Industrien og kommunene

Lenke til innlegget

Det er ikke så ofte eksportindustrien kaster seg inn i diskusjonen om norsk kommunestruktur. De pleier å overlate debatten til kommunepolitikere og interessegrupper som er opptatt av helt andre saker. Det gjør at kommunedebatter handler mye om offentlige velferdstjenester og samferdsel, svært viktige saker naturligvis, men lite om rammevilkår for næringslivet eller om fremtidens arbeidsplasser i privat sektor.

Derfor var det gledelig å se at Sverre Narvesen og Christopher Braaten har kastet seg inn i debatten om en sammenslåing mellom Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten med et leserinnlegg i Oppland Arbeiderblad rett før de skal ta stilling til saken i kommunestyrene, Innlegget heter "Med de tre kommunene samlet vil vi få en kraftig nasjonal stemme". 

Som henholdsvis leder og styreleder i NCE Raufoss, næringsklyngesatsingen på Raufoss for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon, med bedrifter med 5000 ansatte som omsetter for 6 milliarder kroner i året, i  all hovedsak som eksport.til hele verden, er dette sentrale industrifolk i regionen. De to industrilederne tar utgangspunkt i det utdannings- og forskningsmiljøet på Gjøvik allerede har lykkes med, i samspill med industrien, og slår fast at man har lykkes med svært mye, men ikke kan leve bare av det som er oppnådd før. Regionen må posisjonere seg for det som skal skje videre:

"Kvaliteten på Høgskolen i Gjøvik innebar at Norges ledende universitet ville fusjonere med oss. Gjøvik er blitt universitetsby! Landets ledende forskningsstiftelse har flyttet betydelig aktivitet fra Trondheim til Raufoss. Det er en sammenheng. Industri, forskning og utdanning vevd tett sammen skaper solid plattform for vekst og utvikling. Vi har fått til mye. Men ingen vinner i morgen på laubær vunnet i går. Vi må beholde evnen og viljen til endring og omstilling. Gjennom å samle de tre kommunene vil vi skape en kraftfull region som ikke bare vil fremstå mer attraktiv for industrien og næringslivet. En større og sterkere kommune vil få en kraftig stemme i den nasjonale omstillingen Norge er inne i. Mandag kan vi selv ta grep for å ta steg ut av skyggen innlandet oppleves å ligge i og posisjonere oss som landets omstillingsmotor."

Jeg er veldig enig i denne måten å tenke på når man vurderer fremtidens administrative grenser. Næringslivets behov for effektive planprosesser, offentlige tjenestetilbud for ansatte og gode transportløsninger for både varer og mennesker stiller krav til offentlig sektor. I dag skaper kommunegrenser og fylkesgrenser ofte hindringer for raske og gode beslutningsprosesser som legger forholdene til rette.

For bare noen uker siden, i forbindelse med et åpent møte om kommunereformen, hadde jeg gleden av å besøke Raufoss industripark, stedet der disse avanserte eksportbedriftene holder til. Jeg besøkte en stor internasjonal bedrift som produserer støtfangere og andre bildeler til noen av verdens største bilprodusenter. De er best i verden på det de gjør og eksporterer til både Europa, USA og Asia. Nå går det så bra, med lav kronekurs og høy etterspørsel, at de vurderer ut utvide med en ny produksjonslinje. Det vil kreve at de tar i bruk et nytt bygg i industriparken. Men da må de veldig hvilken kommune dette nye bygget skal være i. I dag er det slik at kommunegrensen mellom Gjøvik kommune og Vestre Toten kommune går tvers igjennom Raufoss Industripark, inne i Raufoss tettsted. Det virker ikke spesielt rasjonelt.

Det hender noen innvender at det er så lange avstander i Norge at vi ikke bør endre så mye på kommunestrukturen. Det er i hvert fall ikke tilfelle her. Det tar 12 minutter å kjøre mellom rådhuset i Gjøvik og rådhuset i Vestre Toten kommune på Raufoss. Min oldefar het Kasper Kvam og jobbet i melkefabrikken på Kapp (jeg blogget om det her) i Østre Toten kommune. Fra Kapp til Gjøvik er det 14 kilometer. Fra Kapp til Raufoss er det 17 kilometer. Utgangspunktet burde være det beste for å få til bedre ting sammen enn de får til hver for seg.