Det er også viktig å være oppmerksom på at forliket, med noen viktige unntak, ikke gjelder skattenivået fremover. Det er noe partiene forsatt vil være uenige om. Det gjelder heller ikke avgiftssystemet, for eksempel hvordan energibruk eller forbruk skal beskattes. Enigheten om skattereformen gjelder først og fremst noen sentrale prinsipper for beskatning av personer og bedrifter, og da særlig skatt på inntekt, overskudd og ulike typer formue. Her er det mye som går i riktig retning:
For det første er det en skattereform som vil sørge for flere arbeidsplasser i Norge. Dette er hovedpoenget i skattereformen. Flere av endringene vil bidra til at norske bedrifter får en mer gunstig konkurransesituasjon og aller viktigste for å sikre dette er punkt 3 i avtalen som slår fast at selskapsskatten skal ned til 23 prosent, som er mer på linje med skattenivået i landene rundt oss. I skatteavtalen står det:
"Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland."
For det andre er dette en skattereform for å styrke privat eierskap i næringslivet. Hvor mye privat kapital som investeres i bedriftene er helt avgjørende for vår velstand. Derfor er det flere punkter i avtalen som berører skatt på eierskap, noe i form av konkrete endringer og noen temaer som skal utredes videre. Viktigst av disse er punkt 2 der det står at "arbeidende kapital" (aksjer og driftsmidler) skal få en verdsettingsrabatt på 20 prosent slik at det blir større likebehandling mellom privat eierskap i næringsliv og i eiendom. Dessuten er det et spennende punkt 17 om å stimulere privatpersoner til å spare langsiktig i aksjer:
"Regjeringen bes foreslå en ordning med for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende."
For det tredje betyr skattereformen en større grad av likebehandling av norske og utenlandske eiere. Den nevnte verdsettingsrabatten bidrar til dette, fordi utenlandske eiere ikke betaler formuesskatt, men også punkt 1 som sier at utbytteskatten skal holdes på dagens nivå, slik at skatteregning for lavere selskapsskatt for bedrifter eid av utlendinger ikke sendes til norske eiere. Her er også punkt 7 viktig. Der heter det at skjermingsrenten som regulerer hvor stort utbytte som kan tas ut skattefritt av eierne i dag er satt for lavt og må økes. Siden bare norske eiere betaler utbytteskatt betyr også dette større likebehandling. Punktet lyder slik:
"Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes."
For det fjerde erkjennes det at gründere har særlig utfordringer med formuesskatten, Avtalen ber regjeringen vurdere en rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon fordi formuesverdien erfaringsmessig kan sprette i været, og utløse en høy skatt, selv om bedriften ikke går med overskudd.
For det femte blir det en skattemessig likebehandling mellom finansnæringen og andre næringer ved at også finansnæringen skal betale noe som tilsvarer merverdiavgift. Andre tjenestenæringer har betalt merverdiavgift siden 2001. Punkt 6 i avtalen slår fast at det skal innføres en ny skatt på finansielle tjenester.
For det sjette erkjenner avtalen at det er noen problemene med dagens formuesskatt, som det skal jobbes videre med å finne bedre løsninger på. I punkt 4 bes regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med en vurdering av problemer knyttet til at eiere i dag må betale formuesskatt selv om bedriften går med underskudd eller har store likviditetsutfordringer. Punktet lyder:
"Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formueskatten."
Og for de syvende handler flere av punktene om tiltak for å unngå uønsket skattetilpasning, både for avdekke direkte ulovligheter som hvitvasking og skatteunndragelse, men også avdekke om det er slik at noen bedrifter utnytter gråsoner og hull ved å tilpasse seg på en uønsket måte. Hvis det for eksempel er slik at utenlandske bedrifter betaler mindre skatt en norske bedrifter som driver med samme type virksomhet i Norge, behøver det ikke være ulovlig, men det er definitivt ikke spesielt smart om vi lager dårligere rammevilkår for norske bedrifter i Norge enn for utenlandske.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar