Sykefravær: Sesong- og influensajustert

Sykefravær koster. Både for den enkelte, for virksomheter i privat og i offentlig sektor, og for skattebetalerne. Derfor er det viktig å få flere raskere tilbake i jobb, helt eller delvis. Og det er viktig å ha en best mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal diskutere hva de riktige tiltakene er.

Men hvor høyt er egentlig sykefraværet i Norge og hvordan har det utviklet seg? Hvordan er forholdet mellom det korte egenmeldte fraværet og det lengre legemeldte fraværet? Og er det forskjeller mellom kjønn, landsdeler og næringer når det gjelder hvor høyt sykefraværet er?

Disse spørsmålene finnes det gode svar på, De finner man i de kvartalsvise statistikkene fra Statistisk sentralbyrå om sykefraværet i Norge.  Den siste kom for noen dager siden og går frem til 2. kvartal 2018. Tallene er sesongjustert i den forstand at de fanger opp at det er forskjell på sykefravær de ulike kvartalene, både fordi sykdom erfaringsmessig på grunn av vær og klima er litt ulik fordelt gjennom året og fordi noen kvartaler har flere feriedager enn andre. Dessuten er statistikken influensajustert i den forstand at den korrigerer for større influensaepidemier.

Sykefraværet i arbeidslivet i Norge var på 6,2 prosent, et tall som er litt lavere enn det har vært de siste årene. SSB skriver:

"Sykefraværet i 2. kvartal 2018 var på 6,2 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Dermed fortsetter nedgangen fra forrige kvartal.(...) IA-avtalen trådte første gang i kraft fra 2. kvartal 2001. En av de viktigste målsettingene med avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Nedgangen i sykefravær siden inngåelsen av avtalen har vært på 13,3 prosent. Dette tallet er justert for effekten av overgangen til a-ordningen."

Det legemeldte fraværet i 2. kvartal var på 5,2 prosent mens det egenmeldte fraværet var på 0.9 prosent. Ser vi på forskjellen mellom menn og kvinner viser statistikken for siste kvartal at sykefraværet blant menn var 4,8 prosent, mens fraværet blant kvinnelige arbeidstakere var 7,9 prosent. Når det gjelder geografiske forskjeller på sykefraværet kan NAVs nettsider fortelle at:

"Oslo er fylket med det laveste sykefraværet på 4,1 prosent, fulgt av Rogaland med 4,4 prosent og Sogn og Fjordane 4,5 prosent. Nordland har landests høyeste sykefravær med 5,8 prosent, deretter følger Troms og Finnmark med 5,7 prosent."

Hva så med forskjellen på ulike sektorer og næringer? SSB har tall for det også. De ikke-sesongjusterte tallene viser at det har vært en merkbar nedgang i sykefraværet i helse- og sosialtjenester, men summen av det legemeldte og egenmeldte fraværet er likevel på 8,3 prosent. I transportnæringen er det på 6,4 prosent. I motsatt enda av skalaen er informasjon og kommunikasjon med 3,5 prosent, teknisk tjenesteyting med 3,7 prosent og finansnæringen med 3,9 prosent sykefravær.