelen.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar